Høysensitivitet og dating.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å høre litt om andres erfaringer som høysensitive og gjerne empater om hvordan dere håndterer det å date. Selv er jeg høysensitiv og har mye dårlig erfaring med dating. Jeg er ekstremt var for andres sinnsstemninger, trenger en del forutsigbarhet og takler "spill" veldig dårlig. Jeg er veldig åpen og ærlig, så liker jeg virkelig en mann, klarer jeg ikke trekke meg nok tilbake, skape spenning, og gi han den jakten visstnok mange menn trenger tror jeg. Jeg kan fort kjenne på meg hvis det er noe som ikke er helt som det skal, både når man er sammen og når man er fra hverandre. Som regel stemmer jo denne "følelsen" viser det seg til slutt. Hvordan klare å "skru av" underveis? Problemet mitt er i og for seg ikke at han trekker seg unna, men den ekstreme uroen jeg kan kjenne i forkant hvis en mann trekker seg unna, selv om alt tilsynelatende har vært fint. Akkurat som at jeg merker at nå kommer han til å trekke seg vekk, ikke ta kontakt på en stund, et eller annet kommer til å skje.Jeg kan også kjenne hvis det er noe som skurrer. Magefølelsen. Virker som at mange andre klarer fint å bare drite i det, fokusere på noe annet. Det klarer ikke jeg.

Anonymkode: 66e9e...99d

[Tingelinge]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsker å høre litt om andres erfaringer som høysensitive og gjerne empater om hvordan dere håndterer det å date. Selv er jeg høysensitiv og har mye dårlig erfaring med dating. Jeg er ekstremt var for andres sinnsstemninger, trenger en del forutsigbarhet og takler "spill" veldig dårlig. Jeg er veldig åpen og ærlig, så liker jeg virkelig en mann, klarer jeg ikke trekke meg nok tilbake, skape spenning, og gi han den jakten visstnok mange menn trenger tror jeg. Jeg kan fort kjenne på meg hvis det er noe som ikke er helt som det skal, både når man er sammen og når man er fra hverandre. Som regel stemmer jo denne "følelsen" viser det seg til slutt. Hvordan klare å "skru av" underveis? Problemet mitt er i og for seg ikke at han trekker seg unna, men den ekstreme uroen jeg kan kjenne i forkant hvis en mann trekker seg unna, selv om alt tilsynelatende har vært fint. Akkurat som at jeg merker at nå kommer han til å trekke seg vekk, ikke ta kontakt på en stund, et eller annet kommer til å skje.Jeg kan også kjenne hvis det er noe som skurrer. Magefølelsen. Virker som at mange andre klarer fint å bare drite i det, fokusere på noe annet. Det klarer ikke jeg.

Anonymkode: 66e9e...99d

Sånn er jeg også, og har alltid vært sånn. Men jeg har funnet ut at den magefølelsen er min venn, og at den vil meg bare vel! ❤️ Da jeg møtte han som ble min samboer og nå er min ex, bestemte jeg meg for å "skru av" underveis som du sier. Jeg bagatelliserte magefølelsen og overså mange ting som alltid har vært røde flagg for meg.

Jeg klarte på et vis å sette på bremsene også, for å gi ham "jakten", og jeg stilte tydelige krav for en gangs skyld. Hvis jeg følte uro for at han skulle trekke seg litt unna, så trakk jeg meg også unna.

Det fungerte forsåvidt. Vi ble til slutt samboere, og jeg ble utsatt for psykisk vold i 2 år... Viste seg at magefølelsen stemte i starten. Jeg tror ikke alle menn er like opptatte av den jakten. Det er nok mest dem som bare tenner på det de ikke kan få. Like greit å luke dem ut i startfasen, enn å oppdage det når de allerede har fått deg og fortsatt jakter bak ryggen din tenker jeg ☺️

 

[AnonymBruker]

Tingelinge skrev (23 minutter siden):

Sånn er jeg også, og har alltid vært sånn. Men jeg har funnet ut at den magefølelsen er min venn, og at den vil meg bare vel! ❤️ Da jeg møtte han som ble min samboer og nå er min ex, bestemte jeg meg for å "skru av" underveis som du sier. Jeg bagatelliserte magefølelsen og overså mange ting som alltid har vært røde flagg for meg.

Jeg klarte på et vis å sette på bremsene også, for å gi ham "jakten", og jeg stilte tydelige krav for en gangs skyld. Hvis jeg følte uro for at han skulle trekke seg litt unna, så trakk jeg meg også unna.

Det fungerte forsåvidt. Vi ble til slutt samboere, og jeg ble utsatt for psykisk vold i 2 år... Viste seg at magefølelsen stemte i starten. Jeg tror ikke alle menn er like opptatte av den jakten. Det er nok mest dem som bare tenner på det de ikke kan få. Like greit å luke dem ut i startfasen, enn å oppdage det når de allerede har fått deg og fortsatt jakter bak ryggen din tenker jeg ☺️

 

Takk for et utfyllende svar🙌Det er jo som du sier at magefølelsen er jo egentlig ens venn. Jeg deler din erfaring med psykisk vold i en tidligere relasjon, og har tenkt mange ganger at det er den dårlige erfaringen, som gjør meg ekstra var. Men samtidig kan jeg kjenne ekstremt dårlige vibber rundt enelte andre mennesker også, som ikke nødvendigvis står meg nær. Pluss alt det andre som kjennetegner en høysensitiv person. Får fysiske reaksjoner som stiv nakke, hodepine og hjertebank rundt enkelte mennesker og egentlig bare det å gå inn et rom med dårlige vibber. 

Så det handlet kanskje i bunn og grunn om å stole på de følelsene man får rundt andre mennesker, og spesielt i datingsituasjoner. Jeg har det med å bagatellisere røde flagg og dårlig magefølelse fordi jeg vet jeg er ekstremt følsom og velger så langt det går, å overse det.

Takk for svar❤️

Anonymkode: 66e9e...99d

[AnonymBruker]

Jeg er som deg og jeg synes også det er sinnsykt vanskelig.
Tankekjør og emosjonellt kaos hver eneste gang. Derfor prøver jeg alltid å holde tilbake følelser så lenge som mulig. Og når høysensitiviteten tar over - så trener jeg. Lange turer i skog og mark eller harde økter på treningssenteret.
Pleier også ha dialoger med meg selv der jeg rasjonaliserer med følelses-versjonen av meg selv.  Rett og slett stabilisere meg selv. Sette ord på tanker og følelser. Fører mye dagbok.

Akkurat nå sliter jeg med at jeg har fått følelser for en jeg ikke egentlig hadde sansen for. Jeg kjente han ikke var helt bra for meg helt fra starten av. Likte han ikke helt heller. Nå har han avvist meg, til en viss grad. Og jeg burde jo vært mere "care" og litt sånn "good riddance", men i stedet er jeg helt på bunnen. Mistet mye vekt, sliter med å sove, masse hodepine, svetter masse. Det ble så mye tyngre enn jeg hadde trodd.

Tror jeg fra nå av må være MYE mer var på hvilke menn jeg velger å date. Lytte til magefølelsen som det ble nevnt tidligere i denne tråden. Man må ikke glemme at vi høysensitive ofte har en utmerket intuisjon. Og den bør vi lytte til.

Anonymkode: 4e465...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg er som deg og jeg synes også det er sinnsykt vanskelig.
Tankekjør og emosjonellt kaos hver eneste gang. Derfor prøver jeg alltid å holde tilbake følelser så lenge som mulig. Og når høysensitiviteten tar over - så trener jeg. Lange turer i skog og mark eller harde økter på treningssenteret.
Pleier også ha dialoger med meg selv der jeg rasjonaliserer med følelses-versjonen av meg selv.  Rett og slett stabilisere meg selv. Sette ord på tanker og følelser. Fører mye dagbok.

Akkurat nå sliter jeg med at jeg har fått følelser for en jeg ikke egentlig hadde sansen for. Jeg kjente han ikke var helt bra for meg helt fra starten av. Likte han ikke helt heller. Nå har han avvist meg, til en viss grad. Og jeg burde jo vært mere "care" og litt sånn "good riddance", men i stedet er jeg helt på bunnen. Mistet mye vekt, sliter med å sove, masse hodepine, svetter masse. Det ble så mye tyngre enn jeg hadde trodd.

Tror jeg fra nå av må være MYE mer var på hvilke menn jeg velger å date. Lytte til magefølelsen som det ble nevnt tidligere i denne tråden. Man må ikke glemme at vi høysensitive ofte har en utmerket intuisjon. Og den bør vi lytte til.

Anonymkode: 4e465...dfb

Kan jeg spørre på hvilken måte du klarer å holde tilbake følelsene? Tenker hvis man dater noen over en liten stund, man er kanskje intime og deler fine stunder og opplevelser, overnatter. For meg, som er trådstarter her, finner det helt kav umulig og holde igjen følelser og tro meg, jeg har prøvd noen ganger! Nå er jeg også bygd opp sånn at jeg ikke klarer å være intim med noen jeg ikke finner tiltrekkende, og klarer igrunn ikke være "nær" i det hele tatt en jeg ikke kjenner en connection med. Det må for meg være en sterk kjemi mentalt og fysisk for at jeg skal date noen over tid og da slipper jeg heller ikke unna følelser.. 

Anonymkode: 66e9e...99d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ønsker å høre litt om andres erfaringer som høysensitive og gjerne empater om hvordan dere håndterer det å date. Selv er jeg høysensitiv og har mye dårlig erfaring med dating. Jeg er ekstremt var for andres sinnsstemninger, trenger en del forutsigbarhet og takler "spill" veldig dårlig. Jeg er veldig åpen og ærlig, så liker jeg virkelig en mann, klarer jeg ikke trekke meg nok tilbake, skape spenning, og gi han den jakten visstnok mange menn trenger tror jeg. Jeg kan fort kjenne på meg hvis det er noe som ikke er helt som det skal, både når man er sammen og når man er fra hverandre. Som regel stemmer jo denne "følelsen" viser det seg til slutt. Hvordan klare å "skru av" underveis? Problemet mitt er i og for seg ikke at han trekker seg unna, men den ekstreme uroen jeg kan kjenne i forkant hvis en mann trekker seg unna, selv om alt tilsynelatende har vært fint. Akkurat som at jeg merker at nå kommer han til å trekke seg vekk, ikke ta kontakt på en stund, et eller annet kommer til å skje.Jeg kan også kjenne hvis det er noe som skurrer. Magefølelsen. Virker som at mange andre klarer fint å bare drite i det, fokusere på noe annet. Det klarer ikke jeg.

Anonymkode: 66e9e...99d

Fordi jeg er så tunet inn på andres følelser  merker jeg med én gang om de driver med bullshit, prøver å prate meg etter munnen etc.

Fordi jeg vet at jeg trenger forutsigbarhet, og åpenhet, hjelper det meg til å ikke gi masse 2.sjanser. Det kan være de er flotte folk, men det hjelper ikke om de ikke viser de kvalitetene. 

Jeg har satt strenge regler for meg selv, feks jeg tar aldri folk tilbake, uansett. Det hjelper med å bufre ønskene om å alltid forstå den andre. 

Vil ikke akkurat si at jeg driter i det om den andre er vag, men jeg lager rett og slett en deal med meg selv. A la "om du ikke hører fra ham på ei uke, er relasjonen over", "om han ikke tar ansvar i denne krangelen, går du ". Jeg tror jeg blir tydelig for andre også, gjennom det jeg utlyser. 

Dater nå en mann som sa den første uka at han hater spill. Og det har han i hovedsak holdt. Men han er veldig selvstendig og jeg må iblant minne meg selv på at uro ikke er farlig og at å presse på fra avstand som regel får motsatt effekt enn man ønsker. 

Anonymkode: bf61e...2c5

[Skriblerinna]

Er det høysensitiviteten som kludrer det til for deg, eller kan du ha engstelig tilknytningsstil? Søk på anxious attachment og les deg opp litt. Jeg syns det kan høres ut som dette. Men det kan være jeg tar feil:)

 

alt godt! 

[AnonymBruker]

Prøv å vær mann med dette problemet og litt sosial angst, da kan man egentlig bare gi opp dating med engang. Dere kvinner har i hvert fall en sjanse til tross for dette, hvis dere er attraktive  nok! Kvinner er mye verre på å bedømme oss via kroppsspråk osv. en motsatt. Vi må jo alltid fremstå som selvsikre og "sterke".

Anonymkode: 7f824...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv å vær mann med dette problemet og litt sosial angst, da kan man egentlig bare gi opp dating med engang. Dere kvinner har i hvert fall en sjanse til tross for dette, hvis dere er attraktive  nok! Kvinner er mye verre på å bedømme oss via kroppsspråk osv. en motsatt. Vi må jo alltid fremstå som selvsikre og "sterke".

Anonymkode: 7f824...ca5

Neida. Han jeg dater er hverken selvsikker eller "sterk". Jeg er selvsikker nok for oss begge.

Anonymkode: bf61e...2c5

[AnonymBruker]

Betegner meg ikke som høysensitiv, men faller inn under "kategorien" ut fra hva du skriver og syns ikke du skal skru av noe som helst. 

Det dummeste jeg har gjort når jeg har deitet har vært å forsøke å være noen andre, eller akseptere noe jeg ikke egentlig vil. Jeg er som deg veldig "på" når jeg faktisk liker noen, men har opplevd at det bør man ikke være for da spiller man ikke riktig og bla bla. Da jeg møtte nåværende samboer var det plutselig ok å være på og like, for han var helt lik som meg, og det var så herlig, men også helt merkelig. Vi har et veldig godt forholdt, og det føles så bra at jeg kunne være ærlig og tro med alle følelsene fra starten av. 

Mitt råd er å ikke skru av noe som helst, men bare være deg slik du er, og vente til du finner den som er rett for akkurat deg! 

Anonymkode: 5f7b2...f5d

[AnonymBruker]

Empater? Nye ordet for så selvsentrert at en tror en har svaret på hva alle føler og tror fordi en for konfliktsky til å faktisk spørre.

Sjekk her for mer info om empater 

 

 

Anonymkode: 2f170...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan jeg spørre på hvilken måte du klarer å holde tilbake følelsene? Tenker hvis man dater noen over en liten stund, man er kanskje intime og deler fine stunder og opplevelser, overnatter. For meg, som er trådstarter her, finner det helt kav umulig og holde igjen følelser og tro meg, jeg har prøvd noen ganger! Nå er jeg også bygd opp sånn at jeg ikke klarer å være intim med noen jeg ikke finner tiltrekkende, og klarer igrunn ikke være "nær" i det hele tatt en jeg ikke kjenner en connection med. Det må for meg være en sterk kjemi mentalt og fysisk for at jeg skal date noen over tid og da slipper jeg heller ikke unna følelser.. 

Anonymkode: 66e9e...99d

Vel... jeg holder igjen følelser lenge nok til at jeg klarer å få et tydeligere bilde av hvem han er, slik at jeg ikke går videre til stadie 2 og 3, som er det du beskriver. Sex og intimitet. Klart man får følelser da. Og det burde man vel ikke legge lokk på? Men... Ja, jeg vet ikke hvordan man skal takle den biten. Det er hardt. Men kanskje bare minne en selv på at man kjenner ihvertfall at man lever! Det er alltid noe å lære i det vonde og komplekse, om seg selv og andre.

Synes også det var et godt råd fra AB #6, om å sette spilleregler for seg selv. Lage sine egne trygghetsrammer. Mulig jeg prøver det selv fra og med nå...

Anonymkode: 4e465...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Empater? Nye ordet for så selvsentrert at en tror en har svaret på hva alle føler og tror fordi en for konfliktsky til å faktisk spørre.

Sjekk her for mer info om empater 

 

 

Anonymkode: 2f170...33b

Det å være en empat, eller et empatisk individ, er rake motsetningen til en narssisist, som aldeles ikke eier empati. De fleste med empati har ikke behov for å "skryte" av det og presser heller ikke andre til å fortelle om sine innerste tanker og følelser. Den linken du kommer med her, er rett og slett hvordan en narssisist opererer til det fulle, gjerne en sårbar narssisist. Ikke en med empati.

Anonymkode: 66e9e...99d