«Men elsker du han?»

[AnonymBruker]

Jeg har slitt i parforholdet med samboer en stund. Mest fordi jeg er forelsket i en kollega. Dette har nå vart i snart et år, og er alvorlig. Jeg luftet meg for en venninne i går, og hun spurte: «Men elsker du samboer da? Aldri, virkelig elsker?»

Jeg klarte ikke å svare. Jeg visste ikke. Etter en stund, konkluderte jeg med at «joda, kanskje, han er jo grei nok.»

Er det godt nok? Jeg klarte ikke å umiddelbart svare JA. Betyr det egentlig nei, at jeg ikke ELSKER han?

Anonymkode: 68d50...b89

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns ikke det høres ut som du elsker samboeren din. Men om du føler nok til å ville kjempe for forholdet er det bare du som kan svare på.

Anonymkode: ebcc8...a1a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor, men jeg har ikke lyst til å kjempe for oss heller, selv om vi har alt sammen. Barn og hus og hele pakka. Av en eller annen grunn vil jeg ikke klemme, kysse, sitte inntil, selv om jeg vet at konsekvensene av at jeg ikke gjør det, er at han stikker. Det er så dumt!

Anonymkode: 68d50...b89

[Snok1]

Jeg har vært deg. Du elsker ikke samboeren din. 

Situasjonen din vil ikke bli bedre, uavhengig av om du er forelsket i kollega eller ikke.

Forelskelsen er symptomet, mangel på kjærlighet i forholdet er lidelsen.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (6 minutter siden):

Jeg har vært deg. Du elsker ikke samboeren din. 

Situasjonen din vil ikke bli bedre, uavhengig av om du er forelsket i kollega eller ikke.

Forelskelsen er symptomet, mangel på kjærlighet i forholdet er lidelsen.

Dro du? Hvordan tok han det? Barna? Ble det bra etterpå? Angret du på at du ikke kjempet?

Anonymkode: 68d50...b89

[Snok1]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dro du? Hvordan tok han det? Barna? Ble det bra etterpå? Angret du på at du ikke kjempet?

Anonymkode: 68d50...b89

Jeg dro. Hun tok det ikke bra, men tok på seg voksenfjeset. 

Barna er voksne og har det bra, selv om de fikk noen tilleggserfaringer tidlig i livet.

Mitt liv ble vesentlig bedre. Alle fikk  et liv som ikke passet inn i den heteronormative A4-forstadsstereotypen, men som likevel ble vesentlig bedre enn et liv i et hus dominert av et dysfunksjonelt og kjærlighetsløst forhold.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (23 minutter siden):

Jeg dro. Hun tok det ikke bra, men tok på seg voksenfjeset. 

Barna er voksne og har det bra, selv om de fikk noen tilleggserfaringer tidlig i livet.

Mitt liv ble vesentlig bedre. Alle fikk  et liv som ikke passet inn i den heteronormative A4-forstadsstereotypen, men som likevel ble vesentlig bedre enn et liv i et hus dominert av et dysfunksjonelt og kjærlighetsløst forhold.

Takk for svar. Hos oss tror jeg barna ikke lider noen nød i form av at faren og jeg ikke viser noen form for kjærlighet for hverandre i hverdagen. Eller, det er i det minste det jeg innbiller meg. Kanskje de likevel merker det? 
 

Selv er jeg vokst opp med en mor og far som levde slik jeg lever. Jeg kan huske én gang at jeg så de ga hverandre en klem. Én gang. Mulig jeg selv er farget av det. Jeg vet ikke om noe annet. Trist da, hvis det er slik mine egne barn vokser opp og tror det er sånn det skal være. Og trist hvis de selv kommer i den situasjonen når de blir voksne…

Anonymkode: 68d50...b89

[Snok1]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. Hos oss tror jeg barna ikke lider noen nød i form av at faren og jeg ikke viser noen form for kjærlighet for hverandre i hverdagen. Eller, det er i det minste det jeg innbiller meg. Kanskje de likevel merker det? 
 

Selv er jeg vokst opp med en mor og far som levde slik jeg lever. Jeg kan huske én gang at jeg så de ga hverandre en klem. Én gang. Mulig jeg selv er farget av det. Jeg vet ikke om noe annet. Trist da, hvis det er slik mine egne barn vokser opp og tror det er sånn det skal være. Og trist hvis de selv kommer i den situasjonen når de blir voksne…

Anonymkode: 68d50...b89

Ser du at du skaper et hjem som er slik som det hjemmet du vokset opp i.

Jeg skal ikke fortelle deg at det er feil, men jeg tror det er bra for deg selv om du gjør deg noen tanker om hvorvidt det er dette du ønsker for dine barn.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (20 minutter siden):

Ser du at du skaper et hjem som er slik som det hjemmet du vokset opp i.

Jeg skal ikke fortelle deg at det er feil, men jeg tror det er bra for deg selv om du gjør deg noen tanker om hvorvidt det er dette du ønsker for dine barn.

Du har helt rett. Jeg har fått noe å tenke på. Takk.

Anonymkode: 68d50...b89

[Snok1]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har helt rett. Jeg har fått noe å tenke på. Takk.

Anonymkode: 68d50...b89

Bare hyggelig og lykke til. ☺️

[Blåjojo]

Jeg hadde det også sånn. Fikk kontakt med en gammel flamme via fb, og satt plutselig der og var dødsforelsket i han igjen. 
Valgte å bryte med samboer, og av div. årsaker ble det ikke noe mellom min gamle flamme og meg igjen. Men jeg tenker at bare det at man faktisk kan bli forelsket i noen andre betyr at man ikke elsker samboer nok. 

[AnonymBruker]

Var forholdet dårlig og kjærlighetsløst også før denne forelskelsen? Utover de typiske småbarnsårene. Eller føltes det brått slik etterhvert som du falt for en annen? 

Hverdagen blir litt grå etterhvert, og man tar ektefellen som en selvfølge. Så dukker det opp noe spennende, og hormonene herjer, da svartmaler man gjerne det hjemme litt ekstra. 

Jeg ble. Og så snart jeg klarte å snu fokus, og prioritere mannen igjen, innså jeg at jeg virkelig elsket han. Og vi har hatt det helt fantastisk sammen etterpå, fant på mange måter tilbake til den forelskelsen vi hadde i 20-årene. 

 

Anonymkode: 7e9be...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var forholdet dårlig og kjærlighetsløst også før denne forelskelsen? Utover de typiske småbarnsårene. Eller føltes det brått slik etterhvert som du falt for en annen? 

Hverdagen blir litt grå etterhvert, og man tar ektefellen som en selvfølge. Så dukker det opp noe spennende, og hormonene herjer, da svartmaler man gjerne det hjemme litt ekstra. 

Jeg ble. Og så snart jeg klarte å snu fokus, og prioritere mannen igjen, innså jeg at jeg virkelig elsket han. Og vi har hatt det helt fantastisk sammen etterpå, fant på mange måter tilbake til den forelskelsen vi hadde i 20-årene. 

 

Anonymkode: 7e9be...0ce

Ja, det var nok det, men jeg så det ikke før forelskelsen som kom kastet på meg tidlig i vinter. Jeg kan huske nøyaktig hvor jeg var og hvilken dato det skjedde. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av mine snart førti år. 
Når det kommer til samboer, hadde jeg vel egentlig innfunnet meg med at slik ble livet, og det kunne vært langt værre. Men da jeg så ble hodestups forelsket, begynte jeg å tenke. Så spurte min venninne om jeg elsket han, og nå innser jeg at jeg kanskje ikke gjør det. Han er ok, men jeg tror ikke jeg elsker han slik han fortjener å bli elsket. 
 

Anonymkode: 68d50...b89