Fortsette som FF når det ikke ble noe mer?

[AnonymBruker]

Har holdt på med en i snart to år. Det har vært et slit, for å være ærlig. Han har vært usikker på hva han vil, mens jeg har vært tydelig på at jeg ser etter noe seriøst som etterhvert kan lede til familie osv. Hans usikkerhet har gjort at jeg hele veien har ønsket å avslutte. Han har ment at vi bør kunne være friends with benefits. Jeg ønsket ikke dette, men ga til slutt etter. Da viste han tydelig at han ikke var så interessert i den delen som har med vennskap å gjøre. Vi har aldri i løpet av de to årene truffet hverandre uten å ha sex. Det virket som om det kostet han ekstremt mye å skulle vurdere å gjøre noe annet med meg enn sex/kveld hjemme. Han har venner av begge kjønn som han treffer og finner på ting med omtrent daglig. Men hver gang jeg har foreslått at vi gjør noe sammen er han for sliten.

Til slutt ble jeg svært bestemt på at vi MÅTTE avslutte. Da snudde han og sa seg villig til å forsøke forhold, men at han fortsatt var usikker på barn. Til info er han i midten av førtiårene, jeg i midten av trettiårene. Da var jeg imidlertid så lei av konstant avvisning og å være sisteprioritet som venn, at jeg endelig fikk til å bryte kontakten fullstendig. Nå har vi tatt opp tråden litt igjen, etter en måned uten kontakt. Han er tilbake på å ønske vennskap (+sex). Den lille perioden vi har pratet nå merker jeg at han har blitt enda mer kald, avvisende, uhøflig, osv. Regner med at dette endrer seg når han etterhvert blir kåt, og da blir det en liten bølge med intens interesse, høflighet og engasjement før han går tilbake til sur uhøflighet. 

Jeg ser jo egentlig mens jeg skriver dette at det er helt koko å skulle forvente vennskap her. For min del er det nok bedre å bruke tiden og energien min på andre. Men samtidig har det vært perioder hvor vi har stått hverandre nært (over telefonen), og det føles slemt å skulle gå tilbake til blokkering. Han har aldri respektert at jeg har villet bryte, så blokkering har vist seg å være eneste løsning. Ellers blir det fort 3-10 samtaler om dagen og 20+ meldinger. Dvs. nå virker det som om han har mistet helt piffen. Det kan gå dager uten at han ringer, hvilket er uvant, men gjør at jeg tenker at vennskap kanskje kunne fungert. Evt at vi er "bekjente". Jeg er jo glad i fyren, og skulle egentlig ønske.. jeg vet ikke hva. Men ihvertfall ikke denne situasjonen. Samtidig er jeg redd for å "kaste bort" ennå mer tid på en mann som ikke er interessert.

Anonymkode: 2d19a...aa2

[Sacramone]

Du kaster bort livet ditt på han her. Det er ikke det du vil høre, men han player deg til han finner noe bedre å drive med.

Du lar han gjøre det.

Han kommer aldri til å behandle deg bedre, fordi du viser han at du ikke har grenser, og at han kan behandle deg som han føler for.

Jeg hadde gått og aldri sett meg tilbake. Og det er det eneste rådet jeg kan gi. 

[Pelle1358]

For menn er det mindre krav til en som en møter for sex enn en en vil være i forhold med. Dessverre. Bruk kreftene på en annen.

m50

[Magnifique]

Kutt han ut. Han kommer aldri til å forandre seg, dessverre. Han vet at du gir etter når han kommer tilbake, slik at han kan sno deg rundt lillefingeren. Vis han den andre fingeren nå!  
 

Du fortjener noen som virkelig vil ha deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har holdt på med en i snart to år. Det har vært et slit, for å være ærlig. Han har vært usikker på hva han vil, mens jeg har vært tydelig på at jeg ser etter noe seriøst som etterhvert kan lede til familie osv. Hans usikkerhet har gjort at jeg hele veien har ønsket å avslutte. Han har ment at vi bør kunne være friends with benefits. Jeg ønsket ikke dette, men ga til slutt etter. Da viste han tydelig at han ikke var så interessert i den delen som har med vennskap å gjøre. Vi har aldri i løpet av de to årene truffet hverandre uten å ha sex. Det virket som om det kostet han ekstremt mye å skulle vurdere å gjøre noe annet med meg enn sex/kveld hjemme. Han har venner av begge kjønn som han treffer og finner på ting med omtrent daglig. Men hver gang jeg har foreslått at vi gjør noe sammen er han for sliten.

Til slutt ble jeg svært bestemt på at vi MÅTTE avslutte. Da snudde han og sa seg villig til å forsøke forhold, men at han fortsatt var usikker på barn. Til info er han i midten av førtiårene, jeg i midten av trettiårene. Da var jeg imidlertid så lei av konstant avvisning og å være sisteprioritet som venn, at jeg endelig fikk til å bryte kontakten fullstendig. Nå har vi tatt opp tråden litt igjen, etter en måned uten kontakt. Han er tilbake på å ønske vennskap (+sex). Den lille perioden vi har pratet nå merker jeg at han har blitt enda mer kald, avvisende, uhøflig, osv. Regner med at dette endrer seg når han etterhvert blir kåt, og da blir det en liten bølge med intens interesse, høflighet og engasjement før han går tilbake til sur uhøflighet. 

Jeg ser jo egentlig mens jeg skriver dette at det er helt koko å skulle forvente vennskap her. For min del er det nok bedre å bruke tiden og energien min på andre. Men samtidig har det vært perioder hvor vi har stått hverandre nært (over telefonen), og det føles slemt å skulle gå tilbake til blokkering. Han har aldri respektert at jeg har villet bryte, så blokkering har vist seg å være eneste løsning. Ellers blir det fort 3-10 samtaler om dagen og 20+ meldinger. Dvs. nå virker det som om han har mistet helt piffen. Det kan gå dager uten at han ringer, hvilket er uvant, men gjør at jeg tenker at vennskap kanskje kunne fungert. Evt at vi er "bekjente". Jeg er jo glad i fyren, og skulle egentlig ønske.. jeg vet ikke hva. Men ihvertfall ikke denne situasjonen. Samtidig er jeg redd for å "kaste bort" ennå mer tid på en mann som ikke er interessert.

Anonymkode: 2d19a...aa2

Forstår deg godt er litt der selv. Fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å bryte. Samtidig er det rett det alle skriver over her at man bør komme seg vekk.  Du har min forståelse. Vært enklere om den andre part brøt. 

Anonymkode: bb54a...020

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også at det er vanskelig å bryte, men det er nok det beste. Ta med deg at noen elsker å ha sex med deg👌🏼

Anonymkode: bb05c...1df

[AnonymBruker]

Han vil ha kjærestefordeler i hemmelighet, altså sex og kos, men være singel og tilgjengelig for andre. 

Anonymkode: fb113...f6f

[AnonymBruker]

Du skriver at du ønsker deg familie(!), noe seriøst. Hvordan skal du finne en som ønsker det samme som deg hvis du holdes opptatt med han her? Han kaster bort tiden din! Ikke søl bort mer av den, du har allerede tullet bort 2 år på han. Du har ikke tid til å miste.

Anonymkode: ecf57...982

[AnonymBruker]

Btw, ingen seriøs potensiell familiefar vil ha deg om han finner ut at du holder på med FF mens du dater. Gjør det ryddig.

Anonymkode: ecf57...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han vil ha kjærestefordeler i hemmelighet, altså sex og kos, men være singel og tilgjengelig for andre. 

Anonymkode: fb113...f6f

Hva er egentlig kjærestefordeler? 

En kvinnes vagina? Er det annet som dere definerer som kjærestefordeler? 

For min erfaring er at med å være singel så får man oftere vagina, man slipper oftere drama, slipper mas, sparer uendelig med penger, mer fri til å gjøre hva man vil når man vil det. 

Anonymkode: 56cef...19c

[AnonymBruker]

Finn noe ekte, kjøp heller en vibrator om det er så vanskelig

Anonymkode: 75a38...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 7.33):

Har holdt på med en i snart to år. Det har vært et slit, for å være ærlig. Han har vært usikker på hva han vil, mens jeg har vært tydelig på at jeg ser etter noe seriøst som etterhvert kan lede til familie osv. Hans usikkerhet har gjort at jeg hele veien har ønsket å avslutte. Han har ment at vi bør kunne være friends with benefits. Jeg ønsket ikke dette, men ga til slutt etter. Da viste han tydelig at han ikke var så interessert i den delen som har med vennskap å gjøre. Vi har aldri i løpet av de to årene truffet hverandre uten å ha sex. Det virket som om det kostet han ekstremt mye å skulle vurdere å gjøre noe annet med meg enn sex/kveld hjemme. Han har venner av begge kjønn som han treffer og finner på ting med omtrent daglig. Men hver gang jeg har foreslått at vi gjør noe sammen er han for sliten.

Til slutt ble jeg svært bestemt på at vi MÅTTE avslutte. Da snudde han og sa seg villig til å forsøke forhold, men at han fortsatt var usikker på barn. Til info er han i midten av førtiårene, jeg i midten av trettiårene. Da var jeg imidlertid så lei av konstant avvisning og å være sisteprioritet som venn, at jeg endelig fikk til å bryte kontakten fullstendig. Nå har vi tatt opp tråden litt igjen, etter en måned uten kontakt. Han er tilbake på å ønske vennskap (+sex). Den lille perioden vi har pratet nå merker jeg at han har blitt enda mer kald, avvisende, uhøflig, osv. Regner med at dette endrer seg når han etterhvert blir kåt, og da blir det en liten bølge med intens interesse, høflighet og engasjement før han går tilbake til sur uhøflighet. 

Jeg ser jo egentlig mens jeg skriver dette at det er helt koko å skulle forvente vennskap her. For min del er det nok bedre å bruke tiden og energien min på andre. Men samtidig har det vært perioder hvor vi har stått hverandre nært (over telefonen), og det føles slemt å skulle gå tilbake til blokkering. Han har aldri respektert at jeg har villet bryte, så blokkering har vist seg å være eneste løsning. Ellers blir det fort 3-10 samtaler om dagen og 20+ meldinger. Dvs. nå virker det som om han har mistet helt piffen. Det kan gå dager uten at han ringer, hvilket er uvant, men gjør at jeg tenker at vennskap kanskje kunne fungert. Evt at vi er "bekjente". Jeg er jo glad i fyren, og skulle egentlig ønske.. jeg vet ikke hva. Men ihvertfall ikke denne situasjonen. Samtidig er jeg redd for å "kaste bort" ennå mer tid på en mann som ikke er interessert.

Anonymkode: 2d19a...aa2

En uhøflig mann?? Nei takk, dump han, du kan få andre dagers kjønnssykdommer og!!

Anonymkode: 6ae2a...c1f

[Gjest Karamelis]

Det er lurt for deg å avslutte før han dumper deg for ei han vil ha et ekte forhold med. Så slipper du unna med ikke alt for store sår på selvfølelsen din. 

[AnonymBruker]

NEI!!!! Du må ikke fortsette med dette. Jeg snakker av dyrekjøpt erfaring. Har hatt et slikt forhold selv og det ødela meg nesten helt. Kjenner meg så igjen i det. Plutselig var han varm og "på" og neste gang så var det så vidt han orket å formulere en setning til meg. Følte meg så utrolig dum i ettertid når jeg brøyt ut av det. Hvor mye jeg hadde funnet meg i, ikke stilt noen krav, kun danset etter hans pipe. Han visste ingenting om hvor mye jeg led oppi alt sammen. Og nå skammer jeg meg over hele opplegget. Kommer aldri til å gå inn i et slikt forhold igjen. Jeg brukte mange måneder på å klare å riste det av meg, det var skremmende hvordan det fortærte meg. Og når jeg kikker tilbake så ser jeg jo hvor feil og urettferdig alt var. Han gjorde lite/ingenting av anstrengelser for å møte meg. Jeg som ikke har bil engang tok alltid bryet med å komme...turde aldri å spørre om å bli hentet, var livredd for å sette krav som ville skyve han vekk fra meg. Klarte nesten aldri å spise i hans selskap...var alltid på tilbudssiden. Seksuelt strakk jeg meg langt for å please hans lyster, men følte ikke at han ga noe særlig tilbake eller sørget for min nytelse. Likevel holdt jeg det gående...i nesten 2 år. Var besatt av han. Og det var alltid jeg som tok initiativ. Dagen jeg bestemte meg for å avslutte så slettet jeg han på sosiale medier. Han tok aldri kontakt med meg igjen. Så lite betydde jeg altså for han...Følte en eskortepike, bare at det var ingen fordeler for meg. Kun angst, redsel, tvil, sorg, skuffelse, skam....

Beklager det ble langt. Men når du er der du er nå, så er det ingenting du kan gjøre for å få det til å snu. "Min" FF var også veldig sjarmerende i starten, jeg følte meg som en gudinne. Men det varte ikke lenge. Han gav meg likevel noen oppturer med jevne mellomrom slik at jeg forble hekta. Som en rusmisbruker. 

Avslutt dette for evig og alltid.

Anonymkode: 985da...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

NEI!!!! Du må ikke fortsette med dette. Jeg snakker av dyrekjøpt erfaring. Har hatt et slikt forhold selv og det ødela meg nesten helt. Kjenner meg så igjen i det. Plutselig var han varm og "på" og neste gang så var det så vidt han orket å formulere en setning til meg. Følte meg så utrolig dum i ettertid når jeg brøyt ut av det. Hvor mye jeg hadde funnet meg i, ikke stilt noen krav, kun danset etter hans pipe. Han visste ingenting om hvor mye jeg led oppi alt sammen. Og nå skammer jeg meg over hele opplegget. Kommer aldri til å gå inn i et slikt forhold igjen. Jeg brukte mange måneder på å klare å riste det av meg, det var skremmende hvordan det fortærte meg. Og når jeg kikker tilbake så ser jeg jo hvor feil og urettferdig alt var. Han gjorde lite/ingenting av anstrengelser for å møte meg. Jeg som ikke har bil engang tok alltid bryet med å komme...turde aldri å spørre om å bli hentet, var livredd for å sette krav som ville skyve han vekk fra meg. Klarte nesten aldri å spise i hans selskap...var alltid på tilbudssiden. Seksuelt strakk jeg meg langt for å please hans lyster, men følte ikke at han ga noe særlig tilbake eller sørget for min nytelse. Likevel holdt jeg det gående...i nesten 2 år. Var besatt av han. Og det var alltid jeg som tok initiativ. Dagen jeg bestemte meg for å avslutte så slettet jeg han på sosiale medier. Han tok aldri kontakt med meg igjen. Så lite betydde jeg altså for han...Følte en eskortepike, bare at det var ingen fordeler for meg. Kun angst, redsel, tvil, sorg, skuffelse, skam....

Beklager det ble langt. Men når du er der du er nå, så er det ingenting du kan gjøre for å få det til å snu. "Min" FF var også veldig sjarmerende i starten, jeg følte meg som en gudinne. Men det varte ikke lenge. Han gav meg likevel noen oppturer med jevne mellomrom slik at jeg forble hekta. Som en rusmisbruker. 

Avslutt dette for evig og alltid.

Anonymkode: 985da...a2a

Enig! Har samme erfaring fra min ff. Ble bare en veldig stor sorg.

Anonymkode: fb113...f6f

[exictence]

Har lignende erfaring. Noe fantastisk, men enda mer sorg. Det var ikke verdt det i lengden. Ta en avslutning.