Gått på en skikkelig psykisk smell, OK å bare stikke til fjells?

[AnonymBruker]

Jeg har gått på en skikkelig psykisk smell, da mener jeg virkelig ille. Har hatt det tungt i lang tid, men latt det surre å gå. For to måneder siden tok jeg ett veldig dårlig livsvalg, med tanke på økonomi. Det var den utløsende årsaken, nå greier ikke jeg mer. Har gått søvnløs i 2 uker, spiser ikke og har rast ned i vekt. Nå greier jeg ikke mer. Måtte haste avgående til legevakten i forrige fordi jeg trodde jeg holdt på å få hjerteinfarkt, men der viste seg å være et angstanfall. Det var helt grusomt. Legen på legevakta ba meg ta kontakt med min fastlege snarest. Da jeg kom til fastlegen på fredag fikk jeg beskjed om at det var lange ventelister på å få psykisk helsehjelp, og at det eneste hun kunne tilby var en sykemelding og sovepiller. Det hjelper ingenting. Sovepillene gjør at jeg sovner, men bråvåkner med angst 3-4 timer senere og ligger våken resten av natta. Har riktignok bare tatt dem i to dager, men synes ikke de er til stor hjelp. Føler ingen hjelper meg og alt er svart. Må komme meg vekk! Hjemme kommer jeg ingen vei, min mann jobber mye og vi har ett lite barn sammen som er i barnehagealder. 
 

Jeg rådførte meg med min søster og nærmeste venninne, begge to rådførte meg til å komme meg vekk og ta en timeout i en uke. De foreslo yoga retreat på fjellet, der jeg legger igjen mobilen hjemme. Jeg tror absolutt ikke det løser alle problemer for meg, men det er verdt ett forsøk og jeg får forhåpentligvis koblet litt ut. Men samtidig blir det veldig feil ovenfor mann og barn at jeg bare stikker av fra alt ansvaret. Hva tenker dere er lurt å gjøre nå?

Anonymkode: 8f2be...e0f

[AnonymBruker]

En uke uten deg skal de nok klare, dersom du kommer tilbake med ny gnist? Verden faller ikke sammen for dem på en uke

Anonymkode: 519f8...f20

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal dra. Synes heller din mann bør ta sykemelding for å ta vare på deg i 4 dager eller en uke. 

Anonymkode: da206...1db

[AnonymBruker]

Nei, dette høres ikke bra ut med mindre du reiser opp dit med noen. 

Anonymkode: 42770...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har gått på en skikkelig psykisk smell, da mener jeg virkelig ille. Har hatt det tungt i lang tid, men latt det surre å gå. For to måneder siden tok jeg ett veldig dårlig livsvalg, med tanke på økonomi. Det var den utløsende årsaken, nå greier ikke jeg mer. Har gått søvnløs i 2 uker, spiser ikke og har rast ned i vekt. Nå greier jeg ikke mer. Måtte haste avgående til legevakten i forrige fordi jeg trodde jeg holdt på å få hjerteinfarkt, men der viste seg å være et angstanfall. Det var helt grusomt. Legen på legevakta ba meg ta kontakt med min fastlege snarest. Da jeg kom til fastlegen på fredag fikk jeg beskjed om at det var lange ventelister på å få psykisk helsehjelp, og at det eneste hun kunne tilby var en sykemelding og sovepiller. Det hjelper ingenting. Sovepillene gjør at jeg sovner, men bråvåkner med angst 3-4 timer senere og ligger våken resten av natta. Har riktignok bare tatt dem i to dager, men synes ikke de er til stor hjelp. Føler ingen hjelper meg og alt er svart. Må komme meg vekk! Hjemme kommer jeg ingen vei, min mann jobber mye og vi har ett lite barn sammen som er i barnehagealder. 
 

Jeg rådførte meg med min søster og nærmeste venninne, begge to rådførte meg til å komme meg vekk og ta en timeout i en uke. De foreslo yoga retreat på fjellet, der jeg legger igjen mobilen hjemme. Jeg tror absolutt ikke det løser alle problemer for meg, men det er verdt ett forsøk og jeg får forhåpentligvis koblet litt ut. Men samtidig blir det veldig feil ovenfor mann og barn at jeg bare stikker av fra alt ansvaret. Hva tenker dere er lurt å gjøre nå?

Anonymkode: 8f2be...e0f

Har vært igjennom nøyaktig det samme. Bruk 1 time på pusting og yoga på kveldene i to år. Så blir du frisk. Hver kveld. Uten unntak. 

Anonymkode: c71f4...791

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å få psykolog privat? Det koster penger, men det høres ut som du trenger hjelp snarest mulig. Tragisk at ventelistene på psykisk helsehjelp er så lange. Hvis du har mulighet begynner du der. Å reise vekk en ukes tid må vel være helt greit at du gjør, jeg regner med din mann forstår at du trenger å komme deg vekk litt. En uke uten deg må de klare. 
Jeg regner med du er sykemeldt? Bruk mye tid i naturen. Gå turer uten mobil. Få dagslys, det er viktig i forhold til søvnvansker. 
 

Hvis det er økonomien som tynger deg veldig, er det og hjelp å få i forhold til dette. Ta kontakt med en rådgiver i banken der du ber om et møte for å diskutere en eventuell løsning på problemet. Det er mye de kan hjelpe med som vi ikke alltid ser selv. F eks bare betale renter på lån en periode, eller andre tiltak som gjør at du klarer deg økonomisk. 
 

 

Anonymkode: dbb31...1d7

[Silva Pluvialis]

Det er skammelig at det offentlige psykiatritilbudet er så dårlig at til og med mødre i stor psykisk krise, med et lite barn å ta seg av, ikke hasteprioriteres for DPS eller annen psykisk hjelp. Har du vurdert å kontakte legevakten for å be om en akuttinnleggelse? Ellers kan du også kontakte kommunens psykiatritilbud. Og bruke fastlegen som samtalepartner mens du venter.

Endret 15. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Du burde reise ja. 

Anonymkode: 1785f...be3

[AnonymBruker]

Ikke reis alene. 

Anonymkode: a6421...f6a

[klarinetta]

Umulig å svare for andre, men om du kjenner at du ønsker dette, og at det kan  være bra for deg- så gjør det. Jeg har vært gjennom  helsekriser selv, med kroniske angstanfall og søvnløshet, man må rett og slett finne sin personlige vei gjennom det.

Om du ikke reiser så fins det massevis av fine guidete avslapningsvideoer på youtube. Yoga nidra. "Søvnhypnose". Legg deg alene på soverommet og hør på noe sånt i en times tid hver dag så roer fight/flight reaksjonen seg sakte men sikkert.  Dette ordner seg 🤍

Endret 15. oktober 2022 av klarinetta

[AnonymBruker]

Meld deg på luksusfellen!

Anonymkode: 0a0a5...a6a

[AnonymBruker]

Reis men du må ha med mobilen 

Anonymkode: 1627b...adc

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom noen tøffe episoder i mitt liv og det å reise vekk har vist seg å være noe av det beste for meg. Man får på en måte tingene på avstand og ser ting fra et annet perspektiv når man ikke befinner seg midt oppi dritten. Man ser nye ting, opplever nye ting, og plutselig blir ikke synet så bekmørkt og sort lengre. Det blir mer nyansert. Det hjelper ufattelig masse. Man kommer hjem med bedre fatteevne og litt sunnere mental innstilling. Problemene vil fortsatt være vanskelige å ta tak i, men man får en liten boost.

Synes du skal dra uten dårlig samvittighet. Du gjør det for å kunne håndtere situasjonen bedre, også for din egen families beste.

Anonymkode: 0de5d...992

[AnonymBruker]

Kjøp boka til Johanne Refseth og dra 🙌🏼

Anonymkode: 6ab2c...ec7

[Kullsyrevann]

Hvis du reiser til fjells... altså ja, det er sikkert godt med et avbrekk. Men det lærer deg ikke å håndtere situasjonen sånn som den er, med hverdag og der problemene eksisterer. Kan godt hende smellen treffer deg så fort du drar hjem igjen. Om så ikke psykolog er tilgjengelig asap, er det mulighet for psykiatrisk sykepleier? Kan du snakke med noen som står deg nær, som kjenner deg godt, og kan komme med noen reflekterte svar uten å dømme deg? Ikke at du skal erstatte de med fagfolk, men de som er glad i deg vil nok hjelpe der de kan så lenge du ikke lener deg for tungt på de. 

Spør om hjelp av familie/mannen din eller venner til småting som kan forbedre den økonomiske situasjonen. Har du ting å selge, så kan det legges ut på finn/tise/facebook. Om det så ikke blir mye penger, så kan det å bare aktivt gjøre noe med situasjonen føre til at du føler du har mer kontroll. Hvis økonomi er roten til de psykiske problemene, er det nok der du burde starte - etter at du har fått styr på søvnproblemer og har overskudd til å ta tak. Få oversikt, snakk med de du skylder penger, og legg en slagplan. Om du er helt kjørt i grøfta må du kunne samle krefter med god samvittighet, det nytter ikke å ligge på sofaen eller være i skauen om du hele tiden er stressa og tankene vandrer.

Oppsøk det som genuint gir deg en følelse av ro og mestring, yogaretreat må jo gi mening for deg. 

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (7 timer siden):

Hvis du reiser til fjells... altså ja, det er sikkert godt med et avbrekk. Men det lærer deg ikke å håndtere situasjonen sånn som den er, med hverdag og der problemene eksisterer. Kan godt hende smellen treffer deg så fort du drar hjem igjen. Om så ikke psykolog er tilgjengelig asap, er det mulighet for psykiatrisk sykepleier? Kan du snakke med noen som står deg nær, som kjenner deg godt, og kan komme med noen reflekterte svar uten å dømme deg? Ikke at du skal erstatte de med fagfolk, men de som er glad i deg vil nok hjelpe der de kan så lenge du ikke lener deg for tungt på de. 

Spør om hjelp av familie/mannen din eller venner til småting som kan forbedre den økonomiske situasjonen. Har du ting å selge, så kan det legges ut på finn/tise/facebook. Om det så ikke blir mye penger, så kan det å bare aktivt gjøre noe med situasjonen føre til at du føler du har mer kontroll. Hvis økonomi er roten til de psykiske problemene, er det nok der du burde starte - etter at du har fått styr på søvnproblemer og har overskudd til å ta tak. Få oversikt, snakk med de du skylder penger, og legg en slagplan. Om du er helt kjørt i grøfta må du kunne samle krefter med god samvittighet, det nytter ikke å ligge på sofaen eller være i skauen om du hele tiden er stressa og tankene vandrer.

Oppsøk det som genuint gir deg en følelse av ro og mestring, yogaretreat må jo gi mening for deg. 

Det er økonomi som er roten til problemene nå, men det er ikke slik mange her kanskje tenker. Vi har ikke gått bananas med kredittkort, spilt bort alle pengene på nettcasino, hatt overforbruk over tid eller noe i den duren. Vi er og har alltid vært veldig fornuftige med penger, men vi gjorde noen dumme valg som har ført til at vi befinner oss i en kjip situasjon. Vi kjøpte en litt for dyr bolig for noen måneder tilbake, makset boliglånet. Og så falt boligprisene og vi måtte selge vår nåværende bolig med tap. Det er likevel ikke slik at vi ikke har råd til mat, klær og tak over hode, men vi vil ha det trangt økonomisk i mange år fremover. Det var i utganspunktet ikke et dumt valg, vi trengte en større bolig og leiligheten begynte å bli liten for oss, men det var dumt å kjøpe en så dyr bolig i en periode som denne. 

Anonymkode: 8f2be...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Meld deg på luksusfellen!

Anonymkode: 0a0a5...a6a

De økonomiske problemene våre er virkelig ikke luksusfellen materiale. Vi er veldig fornuftige med forbruket vårt. Jeg har forklart det ovenfor. 

Anonymkode: 8f2be...e0f

[AnonymBruker]

Hva med å selge og flytte til noe rimeligere. Det finnes også sovemedisiner, det du har fått er for innsovning, låter det som

Anonymkode: 27a40...4a0

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Synes ikke du skal dra. Synes heller din mann bør ta sykemelding for å ta vare på deg i 4 dager eller en uke. 

Anonymkode: da206...1db

Ærlig talt!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når problemene, objektivt sett, ikke er verre enn boligsalg med tap og medførende trang økonomi ei stund, så er det kanskje ikke dumt å reise bort ei uke for å restarte hjernen litt.  Det virker som du kanskje har hengt deg opp/gravd deg ned, når faktum jo er (så vidt jeg kan lese) at dere har økonomi til å fikse det, det bare blir trangt. 

Ei uke på fjellet med aktiviteter kan være akkurat det du trenger for å få tilbake overskuddet og pågangsmotet.

Anonymkode: 91c12...e74