Finnes det noen som er fornøyd med å være i et forhold i dag og ikke har behov for noe mer?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i to forhold de siste årene, begge med jenter i slutten av tyveårene. Selv har jeg akkurat passert 30.

Begge forholdene har startet bra, men etter hvert har jeg merket at de har behov som jeg ikke kan fylle, behov for oppmerksomhet, anerkjennelse og beundring som jeg ikke tydeligvis ikke klarer å gi dem. Begge har (i likhet med meg) vokst opp som en generasjon der sosiale medier har en viktig plass i livet og dopamin boosten "likes" gir i sosiale medier synes å være eneste måten de blir tilfreds med seg selv.

Begge har manglet klare interesser og meninger med livet. Jeg har laget en hypotese om at sosiale medier nærmest har frarøvet mange en dypere mening med livet og at dette virker utrolig destruktivt, både for seg selv, og for partneren (meg i dette tilfellet).

Kanskje har jeg bare ikke funnet den rette for meg her i livet, og kanskje skyldes det arenaene jeg har lett etter en kjæreste å dele livet med (tinder o.l.). 

Spørsmålet mitt blir derfor todelt, som en med en noe begrenset omgangskrets (grunnet flytting og korona), hvor finner man en partner som er fornøyd med et forhold og ikke krever noe mer enn dette? Jeg skjønner at dette ikke er mulig uten at den andre parten har egne ting de brenner for. Jeg har alltid hatt mine interesser (foto, samfunn osv.), men føler det blir en ubalanse i forholdet om den andre parten ikke har dette og kompenserer ved bruk av sosiale medier.

Er det i det hele tatt mulig? Svaret er selvsagt ja, men når man har passert 30 føler jeg alle disse allerede har funnet roen i et forhold og at det som er igjen er de som kanskje ikke har en full mening med livet.

Jeg er oppriktig bekymret for om jeg noen gang vil finne et stabilt og godt forhold som gir meg det lille ekstra. Jeg trives godt med meg selv og mitt liv, og vil heller det enn å leve i et forhold som kun skaper bekymring og stress, men samtidig drømmer jeg om et familieliv der "oss" er bonusen på et allerede godt liv vi har hver for oss.

Anonymkode: 56bc7...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har vært i to forhold de siste årene, begge med jenter i slutten av tyveårene. Selv har jeg akkurat passert 30.

Begge forholdene har startet bra, men etter hvert har jeg merket at de har behov som jeg ikke kan fylle, behov for oppmerksomhet, anerkjennelse og beundring som jeg ikke tydeligvis ikke klarer å gi dem. Begge har (i likhet med meg) vokst opp som en generasjon der sosiale medier har en viktig plass i livet og dopamin boosten "likes" gir i sosiale medier synes å være eneste måten de blir tilfreds med seg selv.

Begge har manglet klare interesser og meninger med livet. Jeg har laget en hypotese om at sosiale medier nærmest har frarøvet mange en dypere mening med livet og at dette virker utrolig destruktivt, både for seg selv, og for partneren (meg i dette tilfellet).

Kanskje har jeg bare ikke funnet den rette for meg her i livet, og kanskje skyldes det arenaene jeg har lett etter en kjæreste å dele livet med (tinder o.l.). 

Spørsmålet mitt blir derfor todelt, som en med en noe begrenset omgangskrets (grunnet flytting og korona), hvor finner man en partner som er fornøyd med et forhold og ikke krever noe mer enn dette? Jeg skjønner at dette ikke er mulig uten at den andre parten har egne ting de brenner for. Jeg har alltid hatt mine interesser (foto, samfunn osv.), men føler det blir en ubalanse i forholdet om den andre parten ikke har dette og kompenserer ved bruk av sosiale medier.

Er det i det hele tatt mulig? Svaret er selvsagt ja, men når man har passert 30 føler jeg alle disse allerede har funnet roen i et forhold og at det som er igjen er de som kanskje ikke har en full mening med livet.

Jeg er oppriktig bekymret for om jeg noen gang vil finne et stabilt og godt forhold som gir meg det lille ekstra. Jeg trives godt med meg selv og mitt liv, og vil heller det enn å leve i et forhold som kun skaper bekymring og stress, men samtidig drømmer jeg om et familieliv der "oss" er bonusen på et allerede godt liv vi har hver for oss.

Anonymkode: 56bc7...94a

Jeg er drøyt 10 år eldre enn deg. Er vokst opp med å lære å kjede meg/finne på ting sjøl, og har mye retning i livet med jobb, hobbier, venner og familie. Jeg ville lyve hvis jeg sa at beundring er likegyldig for meg, men jeg jakter ikke likes og tåler å ikke alltid være likt. Jeg bruker ikke sosiale medier bare for likes men også for å diskutere, finne informasjon eller dele saker. Bilder av meg selv poster jeg begrenset av, jeg vil heller vise hva jeg er opptatt av, som hobby. Sosiale medier kom først inn i livet mitt da jeg ble voksen men også min generasjon levde jo mye gjennom det vi så på tv, reklame etc. Man blir ofte tryggere på seg selv når man er eldre men det går også på personlighet. Jeg gir nok litt naturlig f i hva andre mener og har heller måttet jobbe med å bli noe rundere i kantene. Selv om jeg ofte er tydelig på hva jeg mener- eller nettopp derfor- har jeg mange nære venner. Mange av vennene mine er lik meg med at de har tydelige mål og verdier i livet sitt, og de inspirerer meg til å utvikle meg.

Anonymkode: bc0e5...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er drøyt 10 år eldre enn deg. Er vokst opp med å lære å kjede meg/finne på ting sjøl, og har mye retning i livet med jobb, hobbier, venner og familie. Jeg ville lyve hvis jeg sa at beundring er likegyldig for meg, men jeg jakter ikke likes og tåler å ikke alltid være likt. Jeg bruker ikke sosiale medier bare for likes men også for å diskutere, finne informasjon eller dele saker. Bilder av meg selv poster jeg begrenset av, jeg vil heller vise hva jeg er opptatt av, som hobby. Sosiale medier kom først inn i livet mitt da jeg ble voksen men også min generasjon levde jo mye gjennom det vi så på tv, reklame etc. Man blir ofte tryggere på seg selv når man er eldre men det går også på personlighet. Jeg gir nok litt naturlig f i hva andre mener og har heller måttet jobbe med å bli noe rundere i kantene. Selv om jeg ofte er tydelig på hva jeg mener- eller nettopp derfor- har jeg mange nære venner. Mange av vennene mine er lik meg med at de har tydelige mål og verdier i livet sitt, og de inspirerer meg til å utvikle meg.

Anonymkode: bc0e5...16c

Og jeg var mer oppmerksomhetssøkende da jeg var yngre, eller kanskje jeg bare var i feil forhold? Jeg føler ihvertfall null behov for andre enn kjæresten nå.

Anonymkode: bc0e5...16c

[AnonymBruker]

Hvor vanskelig er det egentlig å gi den du liker oppmerksomhet, anerkjennelse og beundring? 

Jeg har vært med samme mann i 20 år, og ja disse tingene er det faktisk viktig å gi hverandre jevnlig. Det handler mindre om sosiale medier enn om å føle seg likt, respektert, nødvendig og anerkjent av sin partner. Hvilket er viktige ting. Blir man slapp på slike ting virker man fort likegyldig, og som partner bare er en del av inventaret, eller en ting man tar som selvfølgelig, ikke egentlig setter pris på. 

Min mann har også behov for oppmerksomhet, anerkjennelse og beundring. Kanskje til og med mer behov for det enn meg, men behovet er hos begge, og i de gode og varige forhold jeg vet om- inkludert vårt- er det raust med slikt. Så kanskje din utfordring er at du begynner å ta partnere som noe selvfølgelig og "gitt", og ikke skjønner at relasjoner må opprettholdes med gode ord og handlinger som viser at man setter pris på den andre? Du et jo trossalt fellesnevner i de forhold du har hatt, der flere kvinner har ment at du ikke gir dem det de trenger på feltet. 

Godt gjort! Så flink du er! Så fin du er! Kjempebra, stolt av deg! Slikt koster ikke mye å si, og betyr så mye. Å virke likegyldig og som du tar partner for gitt ødelegger derimot mye.

Anonymkode: ed9e8...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvor vanskelig er det egentlig å gi den du liker oppmerksomhet, anerkjennelse og beundring? 

Jeg tror det finnes mange som er så avhengig av den eksterne bekreftelsen, at det ikke nytter hva partner sier og gjør. Hen utgjør tross alt bare én like. Psykologien bak dette er desverre enkel, og utnyttes til det fulle i SoMe, og datingtjenester. 

Anonymkode: fde1c...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvor vanskelig er det egentlig å gi den du liker oppmerksomhet, anerkjennelse og beundring? 

Anonymkode: ed9e8...6b9

Jeg har da ikke sagt at jeg ikke har gitt ros, oppmerksomhet og kjærlighet?

Er veldig bevisst på dette når jeg er i et forhold. Problemet er når det ikke blir nok og man søker dette eksternt.

Anonymkode: 56bc7...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har da ikke sagt at jeg ikke har gitt ros, oppmerksomhet og kjærlighet?

Er veldig bevisst på dette når jeg er i et forhold. Problemet er når det ikke blir nok og man søker dette eksternt.

Anonymkode: 56bc7...94a

Da har du antagelig funnet den rette, eller du var ikke den rette for dem, som egentlig går ut på det samme, siden slikt må være gjensidig. Du er likevel fellesnevneren, også om feilen din kun var å velge to kvinner som viste seg å være ganske like i mangel på interesser og mening med livet, og det i begge tilfeller ble feil. Noen ganger er det nyttig å se på egne valg, referanser, grenser og krav for å bli bedre til å velge en mer riktig partner. Alle kvinner er ikke som du beskriver disse to, men du valgte og falt for disse to. Kanskje se litt mer på andre kvaliteter neste gang?

Anonymkode: ed9e8...6b9

[AnonymBruker]

Jeg er 34. Mine venner er mellom 29 - 35. Ingen av oss har noe behov for oppmerksomhet via sosiale medier på den måten du beskriver. Vi har alle interessante liv, med hobbyer, interesser og ting som gir oss mening. Men jeg vet jo at disse ulykkelige, instagram-horene finnes. Jeg ser de i min bekjentskapskrets.

Tror du bare har vært uheldig med partnervalg.

Anonymkode: 5c313...963

[AnonymBruker]

Jeg tror også du har vært uheldig med partnervalg. Jeg personlig er i starten av 30 årene, er ikke på sosiale medier, og har ingen interesse av å dele bilder eller informasjon om meg selv på nettet for å få "likes". Jeg tviler veldig sterkt på at jeg er den eneste som velger å avstå fra sosiale medier, de fleste vet jo at det påvirker hjernen på en negativ måte. Jeg tror også at det finnes mange kvinner som er fornøyd med et stabilt og trygt forhold uten at de har behov for overdreven oppmerksomhet. Jeg vet ikke hvor du treffer damer ts, men å treffe dem på tinder eller andre datingsider er kanskje ikke så lurt. Du bør nok lete andre steder. 

Anonymkode: 5401d...69e

[AnonymBruker]

Jeg og min partner kuttet ut insta, som egentlig er kjernen til mye problemer. Vi så mer på oss selv på den tiden vi hadde det, og det tok opp mye av tiden vår. Man blir veldig opptatt av å ta bilder når man gjør noe, istedenfor å faktisk nyte øyeblikket(som faktisk ødelegger de gode tingene en god del).

jeg må si at det valget var et godt valg. Vi nyter nåtiden mer. Når vi hver for oss er med venner, er vi ikke lenger mer oppslukt i å ta bilder enn å faktisk prate med og se på de vi sitter sammen med. Instagram har hatt mye negativ innvirkning på meg som person, og jeg fant det først ut da jeg kuttet det. 

Du har nok ikke møtt den riktige. Bli med på sosiale greier med venner osv, og bæm så sitter din fremtidige kone der   

Anonymkode: b111f...6ba