Legger planer, avlyser, så angrer

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig hva jeg ønsker å oppnå med dette innlegget, men trenger bare å få det ut og få snakka om dette. Lufta hodet…. For jeg har gjort det… IGJEN!

i dag skulle jeg på bygdefest, men ingen av mine «nærmeste» ville bli med, samboer er borte, og de andre orka ikke. Men jeg fant meg en plass å vorse med mange halvkjenninger. Det i seg selv gjør det litt vanskelig for meg da jeg har litt sosial angst, men jeg VET at med litt innabords blir det lettere.

jeg dro og kjøpte blandevann, og kom hjem og oppdaget at vodkaen samboeren mente vi hadde, ikke stod i skapet allikevel. Altså… vi hadde ikke. Da går det i svart for meg. Jeg avlyser barnevakt, jeg avlyser hundepass, og skikkelig helgarderer meg, i sinne, slik at jeg ikke kommer meg ut, uansett hva.

og nå når jeg har roa meg ned, surka til samboer, så angrer jeg SELVFØLGELIG! Men nå er det jo forseint, siden jeg har avlyst alt av pass. Og dette er ikke første gang jeg gjør dette.

så nå sitter jeg her, lørdags ettermiddag, vet mange skal ut å kose seg på fest, mens jeg atter en gang har f****a det til, og blir sittende hjemme alene.

 

dette føltes bare så UTRULIG teit og dumt når jeg skrev det, men slik er det. Slik er jeg. Som sakt, jeg vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget engang.

Anonymkode: 68376...d45

[AnonymBruker]

Neste gang du begynner på samme regla tar du å teller til ti før du begynner å avlyse. Når dette har skjedd flere ganger vet du bedre tol neste gang.

Anonymkode: c4c43...241

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg. Ting er helt KRISE når det ikke går som jeg tenker. Jeg blir drama queen og tenker at ingenting er vits i. Angrer alltid etterpå, da jeg ønsker å være en chill person som klarer å ta ting på sparket. Kanskje du selvsaboterer fordi en side av deg kvier deg litt og har litt lyst til å slippe? 

Anonymkode: a2154...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet egentlig hva jeg ønsker å oppnå med dette innlegget, men trenger bare å få det ut og få snakka om dette. Lufta hodet…. For jeg har gjort det… IGJEN!

i dag skulle jeg på bygdefest, men ingen av mine «nærmeste» ville bli med, samboer er borte, og de andre orka ikke. Men jeg fant meg en plass å vorse med mange halvkjenninger. Det i seg selv gjør det litt vanskelig for meg da jeg har litt sosial angst, men jeg VET at med litt innabords blir det lettere.

jeg dro og kjøpte blandevann, og kom hjem og oppdaget at vodkaen samboeren mente vi hadde, ikke stod i skapet allikevel. Altså… vi hadde ikke. Da går det i svart for meg. Jeg avlyser barnevakt, jeg avlyser hundepass, og skikkelig helgarderer meg, i sinne, slik at jeg ikke kommer meg ut, uansett hva.

og nå når jeg har roa meg ned, surka til samboer, så angrer jeg SELVFØLGELIG! Men nå er det jo forseint, siden jeg har avlyst alt av pass. Og dette er ikke første gang jeg gjør dette.

så nå sitter jeg her, lørdags ettermiddag, vet mange skal ut å kose seg på fest, mens jeg atter en gang har f****a det til, og blir sittende hjemme alene.

 

dette føltes bare så UTRULIG teit og dumt når jeg skrev det, men slik er det. Slik er jeg. Som sakt, jeg vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget engang.

Anonymkode: 68376...d45

Er det mulig, for en impulskontroll.

Blir litt bekymret for barna og hunden når du reagerer så sterkt. For ikke å glemme samboeren din.

Anonymkode: 71d14...7ec

[solsolsol]

Fortell de som pleier å passe at du er litt vinglete 😅

Jeg pleier å si ja til ting (og tenker alltid at det skal bli bra og morsomt), men når dagen kommer har jeg aldri lyst. Har sagt til vennene mine at de må ta jaet mitt med en klype salt, og ikke regne med at jeg møter opp. Da føler jeg meg ikke så låst