Jeg tror jeg er lesbisk, men det er " en synd" å leve ut

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg er veldig usikker på legningen min. Jeg liker ikke peniser. Tiltrekkes mer av det kvinnelige kjønnsorgan. Kunne tenke å utforske med en kvinne. Samtidig har jeg også vært i et forhold med en mann tidligere. Så 100 % lesbisk kan jeg ikke være. Bifil? Seksuelt tiltrukket av kvinner, forholdsmessig tiltrukket av menn? Jeg blir ikke tiltrukket av mannens kjønnsorgan, men kan bli forelsket i personen og personligheten. Har aldri vært forelsket i en kvinne, men har kjent på seksuell tiltrekning.

Problemet her er at jeg har vokst opp med strengt konservative holdninger til at homoseksualitet er synd. Alt er egentlig synd. Sex før ekteskap, samboerskap, homofili osv. Jeg er ikke enig. Jeg mener ikke at noe av dette er synd. Jeg tenker ikke at homofile lever i synd, men personlig sliter jeg med å skulle leve det ut. Det er en form for internalisert religiøs skam. Selv om jeg ikke mener at andre lever i synd, ville jeg selv følt at jeg gjorde det. Vanskelig å forklare, men holdningene sitter veldig dypt i meg, selv om jeg har gått bort fra å tenke at homofile er syndige.

What to do? Har venninner som ikke ville brydd seg om jeg fikk jentekjæreste. Familien hadde reagert, da de mener det er synd. Jeg vil ikke skuffe dem.

Anonymkode: a7e98...402

[Helene]

Hvem bryr seg. Du er som du  er. Datteren min har utforsket. Hun har hatt jentekjæreste. Hun har kommet fram til at hun vil ha mannekjæreste. Jeg bryr meg ikke. Bare datteren har det bra. Jente eller gutt,   Bryr meg mitt  i. 

[Hannah80]

Helene skrev (3 minutter siden):

Hvem bryr seg. Du er som du  er. Datteren min har utforsket. Hun har hatt jentekjæreste. Hun har kommet fram til at hun vil ha mannekjæreste. Jeg bryr meg ikke. Bare datteren har det bra. Jente eller gutt,   Bryr meg mitt  i. 

Nå handler jo dette om at familien er konservative kristne. Jeg har også vokst opp slik. Og det er selvsagt ikke enkelt da, å komme ut av skapet. 

[Helene]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Nå handler jo dette om at familien er konservative kristne. Jeg har også vokst opp slik. Og det er selvsagt ikke enkelt da, å komme ut av skapet. 

Ja har dette i familien. Det er ikke alltid enkelt. Jeg inkluderer allle. 

[Tomas77]

Det er nesten umulig for andre å gi råd her siden du er den eneste som kan anslå hvor mye familien din betyr for akkurat deg. Personlig hadde jeg latt foreldrene mine seile sin egen sjø i en sånn setting men alle har ulike forutsetninger.  

[LiseTV]

Jeg kjenner en jente som i en alder av 17-18 år sto frem som lesbisk. foreldrene som jeg har jobbet med enav dem, tok totl avstand fra henne. Hun hadde ikke kontakt med foreldre på 2-3 år, bare en bror. Etterhvert godtok foreldrene henne og samboeren.

[AprilLudgate]

Hannah80 skrev (15 timer siden):

Nå handler jo dette om at familien er konservative kristne. Jeg har også vokst opp slik. Og det er selvsagt ikke enkelt da, å komme ut av skapet. 

Det skjønner jeg.

Men jeg som heterofil CIS kvinne har aldri delt mitt date og sexliv med foreldre.

Det er først når et eventuelt forhold er seriøst og langvarig at man begynner å tenke i de baner.

TS:

Livet er for kort til å nekte seg selv å elske noen. At du ikke ble tiltrukket av eksens underliv betyr ikke at det gjelder alle. Kanskje du er bifil, kanskje ikke.

Men jeg hadde nå iallefall ikke bestemt meg på forhånd for at en ikke skal kunne finne ut av ting.

Du MÅ jo ikke flytte sammen med den første dama du ligger med. 

[AnonymBruker]

Hei, ts her

Hvilken legning jeg har er vel kanskje ikke det aller viktigste. Det er ikke slik at man må definere seg. Utfordringen er at jeg tenner seksuelt på kvinner og kanskje kunne tenke meg å utforske, men så er det den religiøse skammen som slår inn og forteller meg at det er feil. Noe som gjør at jeg ikke tørr å utforske den siden av meg.

Anonymkode: a7e98...402

[AnonymBruker]

Sitter i samme båt liker ikke penis men liker selve mannen. Jeg sier jeg er bifi og har perioder der jeg liker kvinner bedre enn menn. 🤷‍♀️

Men jeg synes ikke det er så viktig jeg er tilfreds med å si at jeg er bifil 

Hvis du ikke er det så søk opp en sexolog.

Anonymkode: 9c534...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hei, ts her

Hvilken legning jeg har er vel kanskje ikke det aller viktigste. Det er ikke slik at man må definere seg. Utfordringen er at jeg tenner seksuelt på kvinner og kanskje kunne tenke meg å utforske, men så er det den religiøse skammen som slår inn og forteller meg at det er feil. Noe som gjør at jeg ikke tørr å utforske den siden av meg.

Anonymkode: a7e98...402

Oppsøk profesjonell hjelp slik at den delen av deg som har lært at dette ikke er riktig kan endre seg og du kan blomstre ut skikkelig❤️

Anonymkode: 11d9e...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Sitter i samme båt liker ikke penis men liker selve mannen. Jeg sier jeg er bifi og har perioder der jeg liker kvinner bedre enn menn. 🤷‍♀️

Men jeg synes ikke det er så viktig jeg er tilfreds med å si at jeg er bifil 

Hvis du ikke er det så søk opp en sexolog.

Anonymkode: 9c534...6c0

Interessant. Jeg tror også jeg kan like begge kjønn. Mer i retning av panfil, at jeg tiltrekkes av personlighet. Av kjønnsorganer tiltrekkes jeg det kvinnelige.

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Oppsøk profesjonell hjelp slik at den delen av deg som har lært at dette ikke er riktig kan endre seg og du kan blomstre ut skikkelig❤️

Anonymkode: 11d9e...8b3

Takk. Jeg tror det sitter for dypt i meg. En slags hjernevask. Frykt for å komme til helvete hvis jeg lever det ut. 

TS

Anonymkode: a7e98...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 2.15):

Interessant. Jeg tror også jeg kan like begge kjønn. Mer i retning av panfil, at jeg tiltrekkes av personlighet. Av kjønnsorganer tiltrekkes jeg det kvinnelige.

Takk. Jeg tror det sitter for dypt i meg. En slags hjernevask. Frykt for å komme til helvete hvis jeg lever det ut. 

TS

Anonymkode: a7e98...402

Stakkars deg❤ så slitsomt det må være. Men å følge hjertet og de seksuelle instinktene er verdt det. Tro du meg.

Anonymkode: 715c2...e7a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen.  Det er tungt, men den eneste veien fremover er å leve, å utforske det. Jeg var så redd. Men den første gangen jeg holdt en kvinne jeg var forelsket i i armene mine. Det var vidunderlig. Øyeblikk av ren lykke som sitret gjennom  meg. Etterpå ble jeg i tvil igjen, men tvilen var av et annet slag: Om det jeg gjorde hadde vært rett, om skammen hvis familien fikk vite. Men dypest sett var jeg ikke lenger i tvil om at det var det rette for meg, om at det er sånn jeg er skrudd sammen. Så det å erfare kan gi deg noen svar. Mens skammen og den manglende evnen til å stå opp for deg selv er noe du må jobbe med. Og tro meg - det også blir bedre. I dag er alt bedre, og jeg lever slik jeg var ment å gjøre.

Anonymkode: 715c2...e7a