Fått beskjed om at nær familie medlem skal dø snart..

[AnonymBruker]

Har fått beskjed om at min onkel skal dø av kreft. Fikk vite det denne uka. Ingenting de kan gjøre. Totalt sjokk. Jeg begriper ikke hvordan jeg skal takle dette. Tenker på det konstant og griner og er helt grusomt sliten. Er det kanskje noen som har opplevd lignende og kan fortelle litt om hvordan  man kommer seg gjennom noe slikt? Jeg er så glad i han at det gjør vondt. 

Anonymkode: 6c1ff...ad7

[AnonymBruker]

Veldig trist å høre ts❤️

Min kjæreste har kreft med spredning fra tarm til lever og lunger, og har ikke så mange år igjen ifølge prognosene.

Han er i fin form nå og sier han føler seg helt frisk, men det er så lenge cellegift og andre medisiner virker.

Den dagen medisiner ikke virker lengre, dør han men vi vet ikke om det blir om 6 måneder eller 5 år.

Sorgen over å vente på at noe vondt skal skje heter Ventesorg, og er en av de frustrerende og utmattende sorgene jeg har kjent på.

Håper du kan snakke med familien din om det du/dere står midt oppi, og at dere støtter hverandre.

Anonymkode: 2980f...2d6

[AnonymBruker]

Veldig trist å høre TS 😭

Men dette kan kanskje høres litt hardt og brutalt ut, men det er absolutt ikke meningen. Det er alltid grusomt å miste noen man er glad i. Jeg mistet selv min beste venninne som var som en søster til det og det er noen år siden nå, men tenker på henne hver dag 💔

Men oppi alt, prøv å tenke på hvor heldig du er som har en onkel som er så glad i deg og du i han og at dere har et så sterkt forhold ♥️ I min familie har vi ikke noe kjærlighet til hverandre og vi ses kun ved pliktanledninger hvor det er sosialt korrekt at en familie skal samles så der er det ingen som hadde hatt en slik reaksjon som du har nå hvis noen av oss skulle bli syke og dø. Til det kjenner vi hverandre bare for perifert.

Så prøv, selvom det ikke er lett, å gled deg over han så lenge han er igjen her, bruk masse tid sammen, lag bildebok, lag videoer sammen, skriv ned tekster sammen osv og prøv å gjøre den siste tiden til det aller beste ♥️

Mange gode klemmer fra meg. 

 

 

Anonymkode: c30ec...d79

[Anonym244]

I samme situasjon selv, bare med bestemor. 💔

Vi prøver å bruke så mye tid med henne som vi kan, og gjøre det beste ut av situasjonen. Når jeg har mistet andre familiemedlemmer er det egentlig ikke annet å si enn at det gjør forjævlig vondt, og det kan det gjøre lenge. Men livet går til slutt videre og man lærer seg å leve med minnene og savnet. Bare pass på at du ikke sitter igjen med dårlig samvittighet for ikke å ha vært der nok på slutten, si det du ville si og gitt den siste klemmen. Da blir sorgen enda vondere om man får slike ting å angre på i tillegg.

Lykke til, jeg føler med deg. ❤️

[AnonymBruker]

Hvis han orker besøk, så besøk han og gi han en god klem. Spør han om ting, ting bare han vet eller kan svare på, hvis det er noe du lurer på. Det fikk vi ikke sjansen til her, dessverre. Benytt deg av den sjansen mens du har den. 

Anonymkode: 3f240...c01

[AnonymBruker]

Du har nettopp fått beskjeden, derfor føles det som sjokk, sorg og fortvilelse. Dette kalles ventesorg. Mange tanker og følelser som trenger seg fram. 
Når du har vendt deg til tanken og akseptert det vil det bli lettere. Sjokket over at han skal dø er vanskelig. 
kan fortelle kort om min situasjon. 
Min far var frisk og rask da han fikk hjerneslag. Han fikk demens etter slaget. 
Første tiden etter dette var vond å besøke han på sykehjemmet. Planen var opptrening på rehab, men da vi merket at han snakket mye tull og spurte etter folk som har vært død i mange år, samt at han ringte oss midt på natta og ba oss hente han på fest i Afrika følte vi sorg over at han ble borte i hodet. 
usikkerhet, redsel, osv. 

Etter utredning for demens fikk vi samtale med sykehus, psykiater. 
Da vi fikk informasjon om tilstanden og hvordan dette ville gå gikk det 6 mnd med sorg. 
Så ble vi vant til situasjonen. Dette er nå 2 år siden, og han er i fin form, morsom med sine historier som ikke henger på greip og vi ser det komiske i mye av det han sier. Han er her, men samtidig ikke. Det kommer til å bli trist den dagen han dør, samtidig har vi hatt en ventesorg i 2 år og vi alle håper han slipper snart. 
For han har ikke noe livskvalitet å sitte i rullestol og være borte i hodet. 
En aksepterer situasjonen med tiden og omstiller seg

Anonymkode: 58c91...848