Føler meg "stuck" og har et behov for å "rævkjøre" livet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn veldig merkelig følelse. Og jeg har den ofte. Sikkert flere som kjenner seg igjen. En følelse av "noe må skje". Noe drastisk.

Ting er ganske ille for meg for tiden. Er 29 år, sykemeldt og i permisjon fra studiet og jobben. Har brutt kontakten med familien, og på grunn av sykdom verken orker eller vil jeg særlig møte mennesker. Hverdagen er mye fysiske symptomer hver dag, og med det passelig dårlig humør, og gråtetokter. Jeg er ikke så plaget av bekymring for fremtiden, stoler på at jeg blir frisk igjen, om det så tar 1 år eller 3. Jeg kjenner bare et ENORMT behov for "fred og ro". Samtidig så er det som at jeg vil at alt bare skal gå enda mer i stykker. 

I den anledning får jeg lyst til å slå opp med typen. Vi har det egentlig bra. Det er han jeg ser for meg å bli gammel med, få barn med, men samtidig vil jeg bare bryte med ham også. Sitte her alene. Drikke alkohol og gråte! Men jeg er snusfornuftig, sitter her og slapper av, lytter til musikk foran peisen og drikker te, koser meg jo egentlig. Men jeg er alltid snusfornuftig. Har lyst til å ruse meg. Nå en eller annen bunn. Noe annet enn det her. 

Når jeg leser om andre som har planer i helga blir jeg stusselig "åneii, jeg er alene", samtidig så var jeg invitert på både flere ting både i dag og i morgen, men jeg er for syk. Og joda, klart jeg er trist og sørger over tapt helse, og situasjonen. Men vet ikke om dette er dét. Det er bare en sånn destruktiv kraft av at det må skje en endring! Jeg klippet håret kort for noen uker siden, men det var ikke nok. 

Har lyst til å droppe ut fra studiet, bryte kontakt med jobb, kjæreste, venner, stikke til en øde hytte i Skottland, og bli alkoholiker (selvsagt vil jeg ikke det) og bli skitten. 

Hva feiler det meg? Hvordan få en endring. Hva er det jeg mangler? Jeg er ikke deprimert altså. Men ja, er jeg "avhengig av uro" så når jeg da endelig får "fred og ro" som jeg LENGTER etter så blir jeg sprø? 

Jeg bare trenger noe, og skjønner ikke hva. Jeg kan jo ikke akkurat ... hoppe ut vinduet. Sette fyr på naboens garasje. Ikke har jeg lyst til de tingene heller. Men jeg på en måte craver ... stress? Jeg vet ikke. Hjelp. 

Anonymkode: 8e670...35b

[AnonymBruker]

Eventuelt trenger jeg bare å gjøre noe litt mer destruktivt/impulsivt enn dette flink pike livet jeg bygger meg. Avhengig av stresset. Men jeg er så vant til å være flink at jeg ikke en gang aner hvordan man gir faen og gjør noe dumt. Uten å skade noen selvsagt. Faen så lei jeg er av hodet mitt. 

Anonymkode: 8e670...35b

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å snakke med fastlegen og be om henvisning til psykisk helse. Om det er kommune eller dps får fastlegen avgjøre, men så destruktive tanker hjelper deg ikke i din hverdag. Håper du får den hjelpen du trenger❤️

Anonymkode: e7e11...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anbefaler deg å snakke med fastlegen og be om henvisning til psykisk helse. Om det er kommune eller dps får fastlegen avgjøre, men så destruktive tanker hjelper deg ikke i din hverdag. Håper du får den hjelpen du trenger❤️

Anonymkode: e7e11...ee5

Det går bra altså. Jeg gjør ikke noe dumt. Føler ikke det er så destruktivt, er mer rastløst, at noe må skje! Snakker med en psykolog om litt andre ting, men jeg kunne jo prøvd å ta opp dette her der også. Men er noen uker til jeg skal dit, og jeg har gjerne lyst på andres tanker om det her. Sikkert mange som har følt det samme, at man bare må gjøre noe nytt, flytte, drikke seg drita, danse løs, ett eller annet. 

Men takk for omtanken ❤️ 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn jeg også. Jeg leste for en stund siden en artikkel om at det var ganske vanlig å bli destruktiv når man var psykisk nede, det var visst enklere å ta dårlige valg enn gode valg da. Jeg tenker det kan være bra å ha noen å snakke med om det, noen som kan hjelpe med å tenke gjennom disse tankene og snu de.

Anonymkode: e94fc...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har hatt det sånn jeg også. Jeg leste for en stund siden en artikkel om at det var ganske vanlig å bli destruktiv når man var psykisk nede, det var visst enklere å ta dårlige valg enn gode valg da. Jeg tenker det kan være bra å ha noen å snakke med om det, noen som kan hjelpe med å tenke gjennom disse tankene og snu de.

Anonymkode: e94fc...dfb

❤️ Greia er at jeg egentlig ikke føler meg særlig psykisk nede. Men er jo selvsagt kjipt og vondt at jeg er blitt fysisk syk. Jeg TAR ikke dårlige valg, tvert i mot, er altfor snusfornuftig, men har lyst til å ta dårlige valg. Bare gjøre noe drit en gang for alle, noe feil, noe spontant. Jeg gjør "alt rett". Til og med legen ber meg prøve å gi mer faen. Men jeg vet ikke hva det er, hvordan man gjør det! 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp til helsemestring. Livet som syk ER ofte kjedelig, og man blir selvsagt både nedfor og lei. Det er en rar situasjon å være i, og livet kan kjennes snudd på hodet. Man får ikke levd ut hele seg, og heller ikke levd ut alt ønskelig i relasjoner en har. Man tvinges inn i måter å leve på som ikke er valgt fritt. 

Da jeg var kronisk syk, tok jeg flere kurs innen helsemestring som hjelp enormt mye. Noen kurs arrangeres av Lærings- og mestringssentrene/sykehusene, andre arrangeres på nett - så man kan delta uten å forlate huset- , noen via pas.organisasjoner. Det finnes også flere gode bøker. Ser også at du går i terapi. Men viktig å ha noe man kan gjøre utenom som har litt retning. 

For min del kom den største rastløsheten etter at jeg ble frisk og ferdig med videreutdanning. Da ville jeg plutselig gjøre alt jeg hadde gått glipp av over år, på kort tid. Da hadde jeg det blant annet gøy med å danse og å reise mye, drikke gjorde jeg nok av mens jeg var syk og ble lei, men jeg gjorde mye annet: fikk husdyr, fikk nye venner og kjente, starta på nye hobbier, trening etc.

Anonymkode: 53554...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det går bra altså. Jeg gjør ikke noe dumt. Føler ikke det er så destruktivt, er mer rastløst, at noe må skje! Snakker med en psykolog om litt andre ting, men jeg kunne jo prøvd å ta opp dette her der også. Men er noen uker til jeg skal dit, og jeg har gjerne lyst på andres tanker om det her. Sikkert mange som har følt det samme, at man bare må gjøre noe nytt, flytte, drikke seg drita, danse løs, ett eller annet. 

Men takk for omtanken ❤️ 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

Synes du skal ta opp problemstillingen med psykologen din, det å be om hjelp inne her av hobbypsykologer hjelper ikke din og din hverdag, vi vet uansett for lire im din bakgrunn til å gi deg konstruktive råd. Kanskje du kan be om en time tidligere hos psykologen?

Anonymkode: e7e11...ee5

[AnonymBruker]

*vi vet uansett for lite om deg og din bakgrunn skulle det stå.

Anonymkode: e7e11...ee5

[AnonymBruker]

Hva med å tenke over nettopp det? 

Hva vil du med livet, ts? Hva ønsker DU å få utav det? Lag gjerne en faktisk liste. La ingen se listen. Dette er din bucket-list for livet. Ok, kanskje den ikke bør inneholde «ruse seg i London». Men kanskje den bør inneholde «reise alene til Asia»?

Det du beskriver er en slags «midtlivskrise». Ikke umulig eskalert av sykdom. Og mange fremstiller midtlivskriser som negative og destruktive - folk kjøper seg motorsykkel og tar ut skilsmisse - men midtlivskriser er egentlig en vareopptelling for livet til nå. Og den harde innsikten at livet til nå faktisk ikke duger, om dette hadde vært enden på det. Så endrer man ting. Ofte innebærer endringene at man søker fare over sikkerhet. Hvorfor? Fordi sikkerhet er trygt, men kjedelig.

Så ta en runde, ts. Jeg tipper at en del av tingene du sier til deg selv at «slik vil jeg leve» egentlig ikke er slik du ønsker å leve. Men slik du forventes å leve. De to er ikke sammenfallende.

Anonymkode: 7911f...bac

[AnonymBruker]

Dra på en tur alene. Samme om det er på en øde hytte eller en sandstrand i en ukes tid, men poenget er å være helt alene og styre dagene helt etter deg selv. Da kommer du deg bort fra hverdagslivet og får pustet ut, og kanskje sortert tankene dine bedre. 

Anonymkode: 20296...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

❤️ Greia er at jeg egentlig ikke føler meg særlig psykisk nede. Men er jo selvsagt kjipt og vondt at jeg er blitt fysisk syk. Jeg TAR ikke dårlige valg, tvert i mot, er altfor snusfornuftig, men har lyst til å ta dårlige valg. Bare gjøre noe drit en gang for alle, noe feil, noe spontant. Jeg gjør "alt rett". Til og med legen ber meg prøve å gi mer faen. Men jeg vet ikke hva det er, hvordan man gjør det! 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

Disse tankene er destruktive selv om du gjør alt rett. De gagner deg ikke. Legen din har litt rett men en prat med legen er ikke nok til at man ser klart nok, å leve med sykdom krever en del øvelse og aksept. Det finnes kurs og rehabiliteringsopphold, det er absolutt noe man kan dra god nytte av. Om ikke man blir frisk så kan man få hjelp til å leve godt med sykdom. Du lever ikke godt med sykdommen din, da hadde du ikke laget en tråd her om det.

Anonymkode: e94fc...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

❤️ Greia er at jeg egentlig ikke føler meg særlig psykisk nede. Men er jo selvsagt kjipt og vondt at jeg er blitt fysisk syk. Jeg TAR ikke dårlige valg, tvert i mot, er altfor snusfornuftig, men har lyst til å ta dårlige valg. Bare gjøre noe drit en gang for alle, noe feil, noe spontant. Jeg gjør "alt rett". Til og med legen ber meg prøve å gi mer faen. Men jeg vet ikke hva det er, hvordan man gjør det! 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

Jeg kjenner meg litt igjen her faktisk. Jeg gikk på et dubstep/rave/d&b party og danset hele natten, tok noen drinker. Det hjalp meg veldig på den rastløsheten, kanskje du bare savner å være litt crazy, ikke helt crazy?

 

Anonymkode: 24c5a...80b

[AnonymBruker]

Bestill deg en tur til Tokyo eller Guatemala. Noe du kan se fram til. Noe uvanlig. Noe du kan henge tankene i. 

Anonymkode: 85ef0...d4b

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som en spirituell greie. Ellerat livet har så lite kontrast at du har lyst å rive ned alt for å se hvor sterk du egentlig er. Og oppleve dritt for å lære å sette pris på det som er bra. 

Anonymkode: c34d8...565

[AnonymBruker]

Setter pris på alle hypotesene. Veldig forskjellige svar. Det var interessant å lese. Noe treffer, andre ting ikke så mye. 

Jeg stilte meg selv litt spørsmål, okei, så har du rævkjørt livet ditt, slått opp med typen, drikker hver dag, hva er det du tror du finner der etter alt kaoset, hva er det du søker? Og svaret var paradoksalt nok: fred og ro. En merkelig ide om at hvis jeg rævkjører livet mitt får jeg den etterlengtede freden jeg søker. Om jeg dropper ut fra studiet, bryter kontakt med jobb og alle mennesker så har ingen noen forventninger, og sett vekk fra økonomi er jeg da endelig fri til å gi en lang faen og slappe av alene. Så nå prøver jeg å tenke: hvordan kan jeg få fred og ro, uten å ødelegge relasjoner. Hvordan kan jeg få ansvarsfrihet uten å ødelegge fremtiden. Fordi helt reelt så er det ikke fred og ro i kaos. Men det hjalp meg å innse at når jeg tror jeg ønsker kaos, så er det egentlig fred og ro og fri jeg ønsker. 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du trenger hjelp til helsemestring. Livet som syk ER ofte kjedelig, og man blir selvsagt både nedfor og lei. Det er en rar situasjon å være i, og livet kan kjennes snudd på hodet. Man får ikke levd ut hele seg, og heller ikke levd ut alt ønskelig i relasjoner en har. Man tvinges inn i måter å leve på som ikke er valgt fritt. 

Da jeg var kronisk syk, tok jeg flere kurs innen helsemestring som hjelp enormt mye. Noen kurs arrangeres av Lærings- og mestringssentrene/sykehusene, andre arrangeres på nett - så man kan delta uten å forlate huset- , noen via pas.organisasjoner. Det finnes også flere gode bøker. Ser også at du går i terapi. Men viktig å ha noe man kan gjøre utenom som har litt retning. 

For min del kom den største rastløsheten etter at jeg ble frisk og ferdig med videreutdanning. Da ville jeg plutselig gjøre alt jeg hadde gått glipp av over år, på kort tid. Da hadde jeg det blant annet gøy med å danse og å reise mye, drikke gjorde jeg nok av mens jeg var syk og ble lei, men jeg gjorde mye annet: fikk husdyr, fikk nye venner og kjente, starta på nye hobbier, trening etc.

Anonymkode: 53554...448

Ja, du er nok inne på noe her. Har ikke tenkt på det sånn. Jeg er jo en person som liker at ting skjer, men nå drømmer jeg bare om at ingenting skal skje fordi jeg ikke fikser det fysisk. Men selv om helsa ikke tillater, så betyr jo ikke det nødvendigvis at sjelen min ikke savner å leve ut hvem jeg er. Som du sier. Når jeg blir litt bedre skal jeg undersøke helsemestringskurs-ting. Ser du skriver "ha noe man gjør utenom som har litt retning" skjønte ikke helt den? Hvilke type ting mente du?

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Synes du skal ta opp problemstillingen med psykologen din, det å be om hjelp inne her av hobbypsykologer hjelper ikke din og din hverdag, vi vet uansett for lire im din bakgrunn til å gi deg konstruktive råd. Kanskje du kan be om en time tidligere hos psykologen?

Anonymkode: e7e11...ee5

Skal gjøre det, men dessverre har hun ikke time før. Synes det var mange konstruktive innspill her jeg. Er mentalt på plass nok til å ta det gode og la det dårlige ligge. Så ingen fare for at hobbypsykologer skaper en farlig situasjon for meg. Psykologen er nok best å fundere rundt dette på, men ikke undervurder livserfaringene til folk flest, flere mennesker har flere erfaringer enn psykologen kan bidra med alene. Men setter pris på omtanken. ❤️ 

TS

Anonymkode: 8e670...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dra på en tur alene. Samme om det er på en øde hytte eller en sandstrand i en ukes tid, men poenget er å være helt alene og styre dagene helt etter deg selv. Da kommer du deg bort fra hverdagslivet og får pustet ut, og kanskje sortert tankene dine bedre. 

Anonymkode: 20296...316

Dette er spikeren på hammeren, trenger alenehet. Kanskje jeg må spørre min farmor om noen penger så jeg har råd til å gjøre nettopp det. ❤️ Og forhøre meg med legen om det er trygt å reise nå. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg kjenner meg litt igjen her faktisk. Jeg gikk på et dubstep/rave/d&b party og danset hele natten, tok noen drinker. Det hjalp meg veldig på den rastløsheten, kanskje du bare savner å være litt crazy, ikke helt crazy?

Anonymkode: 24c5a...80b

Ooh, høres deilig ut. Ja, hehe, litt crazy, ikke helt. ❤️ 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bestill deg en tur til Tokyo eller Guatemala. Noe du kan se fram til. Noe uvanlig. Noe du kan henge tankene i. 

Anonymkode: 85ef0...d4b

Det høres forferdelig slitsomt ut. Sånn egentlig har jeg lyst til det, men altfor overveldende nå. Men som en annen var inne på kanskje det er dissonansen mellom alle tingene jeg vil gjøre, og at jeg nå ikke får levd dem ut som skaper disse tankene. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres nesten ut som en spirituell greie. Ellerat livet har så lite kontrast at du har lyst å rive ned alt for å se hvor sterk du egentlig er. Og oppleve dritt for å lære å sette pris på det som er bra. 

Anonymkode: c34d8...565

I wish! Passer ikke meg helt, men kunne jo vært det var dette.  

Ts

Anonymkode: 8e670...35b

[Mona123]

Ikke ødelegg relasjoner.

 

Ta heller opp et heftig lån og kjøp en drittdyr sportsbil og kjør en lang ferietur. Den kan du selge igjen når du er ferdig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Disse tankene er destruktive selv om du gjør alt rett. De gagner deg ikke. Legen din har litt rett men en prat med legen er ikke nok til at man ser klart nok, å leve med sykdom krever en del øvelse og aksept. Det finnes kurs og rehabiliteringsopphold, det er absolutt noe man kan dra god nytte av. Om ikke man blir frisk så kan man få hjelp til å leve godt med sykdom. Du lever ikke godt med sykdommen din, da hadde du ikke laget en tråd her om det.

Anonymkode: e94fc...dfb

Jeg ser det ikke helt på samme måte. Tror ikke tanker hverken gagner eller ikke gagner, det er jo bare tanker. Og så er det opp til meg å gjøre noe med dem. Faktisk ser jeg det motsatt, tenker disse tankene gagnet meg på den måten at de uttrykker et eller annet som jeg kan undersøke, og derfra fant jeg et udekket behov. Sånn sett hjelper tankene meg til å finne ut av hva jeg trenger og hvordan jeg bør handle for å få det bra. Så opplever dem absolutt ikke som destruktive. 

Men at jeg ikke lever godt med sykdommen min er 100% riktig. Det suger jo selvsagt å tape helse, og jeg kjeder meg, og sørger og lider. Men jobber mye med aksept. Det hjelper ❤️ 

TS

Anonymkode: 8e670...35b