Nervøs, redd og aggressiv hund. Er det håp?

[AnonymBruker]

Jeg har en mellomstor (20kg) tispe på 2 år som er fryktelig redd og usikker. 
samtidig reagerer hun med aggresjon i situasjoner der hun blir redd. 
Ikke mot familien, men ute knurrer hun på barn og voksne hun ikke kjenner, og hun har begynt å angripe andre hunder. 

Senest i går fløy hun på en hund som passerte. 

Det er blitt veldig ille etter at det er begynt å være mørkt på kveldsturen. På dagtid skjer det stort sett ikke. 

Jeg oppfatter egentlig at hun er dominant, og ekstremt sjalu. 

Jeg har forsøkt det meste av tips og råd jeg har fått i ulike hunde miljøer. Men uten effekt. Hun er veldig lettlært og tar alt vi trener på uten problemer. Men i det øyeblikket hun blir redd glemmer hun alt. 

Hva tenker dere? 

Er det håp hvis jeg bare får riktig hjelp? 

Har blitt anbefalt av en trener å avlive, men bare tanken gjør vondt 😢 

Her hjemme har hun et ekstremt kjærlig vesen, og det gjør det bare enda verre. 

Det skal nevnes at hun er veldig redd for alt mulig… 

I sommer ble hun redd sin egen vannskål, og setter jeg maten hennes på feil sted tør hun ikke å spise fordi hun må tråkke 1/2 meter lenger inn i rommet…. 

Hun er egentlig veldig matglad, men da jeg ga henne et lamme bein forrige uke lå hun en hel natt rett ved siden av det uten å røre det fordi jeg hadde lagt det på en middagstallerken (som var skummel). 

Da jeg neste morgen la beinet på gulvet (samme sted) kaster hun seg over det…  

Så som dere forstår er dette nok en over gjennomsnittet nervøs hund… 

Anonymkode: 997a5...56b

[Troyamin]

Jeg vil ikke si noe konkret uten å møte hunden. Men jeg vil opplyse at mange atferdsterapeuter og hundetrenere der ute ikke klarer å se forskjell på naturlige aggresjonsfaser som oppstår og redsel. Mange vil komme med at hunden er frykt aggressiv, blitt skremt tidligere eller bare redd. Og slike trenere vil da anbefale avliving, da de ikke vet hvordan de skal fikse problemet. Rett og slett fordi de har misoppfattet hva hunden egentlig forsøker å få fram.  Det kan i stedet være snakk om en hund med en enorm innlevelse og hverken frykt eller redsel som er bærende. Da blir det lettere å skulle jobbe med.

Sjekk aktivitetskalenderen til Norsk Kennel Klub. Finn en klubb som avholder MH (mentaltest) og så melder du hunden på. Da vil du få en pekepinn på hvordan hundens mentalitet er. Du vil møte på både beskriver og testleder som kan forklare deg hvordan din hund fungerer. Og så kan du få tips til hvilke trenere eller klubber du bør henvende deg til for videre hjelp. 

[AnonymBruker]

God ide 😃 

takk for svar. 
må også nevne at mor hadde samme problem 🙁

Anonymkode: 997a5...56b

[AnonymBruker]

Om hun har vært slik hele livet og er så redd at hun ikke takler at du flytter matskålen samt at det er genetisk betinget, da har du en voldsom jobb foran deg og det er ikke sikkert det vil fungere.. Som andre sier, her må du rådføre deg med profesjonelle.

Det jeg derimot kan si, er at du bør asap trene henne til å bruke munnkurv på tur. Rett og slett for å minske risikoen for uheldige episoder og det vil medføre mindre stress for både deg og henne. Du trenger ikke si til folk at det er fordi du er redd hun vil bite, du kan si det er fordi hun har pica og spiser alt mulig fra bakken...  

Anonymkode: cb9c7...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

God ide 😃 

takk for svar. 
må også nevne at mor hadde samme problem 🙁

Anonymkode: 997a5...56b

Hardt men ville avlivet. Nervøse tisper  skal ikke ha valper noen sinne 

Anonymkode: 5c187...083

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hardt men ville avlivet. Nervøse tisper  skal ikke ha valper noen sinne 

Anonymkode: 5c187...083

Det er ikke nødvendig å tenke avliving før bikkja er mentaltestet. Viser MH store avvik, bør hunden få slippe. 

[AnonymBruker]

Ville aldri avlivet for slik.  Det på tur burde ikke være noe problem, bare ikke slipp hunden bort til andre eller så finnes det mange flotte munnkurver.

Anonymkode: 1577f...242

[AnonymBruker]

Dette er en hund som ikke har det bra, og som kan være farlig. Beklager om det høres hardt ut, men det er realiteten. Det er et STORT ansvar å eie en hund som kan skade noen (andre hunder, men spesielt mennesker og ikke minst barn!). Hvis hjelp fra gode hundetrenere ikke hjelper, tenker jeg avliving kan være det beste. Du må selv vurdere om du har søkt «nok hjelp». Det kan ikke jeg vurdere ut fra informasjonen her. Jeg er dyrlege selv, og jeg har hørt kloke innspill fra kolleger om nettopp dette, for det er dessverre en vanlig problemstilling. Flere kolleger sier at de ser på slike vansker som du beskriver som psykisk sykdom hos hund, og de ser ingen prinsipiell forskjell mellom å avlive hunder pga alvorlig fysisk sykdom som ødelegger livskvaliteten deres, og alvorlig psykisk sykdom som gjør det samme. I tillegg kan en hund med slike vansker være direkte farlig, og kan ødelegge også livskvaliteten til eier. Leste en amerikansk veterinær skrev i en diskusjon at hun aldri sa nei til å avlive hunder som kom inn for avliving pga atferdsproblematikk fordi disse hundene potensielt kan være svært farlige, og det er ikke et ansvar hun kan ta på seg. 
Det jeg vil fram til er at du ikke skal ha dårlig samvittighet for å avlive en hund med store atferdsvansker. Hunder har drept mennesker (særlig barn!), det skjer ikke så rent sjelden. Det var en sak i USA nå helt nylig. Det skal bare ett sekund med uoppmerksomhet eller ren og skjær uflaks til, og så har man mistet kontrollen. Ingen hund kan gå med munnkurv på 24/7. Og om man må ha munnkurv på 24/7 på hunden for at den ikke skal skade noen, hvilket liv har den da? 
Jeg vet ikke hva som er riktig for DIN hund. Men ikke ha dårlig samvittighet for å velge avliving hvis du føler det er riktig for DEG og DIN hund. 

Anonymkode: eb885...8aa

[Min_hund_er_Grå]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

 Jeg er dyrlege selv, og jeg har hørt kloke innspill fra kolleger om nettopp dette, for det er dessverre en vanlig problemstilling. Flere kolleger sier at de ser på slike vansker som du beskriver som psykisk sykdom hos hund, og de ser ingen prinsipiell forskjell mellom å avlive hunder pga alvorlig fysisk sykdom som ødelegger livskvaliteten deres, og alvorlig psykisk sykdom som gjør det samme.

Anonymkode: eb885...8aa

Ville du faktisk stå bak det utsagnet? For utifra det du der skriver så er det jo det samme som å si at det ikke finnes dårlig avl. Alt er sykdommer og kan ordnes eller bare avlives når "ekspertene" ikke har noe svar? Dette er isåfall en veldig tragisk og trist utvikling når veterinærer står fram og fremmer en bruk og kast mentalitet når det kommer til hund.

Uten å vite rase eller noe annet utover det TS skriver så kan det likså greit være en hund som mangler mot eller evnen til å omsette en primær drift til noe som er bærende til at hunden fungere i hverdagen. Dette er da mentale mangler og ikke en sykdom. Å være redd er ikke en sykdom.

[Tabris]

Som du sier så virker hun redd. Det har ingenting med dominans og sjalusi å gjøre.

Det er ikke godt å gå rundt med så mye redsel så ofte som hun gjør utfra hva du beskriver. Jeg vil på det sterkeste anbefale at du tar kontakt med en dyktig og oppdatert atferdsterapeut som kan komme hjem til dere og hjelpe dere med å gjøre henne tryggere. Det er også mulig hunden ville hatt godt av angstdempende medisiner i en periode mens dere trener på dette, både for å gjøre henne mindre redd og gjøre det lettere og raskere for dere å få progesjon i treningen. Men merk at atferdsmedisin på hund er spesialkompetanse som jeg har forstått ikke alle veterinærer har.

Jeg skal ikke si noe om denne hunden bør avlives, men hvis dere fremover trener på dette i kombinasjon med medisiner og ikke ser betydelig fremgang så ville jeg vurdert hundens livskvalitet.

[AnonymBruker]

Min_hund_er_Grå skrev (2 timer siden):

Ville du faktisk stå bak det utsagnet? For utifra det du der skriver så er det jo det samme som å si at det ikke finnes dårlig avl. Alt er sykdommer og kan ordnes eller bare avlives når "ekspertene" ikke har noe svar? Dette er isåfall en veldig tragisk og trist utvikling når veterinærer står fram og fremmer en bruk og kast mentalitet når det kommer til hund.

Uten å vite rase eller noe annet utover det TS skriver så kan det likså greit være en hund som mangler mot eller evnen til å omsette en primær drift til noe som er bærende til at hunden fungere i hverdagen. Dette er da mentale mangler og ikke en sykdom. Å være redd er ikke en sykdom.

Det er ikke bruk og kast-mentalitet, og det er heller ikke det samme som å si at det ikke finnes dårlig avl. Tvert imot. Det er å anerkjenne at: 

- Som hos mennesker, er psykisk helse like viktig som fysisk helse

- Hunder kan være farlige 

Jeg sier IKKE at du skal avlive alle hunder med atferdsproblemer. Hvis du leser innlegget mitt ser du at jeg også har skrevet at man bør søke hjelp først (noe TS også har gjort - og fått anbefalt avliving). Men noen hunder er så skadde/ødelagte at det beste for alle parter - inkludert for hunden! - er avliving. Det er et enormt stort ansvar å eie en farlig hund. Og en livredd hund som knurrer til fremmede, angriper andre hunder på tur og er redd for vannskålen sin? Det er ikke en hund som har et godt liv. Og jeg ville aldri turt å ha en sånn hund selv. For den dagen hunden angriper og skader et menneske, da er det eiers ansvar. Hvis TS ikke ønsker å ta det ansvaret, så forstår jeg det veldig godt. Det er ikke noe bruk og kast ved det i det hele tatt. 

Anonymkode: eb885...8aa

[AnonymBruker]

Hva slags hund er det? 

Anonymkode: b9299...9b4

[AnonymBruker]

Tusen takk dere ❤️ 
spørsmål om avlivning gjør utrolig vondt og er vanskelig. 
Her hjemme er hun kjærlig og nær og søker mye «trøst». Helt åpenbart lider hun under egen nervøsitet. 
Jeg avliver uansett ikke nå, men må ta et valg hvis dette ikke bedrer seg…  

Spesielt vanskelig fordi jeg selv har barn som elsker hunden over alt på jord. 
De er for små til å forstå en logisk forklaring. Der er det kun hjertene som banker svært sterkt for vår firbente venn ❤️😢

Anonymkode: 997a5...56b

[AnonymBruker]

Ble hun plutselig redd sin egen vannskål når du flyttet den? Ser hun dårlig? 

Anonymkode: 246d9...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tusen takk dere ❤️ 
spørsmål om avlivning gjør utrolig vondt og er vanskelig. 
Her hjemme er hun kjærlig og nær og søker mye «trøst». Helt åpenbart lider hun under egen nervøsitet. 
Jeg avliver uansett ikke nå, men må ta et valg hvis dette ikke bedrer seg…  

Spesielt vanskelig fordi jeg selv har barn som elsker hunden over alt på jord. 
De er for små til å forstå en logisk forklaring. Der er det kun hjertene som banker svært sterkt for vår firbente venn ❤️😢

Anonymkode: 997a5...56b

Ja, det er veldig vanskelig å ta en slik beslutning. Regner med du har snakket med en veterinær også, i tillegg til hundetrener? Ikke vær redd for å be om en second opinion. 
Barn forstår utrolig mye, så lenge de får en forklaring tilpasset deres alder. Helt nede i 2-3-årsalderen forstår de mye, også av avlivinger. 

Anonymkode: eb885...8aa

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som er engstelig og forsiktig av seg. Jeg trøster og koser ALDRI når hun er redd, usikker, eller «ustabil» på noen måte. Eneste tidspunkt hun får kos og positiv oppmerksomhet er når hun er normal og ikke engstelig eller redd. Eller hvis hun er redd men tørr å gjøre eller forsøke det jeg ber om likevel så får hun masse skryt.

Grunnen til at jeg gjør det sånn er fordi hunden ikke skal få bekreftelse på frykten sin. Hvis jeg skulle trøste og dulle med henne hver gang ketchupflaska, klikkeren eller agility hinderne var skumle så hadde vi aldri kommet noen vei. Jeg tar hensyn, går frem gradvis eller deler opp trening i mindre biter for å bygge forståelse og mestring. Men uansett om vippa på agility banen er forferdelig skummel så har jeg presset henne til å utfordre frykten sin på lavest mulig nivå først - også går vi videre når hun er klar. Min første hund er uredd og lærte dette hinderet på 2 økter, mens valpen brukte jeg omtrent 1/2 - 1år på å overbevise om at dette ikke er farlig.

Hunder er forskjellige og jeg er enig i at du bør kontakte noen som er dyktig på adferd, gjerne ta en mentaltest og finne noen som har erfaring med spesifikt din rase. Hvis det er en schæfer eller border collie du har f.eks så er det ikke sikkert en adferdsspesialist som har golden retriever er riktig valg alltid. Instinkter, personlighet og intensitet på din hund og det hundetreneren har erfaring med kan være fra forskjellig verden. Samme som en trener som har border collie, de er erfarne med den rasen og er ikke alltid best egnet til å gi råd til noen med en terrier som ikke har borderen sin typiske «jeg vil sammarbeide å gjøre eieren min glad».

Anonymkode: 35b3d...a2d