Erfaringer fra krisesenter

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaringer med å bo på krisesenter med barn? Hvor lenge bodde dere der, hva fikk dere hjelp til, rent praktisk? Med å finne nytt bosted? Rettigheter? Hvordan ble livet etterpå? Ble dere tvunget til å samarbeide med eksen om samvær? Hvordan fungerte det? Får man sykemelding mens man bor der, eller permisjon uten lønn? 

Anonymkode: 9c3ce...784

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg ut av et veldig destruktivt forhold, og er usikker på hvordan jeg best skal gå frem. Føler ikke det finnes noen gode løsninger. Jeg trenger ikke å høre at "du må komme deg ut", jeg trenger å høre hvordan jeg skal komme meg ut, slik at jeg får et godt liv etterpå, for meg og ungen.  Ungen er glad i far, hn skjønner ikke hva som foregår, men dette er jo likevel skadelig for barnet.

Anonymkode: 9c3ce...784

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med å bo på krisesenter, men jeg jobber på krisesenter og har gjort det i mange år.

Det er fritt krisesenter valg, noe som betyr at du kan kontakte hvilket som helst i landet. Du kan ringe eller avtale en samtale først, men du kan også møte opp rett på døra. Det er lavterskel og man trenger ingen henvisning.

Det er lutt forskjellig hvordan krisesentrene er bygget opp. Men ofte har man eget soverom og bad, og deler kjøkken og stue med andre mammaer.

Man kan få hjelp til det meste på krisesenteret. Vi jobber med hjelp til selvhjelp som prinsipp, og vi gjør som regel ting sammen og ikke for. Du kan få hjelp til å reetablere, altså få nytt bosted. Vi kan hjelpe til med å kontakte andre instanser i hjelpeapparatet om behov. Du får en egen primærkontakt som har særskilt ansvar med å følge opp akkurat deg. Og barna får også en egen primærkontakt som følger opp de. 

Det er vanlig å få sykemelding når man er på krisesenteret. Iallefall i den første tiden. Så er det noen som går tilbake i jobb mens de fortsatt bor hos oss. Da er barna på skole eller bhg i mens. 

Man blir ikke tvunget til noe på krisesenteret, heller ikke at barn skal gjennomføre samvær. 

Start med å ring det senteret du ønsker, og hør med de hvordan det fungerer på deres senter. Du kan være anonym. Det er folk på jobb døgnet rundt og du kan ringe når som helst. 

Spør om du lurer på noe mer. Og lykke til med avgjørelsen!

Anonymkode: b19e8...bb3

[AnonymBruker]

Har ikke bodd på krisesenter, men jobber i barneverntjenesten og har dermed samarbeidet mye med krisesenteret og personer som har bodd på krisesenteret.

Det er veldig ulikt hvor lenge man bor der, alt fra en dag til flere måneder, men det er mulig å bo der så lenge man har et beskyttelsesbehov og finner ut av veien videre.

På krisesenteret vil man få hjelp til å komme i kontakt med nav om det er behov for det for å f eks få hjelp til å finne nytt bosted. De har også advokater som samarbeider med krisesenteret som man kan rådføre seg med. 

Mange som drar til krisesenteret er i en så belastende livssituasjon at de vil kunne få sykemelding fra legen en periode. For barna finnes det et dagtilbud/skole på krisesenteret men mange fortsetter også på sin gamle skole. 

Det er selvfølgelig ulikt hvordan samarbeidet med far vil være i etterkant,  men jeg har jobbet i flere saker hvor barneverntjenesten i en overgangs periode har lagt til rette for samvær, satt inn ulike hjelpetiltak som veileding eller familieråd for å bidra til at foreldrene skal kunne samarbeide videre. I noen saker ender det opp som en barnefordelingssak etter lov om barn og foreldre om foreldrene ikke blir enige.

For mange oppleves det selvfølgelig vanskelig å ta steget med å flytte på krisesenter, men min erfaring er at de som jobber der er super flinke til å støtte, veilede og hjelpe til med å finne ut av veien videre. Det er tøft å gå ut av er destruktivt forhold, så varme tanker fra meg i prosessen videre❤️ 

Vet at for mange kan barneverntjenesten virke skremmende, men vi kan også være en god støtte og samarbeidsparter i denne prosessen. Og det er på ingen måte slik at du vil bli sett på en dårlig mamma som velger å reise til krisesenteret,  heller tvert om. 

Anonymkode: 3065d...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ikke bodd på krisesenter, men jobber i barneverntjenesten og har dermed samarbeidet mye med krisesenteret og personer som har bodd på krisesenteret.

Det er veldig ulikt hvor lenge man bor der, alt fra en dag til flere måneder, men det er mulig å bo der så lenge man har et beskyttelsesbehov og finner ut av veien videre.

På krisesenteret vil man få hjelp til å komme i kontakt med nav om det er behov for det for å f eks få hjelp til å finne nytt bosted. De har også advokater som samarbeider med krisesenteret som man kan rådføre seg med. 

Mange som drar til krisesenteret er i en så belastende livssituasjon at de vil kunne få sykemelding fra legen en periode. For barna finnes det et dagtilbud/skole på krisesenteret men mange fortsetter også på sin gamle skole. 

Det er selvfølgelig ulikt hvordan samarbeidet med far vil være i etterkant,  men jeg har jobbet i flere saker hvor barneverntjenesten i en overgangs periode har lagt til rette for samvær, satt inn ulike hjelpetiltak som veileding eller familieråd for å bidra til at foreldrene skal kunne samarbeide videre. I noen saker ender det opp som en barnefordelingssak etter lov om barn og foreldre om foreldrene ikke blir enige.

For mange oppleves det selvfølgelig vanskelig å ta steget med å flytte på krisesenter, men min erfaring er at de som jobber der er super flinke til å støtte, veilede og hjelpe til med å finne ut av veien videre. Det er tøft å gå ut av er destruktivt forhold, så varme tanker fra meg i prosessen videre❤️ 

Vet at for mange kan barneverntjenesten virke skremmende, men vi kan også være en god støtte og samarbeidsparter i denne prosessen. Og det er på ingen måte slik at du vil bli sett på en dårlig mamma som velger å reise til krisesenteret,  heller tvert om. 

Anonymkode: 3065d...f82

Barnevernet var involvert tidligere, men ble henlagt. Legen min meldte bekymring. Jeg flyttet ut en periode og ble sykmeldt pga hjemmesituasjonen. Vi har vært i familieterapi på familievernkontoret. Men jeg følte vi bare skrapte i overflaten.vi var der bare noen få ganger, så ville ikke han mer. Han er psykisk syk, og ser det ikke selv. Han bruker rusmidler, og jeg tror han har ruspsykose.

Han kan framstå rolig, hyggelig og normal utad. F.eks i samtale med barnevernet. 

Mine to skrekkscenario er er at jeg etter et brudd må dele omsorgen med han eller at barnet skal tas fra oss begge pga familiesituasjonen. Jeg er redd jeg blir sett på som en dårlig mor fordi jeg ikke har brutt ut før, jeg fortalte ikke om rusen den gangen, men at jeg anså han som psykisk syk. Han har vært tvangsinnlagt før. Barnevernet spurte han om å se papirene, han fant dem ikke, og barnevernet lot det bli med det. 

Jeg kjenner til andre som har omsorg for barn tross kjent rusbruk og alvorlig psykiatri.

Anonymkode: 9c3ce...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke erfaring med å bo på krisesenter, men jeg jobber på krisesenter og har gjort det i mange år.

Det er fritt krisesenter valg, noe som betyr at du kan kontakte hvilket som helst i landet. Du kan ringe eller avtale en samtale først, men du kan også møte opp rett på døra. Det er lavterskel og man trenger ingen henvisning.

Det er lutt forskjellig hvordan krisesentrene er bygget opp. Men ofte har man eget soverom og bad, og deler kjøkken og stue med andre mammaer.

Man kan få hjelp til det meste på krisesenteret. Vi jobber med hjelp til selvhjelp som prinsipp, og vi gjør som regel ting sammen og ikke for. Du kan få hjelp til å reetablere, altså få nytt bosted. Vi kan hjelpe til med å kontakte andre instanser i hjelpeapparatet om behov. Du får en egen primærkontakt som har særskilt ansvar med å følge opp akkurat deg. Og barna får også en egen primærkontakt som følger opp de. 

Det er vanlig å få sykemelding når man er på krisesenteret. Iallefall i den første tiden. Så er det noen som går tilbake i jobb mens de fortsatt bor hos oss. Da er barna på skole eller bhg i mens. 

Man blir ikke tvunget til noe på krisesenteret, heller ikke at barn skal gjennomføre samvær. 

Start med å ring det senteret du ønsker, og hør med de hvordan det fungerer på deres senter. Du kan være anonym. Det er folk på jobb døgnet rundt og du kan ringe når som helst. 

Spør om du lurer på noe mer. Og lykke til med avgjørelsen!

Anonymkode: b19e8...bb3

Altså.. Andre mammaer? Det er da også menn på krisesentre. Tror ikke du jobber på et. 

Anonymkode: bf0fe...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså.. Andre mammaer? Det er da også menn på krisesentre. Tror ikke du jobber på et. 

Anonymkode: bf0fe...674

Damer og menn er ikke på samme krisesentre. Det er egne krisesentre for damer og barna deres

Anonymkode: 0247b...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke erfaring med å bo på krisesenter, men jeg jobber på krisesenter og har gjort det i mange år.

Det er fritt krisesenter valg, noe som betyr at du kan kontakte hvilket som helst i landet. Du kan ringe eller avtale en samtale først, men du kan også møte opp rett på døra. Det er lavterskel og man trenger ingen henvisning.

Det er lutt forskjellig hvordan krisesentrene er bygget opp. Men ofte har man eget soverom og bad, og deler kjøkken og stue med andre mammaer.

Man kan få hjelp til det meste på krisesenteret. Vi jobber med hjelp til selvhjelp som prinsipp, og vi gjør som regel ting sammen og ikke for. Du kan få hjelp til å reetablere, altså få nytt bosted. Vi kan hjelpe til med å kontakte andre instanser i hjelpeapparatet om behov. Du får en egen primærkontakt som har særskilt ansvar med å følge opp akkurat deg. Og barna får også en egen primærkontakt som følger opp de. 

Det er vanlig å få sykemelding når man er på krisesenteret. Iallefall i den første tiden. Så er det noen som går tilbake i jobb mens de fortsatt bor hos oss. Da er barna på skole eller bhg i mens. 

Man blir ikke tvunget til noe på krisesenteret, heller ikke at barn skal gjennomføre samvær. 

Start med å ring det senteret du ønsker, og hør med de hvordan det fungerer på deres senter. Du kan være anonym. Det er folk på jobb døgnet rundt og du kan ringe når som helst. 

Spør om du lurer på noe mer. Og lykke til med avgjørelsen!

Anonymkode: b19e8...bb3

Hjelp til selvhjelp, hva legger du i det? Å gjøre sammen og ikke for? En av grunnene til at jeg ikke bryter ut er at jeg er redd for å ikke lykkes. Om jeg var sikker på at jeg skulle få all hjelpen jeg trengte til en ny start, hadde jeg ikke levd i dette marerittet med barnet mitt. Jeg føler jeg er låst. Alt jeg eier er den lille egenkapitalen jeg la i felles bolig. Er redd det blir vanskelig å få det jeg har krav på. Jeg blir nødt å leie bolig, og leieprisene er helt ville. Jeg vil ikke få støtte som enslig forsørger før jeg har papirer på det. Jeg er livredd for å måtte fortsette å forholde meg til samboer også etter et brudd, at han fortsatt gjør livet til et helvete. Livredd for å måtte sende ungen dit helt utenfor min kontroll. Ille nok med noen timer alene med far nå, om det ikke skal bli mange dager. Han er ikke voldelig mot barnet, barnet er lite og hn er glad i far. Men jeg ser han ikke som noen egnet omsorgsperson. Mye rus og alvorlige vrangforestillinger.

Anonymkode: 9c3ce...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Damer og menn er ikke på samme krisesentre. Det er egne krisesentre for damer og barna deres

Anonymkode: 0247b...9fd

Og kvinner uten barn teller ikke, eller...?

Anonymkode: 907f0...42a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Barnevernet var involvert tidligere, men ble henlagt. Legen min meldte bekymring. Jeg flyttet ut en periode og ble sykmeldt pga hjemmesituasjonen. Vi har vært i familieterapi på familievernkontoret. Men jeg følte vi bare skrapte i overflaten.vi var der bare noen få ganger, så ville ikke han mer. Han er psykisk syk, og ser det ikke selv. Han bruker rusmidler, og jeg tror han har ruspsykose.

Han kan framstå rolig, hyggelig og normal utad. F.eks i samtale med barnevernet. 

Mine to skrekkscenario er er at jeg etter et brudd må dele omsorgen med han eller at barnet skal tas fra oss begge pga familiesituasjonen. Jeg er redd jeg blir sett på som en dårlig mor fordi jeg ikke har brutt ut før, jeg fortalte ikke om rusen den gangen, men at jeg anså han som psykisk syk. Han har vært tvangsinnlagt før. Barnevernet spurte han om å se papirene, han fant dem ikke, og barnevernet lot det bli med det. 

Jeg kjenner til andre som har omsorg for barn tross kjent rusbruk og alvorlig psykiatri.

Anonymkode: 9c3ce...784

Større sjanse for at du mister omsorgen hvis du fortsetter å bo med / skjule en rusmisbruker / ustabil mann . Lite sannsynlig han får vanlig samvær når rusmisbruk etc kommer fram . De kommer til å rus -teste han , grave i psykiatri / innleggelse . Du vet selv at du må vekk fra han , å du vet selv at han ikke er bra for barn . Et krisesenter er veien å gå i første omgang . Resten vil falle på plass etterhvert ❤️

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (3 minutter siden):

Større sjanse for at du mister omsorgen hvis du fortsetter å bo med / skjule en rusmisbruker / ustabil mann . Lite sannsynlig han får vanlig samvær når rusmisbruk etc kommer fram . De kommer til å rus -teste han , grave i psykiatri / innleggelse . Du vet selv at du må vekk fra han , å du vet selv at han ikke er bra for barn . Et krisesenter er veien å gå i første omgang . Resten vil falle på plass etterhvert ❤️

Er bare så redd for å ikke bli trodd på hvor alvorlig det egentlig er, da han har en dobbel personlighet. Om de hadde sett han på privaten, ville han nok ikke fått vanlig samvær. Men om de bare evaluerer han overfladisk, vil de ikke avdekke hvor ille det er. Og som sagt, vet om flere som har barnet femti prosent selv om det er kjent at de røyker hasj.

Anonymkode: 9c3ce...784

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hjelp til selvhjelp, hva legger du i det? Å gjøre sammen og ikke for? En av grunnene til at jeg ikke bryter ut er at jeg er redd for å ikke lykkes. Om jeg var sikker på at jeg skulle få all hjelpen jeg trengte til en ny start, hadde jeg ikke levd i dette marerittet med barnet mitt. Jeg føler jeg er låst. Alt jeg eier er den lille egenkapitalen jeg la i felles bolig. Er redd det blir vanskelig å få det jeg har krav på. Jeg blir nødt å leie bolig, og leieprisene er helt ville. Jeg vil ikke få støtte som enslig forsørger før jeg har papirer på det. Jeg er livredd for å måtte fortsette å forholde meg til samboer også etter et brudd, at han fortsatt gjør livet til et helvete. Livredd for å måtte sende ungen dit helt utenfor min kontroll. Ille nok med noen timer alene med far nå, om det ikke skal bli mange dager. Han er ikke voldelig mot barnet, barnet er lite og hn er glad i far. Men jeg ser han ikke som noen egnet omsorgsperson. Mye rus og alvorlige vrangforestillinger.

Anonymkode: 9c3ce...784

Skjønner at økonomi og fremtidig utrygghet er skremmende . Men du vil lykkes på sikt❤️ . Så fort du evnt han er registrert på ny adresse , får du støtte som enslig forsørger . Så fort du selv involverer barnevernet , vil de rus-teste han og være der for å beskytte deg / barnet mtp samvær . Egenkapitalen din kan neppe være viktigere enn tryggheten din ? Et krisesenter har advokat tilgjengelig . På sikt vil du få ut egenkapitalen din . Det eneste du vil komme til å angre på hvis du drar , er at du ikke dro før . I promise . 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er bare så redd for å ikke bli trodd på hvor alvorlig det egentlig er, da han har en dobbel personlighet. Om de hadde sett han på privaten, ville han nok ikke fått vanlig samvær. Men om de bare evaluerer han overfladisk, vil de ikke avdekke hvor ille det er. Og som sagt, vet om flere som har barnet femti prosent selv om det er kjent at de røyker hasj.

Anonymkode: 9c3ce...784

Begynn å filme å gjør lydopptak i smug . Å skriv logg på adferd. Episoder / dater  . Nekter å tro at folk som er rusmisbrukere har fast samvær , med mindre noen skjuler de. Vet om fler som ikke får samvær uten at de avgir rene rus -prøver . 

[AnonymBruker]

De hjelper deg med alt praktisk også med advokat i samværssaker. Du får psykisk hjelp, kursing i vold og traumer og hvordan det påvirker barn i forholdet, du får være med i sosiale aktiviteter for å bygge opp nettverket ditt så du ikke står alene på bar bakke, egne aktiviteter og utflukter for barna. 

Veldig bra tilbud. 

Du kan også gå dit for kun samtaler om du ikke er klar for å flytte enda. Da kan du gå dit over tid og få hjelp med å legge en plan, de presser deg ikke og de er vant med hvor vanskelig det er å ta det endelige steget så hvis du bare trenger noen som lytter når de prater så gjør de det også. 

Krisesenteret har også en døgnåpen nasjonal anonym hjelpelinje som heter VO-linjen tlf 116006, dit kan du også ringe for støtte, noen å prate med, råd, hjelp eller noen å ringe når trenger

❤️

Når du er fri vil du aldri snu deg tilbake å angre på valget, men hver dag du er fanget vil du angre på at du ikke har gått før. 

Anonymkode: 4e69e...a46

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (2 minutter siden):

Skjønner at økonomi og fremtidig utrygghet er skremmende . Men du vil lykkes på sikt❤️ . Så fort du evnt han er registrert på ny adresse , får du støtte som enslig forsørger . Så fort du selv involverer barnevernet , vil de rus-teste han og være der for å beskytte deg / barnet mtp samvær . Egenkapitalen din kan neppe være viktigere enn tryggheten din ? Et krisesenter har advokat tilgjengelig . På sikt vil du få ut egenkapitalen din . Det eneste du vil komme til å angre på hvis du drar , er at du ikke dro før . I promise . 

Jeg har forstått det slik at om jeg flytter ut og ikke han, vil jeg ikke få registrert flytting på barnet før han samtykker. Så det vil bli en lang prosess å få til. Og kanskje må jeg selv betale for rettsak om jeg vil ha omsorgen alene. 

Ønsker jo å kunne forsørge meg selv og barnet.

Når det gjelder økonomi er det ikke bærekraftig nå heller. Samboer har et veldig stort forbruk, og det meste av tegninger faller på meg. Alt blir bare dyrere og dyrere. Han skal ikke spare på noe. 

Anonymkode: 9c3ce...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er bare så redd for å ikke bli trodd på hvor alvorlig det egentlig er, da han har en dobbel personlighet. Om de hadde sett han på privaten, ville han nok ikke fått vanlig samvær. Men om de bare evaluerer han overfladisk, vil de ikke avdekke hvor ille det er. Og som sagt, vet om flere som har barnet femti prosent selv om det er kjent at de røyker hasj.

Anonymkode: 9c3ce...784

 

Prøv å ta opp samtaler, telefonsamtaler, beskjeder, innrømmelser osv på bånd. Utover det husk å ta bilder av fysiske skader. 

Når han har vært tvangsinnlagt og hatt bv på seg før så vil de skjønne alvoret i en ny samværssak når du til slutt har endt på krisesenter.

Å leve med en i ruspsykose som er voldelig kan koste deg livet. Det holdt på å drepe meg, og på mange måter kostet det meg livet også fordi jeg i dag lever med PTSD som begrenser meg mye. Kom deg ut før du og barnet har tatt for mye skade!!!

Anonymkode: 4e69e...a46

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har forstått det slik at om jeg flytter ut og ikke han, vil jeg ikke få registrert flytting på barnet før han samtykker. Så det vil bli en lang prosess å få til. Og kanskje må jeg selv betale for rettsak om jeg vil ha omsorgen alene. 

Ønsker jo å kunne forsørge meg selv og barnet.

Når det gjelder økonomi er det ikke bærekraftig nå heller. Samboer har et veldig stort forbruk, og det meste av tegninger faller på meg. Alt blir bare dyrere og dyrere. Han skal ikke spare på noe. 

Anonymkode: 9c3ce...784

Da må du bare bestemme deg for å få full omsorg for barnet så fort som mulig . Det er ikke noe problem for deg , med hans historikk . Både rusmisbruk og innleggelse vil være enkle å dokumentere . Det du skisserer som problemer , er ikke problemer . Men start med å dra på krisesenter . Resten vil du få hjelp til der. Han kan ikke motsette seg at du flytter/ blir eneforsørger . Mye er usikkert , men EN ting et sikkert . Han får IKKE omsorgen , å mest sannsynlig ikke samvær ( uten tilsyn ) heller . Virker som noen bevisst har feilinformert deg om dine rettigheter . Bare begynn å planlegg en dato å dra ❤️👏

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De hjelper deg med alt praktisk også med advokat i samværssaker. Du får psykisk hjelp, kursing i vold og traumer og hvordan det påvirker barn i forholdet, du får være med i sosiale aktiviteter for å bygge opp nettverket ditt så du ikke står alene på bar bakke, egne aktiviteter og utflukter for barna. 

Veldig bra tilbud. 

Du kan også gå dit for kun samtaler om du ikke er klar for å flytte enda. Da kan du gå dit over tid og få hjelp med å legge en plan, de presser deg ikke og de er vant med hvor vanskelig det er å ta det endelige steget så hvis du bare trenger noen som lytter når de prater så gjør de det også. 

Krisesenteret har også en døgnåpen nasjonal anonym hjelpelinje som heter VO-linjen tlf 116006, dit kan du også ringe for støtte, noen å prate med, råd, hjelp eller noen å ringe når trenger

❤️

Når du er fri vil du aldri snu deg tilbake å angre på valget, men hver dag du er fanget vil du angre på at du ikke har gått før. 

Anonymkode: 4e69e...a46

De presser meg ikke. Men de har jo meldeplikt til barnevernet. Derfor er jeg redd for å fortelle for mye før jeg er helt klar og føler meg trygg på at jeg skal klare det. For da er det ingen vei tilbake. 

Anonymkode: 9c3ce...784

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De presser meg ikke. Men de har jo meldeplikt til barnevernet. Derfor er jeg redd for å fortelle for mye før jeg er helt klar og føler meg trygg på at jeg skal klare det. For da er det ingen vei tilbake. 

Anonymkode: 9c3ce...784

Ps : du kommer til å klare det. Det du står i nå er MYE verre . Gjør barnet ditt en tjeneste : la det vokse opp i trygghet ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Prøv å ta opp samtaler, telefonsamtaler, beskjeder, innrømmelser osv på bånd. Utover det husk å ta bilder av fysiske skader. 

Når han har vært tvangsinnlagt og hatt bv på seg før så vil de skjønne alvoret i en ny samværssak når du til slutt har endt på krisesenter.

Å leve med en i ruspsykose som er voldelig kan koste deg livet. Det holdt på å drepe meg, og på mange måter kostet det meg livet også fordi jeg i dag lever med PTSD som begrenser meg mye. Kom deg ut før du og barnet har tatt for mye skade!!!

Anonymkode: 4e69e...a46

Det er ikke så mye fysisk vold. Det er psykisk vold, vrangforestillinger, sinne, trusler, bisarr oppførsel, kontrollbehov, sjalusi, aldri fred...

Anonymkode: 9c3ce...784