Hvor gamle burde barna være før de ringer hjem til den andre forelderen under samvær?

[AnonymBruker]

Dette er et vanskelig samarbeid og barnet gråt fælt etter å ha pratet med den andre forelderen. Når er det ok basert på alder å skulle ringe hjem?

Anonymkode: 0c877...dc5

[Gjest WhisperingWind]

Hva er grunnen til at barnet ringer og hvor gammelt er det?

[AnonymBruker]

Det viktigste her er jo hvordan ditt barn reagerer, ikke evt generelle retningslinjer.

Om barnet blir så lei seg, så bør dere kanskje vurdere hyppigere bytter? Eller på annen måte organisere samvær sånn at barnet ikke går mange dager uten å treffe den andre foreldren.

Hvor gammelt er barnet? Og hvor lenge siden barnet fikk to hjem?

 

Anonymkode: 17bf6...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er et vanskelig samarbeid og barnet gråt fælt etter å ha pratet med den andre forelderen. Når er det ok basert på alder å skulle ringe hjem?

Anonymkode: 0c877...dc5

det trenger de ikke i hele tatt ,hvis det ikke er noe veldig spesielt da så klart

Anonymkode: fa21d...6fd

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er et vanskelig samarbeid og barnet gråt fælt etter å ha pratet med den andre forelderen. Når er det ok basert på alder å skulle ringe hjem?

Anonymkode: 0c877...dc5

Kommer an på alder og årsak til at de vil ringe . Nektet aldri mine .Faren deres nektet de innimellom å ringe meg . Noe som førte til at de følte seg utrygg hos han . Barn som ikke har skilte foreldre kan fritt snakke med begge daglig . Husk det. 

[AnonymBruker]

Bedre å ikke ringes i det hele tatt hvis det vekker leie følelser. 

Anonymkode: 47748...1e2

[AnonymBruker]

Gutten er straks fem år. Samvær er bestemt via retten. Vil prate med den andre. Han var 6 måneder da foreldrene flyttet fra hverandre. Han var rundt 3 da overnattinger begynte. 

Anonymkode: 0c877...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Gutten er straks fem år. Samvær er bestemt via retten. Vil prate med den andre. Han var 6 måneder da foreldrene flyttet fra hverandre. Han var rundt 3 da overnattinger begynte. 

Anonymkode: 0c877...dc5

Slutt med ringing, ungen venner seg til det. Da blir det slutt på grining og maset på å ringe.

Anonymkode: 55274...bba

[AnonymBruker]

Det burde vel være barnet som tar initiativ til ringing. Ikke foreldrene, på noen kant.

Da får barnet ringe hvis det har behov for det. Men blir ikke påpresset å ringe hvis det egentlig har det fint, og ringing vekker sterke følelser. 

Anonymkode: 39171...a0a

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Gutten er straks fem år. Samvær er bestemt via retten. Vil prate med den andre. Han var 6 måneder da foreldrene flyttet fra hverandre. Han var rundt 3 da overnattinger begynte. 

Anonymkode: 0c877...dc5

5 år er veldig ungt. Konseptet tid er fremdeles vanskelig. 1 dag kan føles som en uke. Tenker at det beste faktisk er å ikke ha kontakt. La den som har barnet være tilstede 100% og snakke om følelsene. 

Da vil savnet føles mindre istedenfor å rippe opp daglig et savn. Så må den barnet savner fokusere på positive følelser og gjensynsglede ved bytte. 

Viktig at samvær og overlevering er positivt ladet med fokus på hva som er fint med mamma/pappa. 

Og ikke minst at begge foreldre samarbeider godt om barnet og barnets beste. Legge til side evt negative følelser og se fremover. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette er et vanskelig samarbeid og barnet gråt fælt etter å ha pratet med den andre forelderen. Når er det ok basert på alder å skulle ringe hjem?

Anonymkode: 0c877...dc5

Det er alltid ok at et barn ringer hjem. Et barn med to foreldre i to ulike hus har to hjem. Å ringe «den andre forelderen» er alltid å ringe hjem.

Og dere må bare ta dere sammen. Hva er verst, synes du? At barnet gråter seg i søvn? Eller at dere to gå oksen gjør det? Jeg stemmer for det siste. Så begynn å kaste dere selv under bussen, heller enn å kaste barnet under den, som nå. 
Oppfør dere voksne. Det finnes ikke «vanskelig» nok samarbeid til at en voksen som bryr seg 9m barnet sitt i ikke får det til, julefeiring, søndagsmiddag og hele pakka. Vi påstår oss jo å ville ofre livet for de søte små. Hva er da 18 små år med sjelefred for slags bagatellmessig offer? 

Anonymkode: 19d38...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er alltid ok at et barn ringer hjem. Et barn med to foreldre i to ulike hus har to hjem. Å ringe «den andre forelderen» er alltid å ringe hjem.

Og dere må bare ta dere sammen. Hva er verst, synes du? At barnet gråter seg i søvn? Eller at dere to gå oksen gjør det? Jeg stemmer for det siste. Så begynn å kaste dere selv under bussen, heller enn å kaste barnet under den, som nå. 
Oppfør dere voksne. Det finnes ikke «vanskelig» nok samarbeid til at en voksen som bryr seg 9m barnet sitt i ikke får det til, julefeiring, søndagsmiddag og hele pakka. Vi påstår oss jo å ville ofre livet for de søte små. Hva er da 18 små år med sjelefred for slags bagatellmessig offer? 

Anonymkode: 19d38...17a

Jeg er enig. Jeg har prøvd å kommunisere med den andre nå. men da slutter vedkommende å svare. Jeg skulle gjort mye for å samarbeide bedre for barnet. Det sier seg selv at det er vanskelig etter mange rettsaker.

Anonymkode: 0c877...dc5

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er enig. Jeg har prøvd å kommunisere med den andre nå. men da slutter vedkommende å svare. Jeg skulle gjort mye for å samarbeide bedre for barnet. Det sier seg selv at det er vanskelig etter mange rettsaker.

Anonymkode: 0c877...dc5

Mange rettsaker tyder på høy konflikt . Barnet burde kunne få ringe selv , når det tar initiativ og vil . Dere som foreldre behøver ikke kommunisere rundt det. Det går også an å ha ei fast tid . F eks rett før barne-TV evnt rett før leggetid . Annenhver dag evnt daglig . Faste tider som er avtalt på forhånd . 

[AnonymBruker]

Tenker at når barnet er stort nok til å kommunisere at det ønsker å ringe mamma/ pappa så er det helt i orden. Hvorfor nekte et lite barn å få snakke med den andre forelderen ? Dere behøver ikke prate sammen dere i mellom fordet , er jo barnet som skal ringe… Selvfølgelig vil det være vanskelige følelser og savn når barnet flytter mellom foreldrene, sånn er det å være skilsmissebarn… la barnet få ha de følelsene, anerkjenn de, godta det og snakk om det. Etterhvert blir det lettere for barnet   

Anonymkode: f155e...3ca

[AnonymBruker]

Hvis mitt barn vil ringe faren, så hadde jeg aldri i livet nektet han det. Uansett alder! Jeg antar at det er normale samtaler, og at den andre forelderen ikke sier ting for å ødelegge? Guilttrippe barnet fordi det koser seg hos den andre, f.eks. Eller snakke ned den andre forelderen.

Anonymkode: e93c2...b0c

[AnonymBruker]

Når på døgnet ringer dere? Om det er rett før legge tid vil det ofte bli sårt, siden barnet da er trøtt og sliten. Legg heller samtalen til tidligere på dagen, og se om det hjelper. 

Anonymkode: e5d42...5d4

[AnonymBruker]

Mellom 4 og 5.

Anonymkode: ce2e6...963

[AnonymBruker]

Jeg har en på 3 år, er hos far annenhver helg. Han vil rett som det er ringe pappa, for å vise noe eller fortelle noe. Selv om jeg ikke har veldig lyst til å ringe til pappaen, så ringer vi på facetime sånn at de kan se hverandre og han si det han ville, eller vise det. 

Far ringer også meg om ungen har behov for det ved samvær 

Anonymkode: 1b432...350

[AnonymBruker]

Poenget mitt (jeg over) var at selv om jeg ikke har lyst til å ringe til eksen i tide og utide, så har barnet lyst. Og i denne situasjonen kommer barnets behov før mine. 

Anonymkode: 1b432...350

[AnonymBruker]

Barnet sier ikke noe selv til samværsforelderen, men jeg må si det. 

Anonymkode: 0c877...dc5