Ikke ta dyret ditt for gitt!

[AnonymBruker]

Nei, de kommer ikke alltid til å være der! Vi har dyrene våre kun en liten prosent av livet - for dem er vi hele livet!

Jeg mistet min firbeinte bestevenn gjennom 8,5 år tidligere i uken og sitter igjen med en utrolig vond følelse i kroppen. De siste 6 mnd har jeg vært høygravid og siden i barsel. Jeg har ikke fått gitt hundegutten min det jeg ønsker. Små ting som når han kom logrende med en leke og jeg satt og ammet nyfødt og derfor ikke fikk respondert på ønsket til den glade gutten min.

Nå er han borte og jeg skulle så gjerne gjort så mye annerledes. Jeg trodde jeg hadde tid til å gå lange turer i skogen igjen så fort jeg og babyen var klare for det… jeg trodde jeg hadde tid til å ha de gode leke og kosestundene her hjemme. 

Jeg kan ikke spole tilbake og føler at jeg sviktet han. 

La hver dag med din firbeinte bestevenn telle! 

(vil bare legge til at min samboer har ivaretatt hunden hele tiden, så han har levd godt, men det er vondt at ikke jeg fikk gjort det jeg ønsket med han)

Anonymkode: 30ed1...627

[AnonymBruker]

Du har ikke sviktet hunden. Dere har gitt ham et godt liv. Og mens du har måttet fokusere på den nyfødte (som er helt rett av deg. Baby krever mer enn en voksen hund), så har din samboer sørget for å fylle hundens behov. Du visste at du kunne fokusere på babyen FORDI din samboer sørget for at hunden fikk det den trengte. Den har nok også fått masse mental stimuli fra bare det at det kom en baby i hus også. Kanskje har du ikke gått skogsturer med den i det siste, men den har fått behovet for tur og lek dekt av samboer, og du har vært hjemme med den og dekt behovet for selskap og en følelse av trygghet og tilhørighet. Hunder er enkle skapninger: de er lykkelige så lenge de får det de trenger av aktivitet og selskap, og selskap trenger ikke å inkludere kos/nærhet, men kun at noen er der, i samme rom/område som de selv).

Men du har selvfølgelig helt rett, også. Kjæledyrene våre er ikke her for alltid. Jeg er alene med hundene mine, og det er noe jeg må minne meg selv på hver gang jeg er syk eller ikke føler for å gå ut i kjipt vær. 

 

 

Anonymkode: ce6d2...8b4

[AnonymBruker]

❤️❤️

Anonymkode: 7e26c...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har ikke sviktet hunden. Dere har gitt ham et godt liv. Og mens du har måttet fokusere på den nyfødte (som er helt rett av deg. Baby krever mer enn en voksen hund), så har din samboer sørget for å fylle hundens behov. Du visste at du kunne fokusere på babyen FORDI din samboer sørget for at hunden fikk det den trengte. Den har nok også fått masse mental stimuli fra bare det at det kom en baby i hus også. Kanskje har du ikke gått skogsturer med den i det siste, men den har fått behovet for tur og lek dekt av samboer, og du har vært hjemme med den og dekt behovet for selskap og en følelse av trygghet og tilhørighet. Hunder er enkle skapninger: de er lykkelige så lenge de får det de trenger av aktivitet og selskap, og selskap trenger ikke å inkludere kos/nærhet, men kun at noen er der, i samme rom/område som de selv).

Men du har selvfølgelig helt rett, også. Kjæledyrene våre er ikke her for alltid. Jeg er alene med hundene mine, og det er noe jeg må minne meg selv på hver gang jeg er syk eller ikke føler for å gå ut i kjipt vær. 

 

 

Anonymkode: ce6d2...8b4

Tusen takk for kloke ord, du har jo helt rett og gutten hadde både trygghet og kjærlighet hele livet ❤️

Er bare så vondt at han måtte reise nå. Tenker på alt jeg hadde gledet meg til å gjøre sammen med baby og hund og de fine minnene vi skulle lage sammen. Tekster meg med at hundegutten min hvertfall ikke lider lenger! 

Anonymkode: 30ed1...627

[Mardina]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, de kommer ikke alltid til å være der! Vi har dyrene våre kun en liten prosent av livet - for dem er vi hele livet!

Jeg mistet min firbeinte bestevenn gjennom 8,5 år tidligere i uken og sitter igjen med en utrolig vond følelse i kroppen. De siste 6 mnd har jeg vært høygravid og siden i barsel. Jeg har ikke fått gitt hundegutten min det jeg ønsker. Små ting som når han kom logrende med en leke og jeg satt og ammet nyfødt og derfor ikke fikk respondert på ønsket til den glade gutten min.

Nå er han borte og jeg skulle så gjerne gjort så mye annerledes. Jeg trodde jeg hadde tid til å gå lange turer i skogen igjen så fort jeg og babyen var klare for det… jeg trodde jeg hadde tid til å ha de gode leke og kosestundene her hjemme. 

Jeg kan ikke spole tilbake og føler at jeg sviktet han. 

La hver dag med din firbeinte bestevenn telle! 

(vil bare legge til at min samboer har ivaretatt hunden hele tiden, så han har levd godt, men det er vondt at ikke jeg fikk gjort det jeg ønsket med han)

Anonymkode: 30ed1...627

❤️

Jeg har selv en hund på 12 år og vet at han nærmer seg slutten av livet... Håper selvfølgelig at han lever et par år til, men vet også at alt kan potensielt skje. Nyter hver dag med han og prøver å gi han det beste han vet... 😊 Og et godt liv ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har ikke sviktet hunden. Dere har gitt ham et godt liv. Og mens du har måttet fokusere på den nyfødte (som er helt rett av deg. Baby krever mer enn en voksen hund), så har din samboer sørget for å fylle hundens behov. Du visste at du kunne fokusere på babyen FORDI din samboer sørget for at hunden fikk det den trengte. Den har nok også fått masse mental stimuli fra bare det at det kom en baby i hus også. Kanskje har du ikke gått skogsturer med den i det siste, men den har fått behovet for tur og lek dekt av samboer, og du har vært hjemme med den og dekt behovet for selskap og en følelse av trygghet og tilhørighet. Hunder er enkle skapninger: de er lykkelige så lenge de får det de trenger av aktivitet og selskap, og selskap trenger ikke å inkludere kos/nærhet, men kun at noen er der, i samme rom/område som de selv).

Men du har selvfølgelig helt rett, også. Kjæledyrene våre er ikke her for alltid. Jeg er alene med hundene mine, og det er noe jeg må minne meg selv på hver gang jeg er syk eller ikke føler for å gå ut i kjipt vær. 

 

 

Anonymkode: ce6d2...8b4

Dette er viktig! Sharing territory, det er å bare være sammen med flokken sin. Det bygger bånd det også. 

Anonymkode: 2d972...674