Miljøteraeput i skolen?

[AnonymBruker]

Er utdannet sosionom. Er lei av yrket og vet virkelig ikke hva jeg skal bli når jeg blir "stor". Misforstå meg rett, trives godt med å hjelpe mennesker, men synes det kan bli krevende å jobbe på div institusjoner og/eller som saksbehandler i nav/bvtjenesten. Har gjort begge deler. 
Før jeg gir opp hele yrket vurderer jeg kanskje å søke på en jobb som miljøterapeut i skolen. Men, er det fort gjort at jobben blir å "slukke branner" for lærerne? Har ikke lyst til å jobbe som assistent og det er det jeg er redd for at det blir tilfelle. Hører at flere lærere har forventninger om at miljøterapeuten skal komme inn og "fikse" opp i problembarna (barn som har det vanskelig). Da kan det fort bli en ensom og vanskelig jobb tenker jeg. 
 

Ønsker i tilfelle å jobbe forebyggende. Ta vare på alle elevene, være synlig og at elevene skal føle seg trygge på at de kan åpne opp om sine problemer. Jeg ønsker å være en trygg voksen, god samtalepartner og en som bidrar til at elevene har det bra. Særlig mtp barn som går alene i skolegården. Vil at de som nødvendigvis ikke skriker høyest skal bli sett, men selvfølgelig bidra der det trengs. Er bare redd for evt å skulle få ansvaret for de utagerende barna og kun det siden det er det som er mest synlig.

Noen med erfaring? 

 

Anonymkode: f8b03...4a0

[AnonymBruker]

Vi har en miljøterapeut og en vernepleier hos oss. De gjør litt den samme jobben, men en del er også ulikt. Miljøterapeuten er i hvertfall med på alle 9A-saker (mobbesaker). Samtaler med offer, mobber og noen ganger foreldre. Er med på å utarbeide 9a-plan, veileder lærere. 

Hun har ofte grupper med elever som gjør hyggelige ting sammen, altså sosiale tiltak. Fks om det er en veldig sjenert elev med angst. Da arrangerer m.terapeuten økter sammen med andre barn der denne eleven kan trene på å være sosial og bli kjent med andre.

Hun er også den elevene går til om de har krangla med en venn, eller bare trenger noen å snakke med. 

Hun har "kurs" i håndtering av følelser med elever som har vansker med dette. Dette er elever som kan være utagerende. Men ofte liker de å være med på sånne grupper, så det er ikke sånn at hun bare fotfølger sinte elever hele dagen. Hun må såklart komme og bidra om en elev har slått seg vrang i timen også. Sånn blir det alltid selv om man forebygger. Det tar tid. 

Vernepleieren har ingenting med mobbing å gjøre, og jobber mer med de elevene med diagnoser. Men hun har også økter med øvelse i følelseshåndtering og øve seg på å være sammen med andre. Har hatt mye mat og helse med elever som trenger et avbrekk fra ordinær undervisning. 

Grunnen til at jeg nevner begge disse, er at de gjør litt det samme, og jeg tror noen ganger det er litt tilfeldig hvilke elever de får, det spørs hvem som har tid. Så hadde fks vernepleieren ikke vært ansatt, hadde vel miljøterapeuten gjort det hun gjør. 

Men jeg har inntrykk av at det kan være mye opp til deg selv hvordan du vil gjøre ting. Jeg jobbet på en annen skole et år, der de hadde sosiallærer (det samme som miljøterapeut,  bare at hun var utdannet lærer), og hun var mye i klassene og observerte, ute i friminuttene, hadde samtaler med elever osv og satte i gang tiltak tidlig. Mens hun der jeg jobber nå, sitter mest på kontoret, og kommer bare ned i klasserommene om vi sier fra, eller setter i gang tiltak fordi læreren eller ledelsen har sagt det. Det er ingenting som sier at hun ikke kan gå rundt og observere, ha samtaler og ta ut elever som hun vil. Tviler på at det er noen spesielle regler for dette på noen skoler.

Vernepleieren hos oss er flinkere til å være rundt på huset og være synlig. Jeg hadde en elev i fjor som var mye med henne, og plutselig kom hun bare forbi og sa at hun hadde laget en avtale med elev, noe som var helt greit for meg. Jeg stoler jo på henne. Mens m.terapeuten er mer sånn som helst ønsker beskjed fra oss lærere om eleven skal ha avtaler, eller så må dette diskuteres først på møte som er om 4 uker osv. Så jeg liker bedre hvordan vernepleieren gjør det. 

Anonymkode: e2720...365