Uproft med en veterinærstudent som gråter under en avlivning?

[AnonymBruker]

Hadde du reagert? Om det var snakk om tårer, ikke hulking osv. Og det var snakk om dyr som ikke har noe eierforhold. Og selve avlivingen gikk stille og rolig for seg på klinikk ved sprøyte.

Anonymkode: 8ae2e...dc3

[AnonymBruker]

Jeg har måttet avlive en hund en gang, og det var en veterinær som gjorde det. Ingen student altså, men en som hadde jobbet som veterinær noen år. Hun var ung, da.

Jeg gråt sånn da hunden ble bedøvet med sprøyte først, og så etterpå, at jeg hulket inne på rommet der. Da jeg kikket opp så jeg at veterinæren sto der med tårer på kinnene. Hun hadde sikkert avlivet mange dyr i jobben sin, men hun ble påvirket likevel av min sorg og hunden.

Anonymkode: dc99f...a15

[AnonymBruker]

Glemte å si at nei, jeg reagerte ikke negativt på at veterinæren gråt. Det var bare positivt, følte jeg fikk medfølelse av noen i en vanskelig stund.

Anonymkode: dc99f...a15

[Gjest Athena Catalina]

Nei, hadde ikke reagert negativt, 

[AnonymBruker]

De fleste mennesker har følelser.
Også veterinærer. 

Anonymkode: db4cc...616

[Menchit]

Nei, så lenge studenten ikke er alene med ansvaret.

Helt iorden å vise følelser, å avlive dyr er jo trist, så lenge det ikke går ut over vurderingene eller selve arbeidet.  Dersom det var en "ferdig utdannet veterinær" og han/hun har en faglig tyngde som gjør meg trygg kan de gjerne vise (kontrollerte) følelser 

[Guppy88]

Ville tenkt at det er en person som har valgt riktig yrke.

[AnonymBruker]

Hvis det var en student, har vedkommende kanskje ikke vært med på å gjøre dette før, så det er ikke så rart. Man kan ikke vite hvordan det er før man står i situasjonen. 

Jeg synes ikke det virker uprofft på noen måte. Men kanskje hvis man blir veldig påvirket hver gang, kanskje veterinær ikke er noe man bør drive med. Om man gråter en skvett får man fortsatt gjort jobben sin, om det er en veldig sterk reaksjon hver gang er vel det noe litt annet. 

Anonymkode: 909a8...5c9

[AnonymBruker]

Guppy88 skrev (1 minutt siden):

Ville tenkt at det er en person som har valgt riktig yrke.

Så enig! 

Anonymkode: 7dbf2...980

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hadde du reagert? Om det var snakk om tårer, ikke hulking osv. Og det var snakk om dyr som ikke har noe eierforhold. Og selve avlivingen gikk stille og rolig for seg på klinikk ved sprøyte.

Anonymkode: 8ae2e...dc3

De er mennesker med følelser. Er jo trist når dyr dør og sikkert ganske brutalt å være del i den prosessen. Det må være lov å føle det. Kanskje har vedkommende hund/dyr selv og temaet blir litt ekstra sårt fordi man kan relatere til det, selv om det er ett ukjent dyr som skal avlives der og da. 

Husker en gang jeg gikk ut fra veterinær sjekk med hunden og på venterommet sitter det ett par med en åpenbart gammel hund med noen åpenbare problemer. Det pluss triste eiere gjorde det ganske klart hva som skulle skje, jeg har avlivet hund før, jeg vet hvor jævelig det er. Så å se noe sånt er nok til at jeg begynner å grine med en gang. Har ikke sjans å la være. 🤷 så nei, det hadde jeg ikke tenkt noe særlig om. De må få lov å ha følelser. Glad jeg slipper å gjøre den jobben. 

[PITTY]

Pokker ta... Kjenner jeg blir litt irritert. Hvis hun gjør jobben sin,(ikke særlig vrient med injisering.) Hvorfor skal du i det hele tatt sette spørsmålstegn ved dette? I tillegg negative? Kanskje en grunn til at hun ble veterinær,(gode intensjoner og lindring overfor dyr.)

Jeg hadde faktisk blitt glad for å se et emosjonelt engasjement fra en veterinær. Ikke et menneske med samlebånd-holdning, steinansikt uten empati overfor hverken deg eller dyret ditt. For svarte...

[Blåjojo]

Neppe mange veterinærer som får kritikk for at de viser følelser. Heller motsatt. 
Var nylig tilstede da en nær venn måtte avlive et dyr han har hatt i mange, mange år. Jeg er takknemlig for at veterinæren viste empati og lot han ta avgjørelsen på når siste sprøyta skulle settes. 
Var helt forferdelig å være nødt til å hjelpe han til å ta en avgjørelse basert på dyrets beste, og helt forferdelig å være vitne til hvor knust han var etter at avgjørelsen var tatt, og etter at siste sprøyta var satt. Det var ikke bare dyrets eier og jeg som gråt da.

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, og har da mange ganger felt en tåre når kjære pasienter har gått bort. Er jeg uegnet som sykepleier?

Anonymkode: 4ea42...dfc

[AnonymBruker]

Veterinærer ligger på toppen av selvmordsstatistikken. På grunn av avlivning av friske dyr, høyt arbeidspress og at man må ta vanskelige avgjørelser helt alene. Pluss selvfølgelig forholde seg til kunder i sorg/stresset situasjon.

Tenk igjennom om du orker dette. 

Anonymkode: 3ca85...32a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt greit. Vetrinærer er mennesker med følelser og de liker sannsynligvis dyr.  I mange tilfeller har man jo gått til samme vetrinær siden hunden var hvalp.  Bor man på et mindre sted treffer man kanskje personen utenom jobb også og har et bekjentskapsforhold.

 

Anonymkode: 031ef...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hadde du reagert? Om det var snakk om tårer, ikke hulking osv. Og det var snakk om dyr som ikke har noe eierforhold. Og selve avlivingen gikk stille og rolig for seg på klinikk ved sprøyte.

Anonymkode: 8ae2e...dc3

Dyret ikke har eierforhold, altså en hjemløs katt eller lignende? 
Da vil jeg si det er enda mer naturlig. De fleste av oss som er glad i dyr får vondt i oss av å se hvordan enkelte dyr har måtte leve livet sitt under harde kår. 
Det er vondt å se hvor mye lidelser dyr har vært igjennom, og det er vondt se at de må ende livet sitt uten å ha få kjent kjærlighet mot slutten. Samtidig kan det være godt å se at dyrene endelig får slippe lide mer. 

Anonymkode: 85383...db5

[AnonymBruker]

PITTY skrev (13 timer siden):

Pokker ta... Kjenner jeg blir litt irritert. Hvis hun gjør jobben sin,(ikke særlig vrient med injisering.) Hvorfor skal du i det hele tatt sette spørsmålstegn ved dette? I tillegg negative? Kanskje en grunn til at hun ble veterinær,(gode intensjoner og lindring overfor dyr.)

Jeg hadde faktisk blitt glad for å se et emosjonelt engasjement fra en veterinær. Ikke et menneske med samlebånd-holdning, steinansikt uten empati overfor hverken deg eller dyret ditt. For svarte...

Interessant å se hvor forskjellig skrevne ord kan tolkes og vekke helt ulike følelser etter hva man tolker. Mellom linjene oppfatter jeg det som at det er studenten selv som spør her, om hva folk synes om at hun gråter under avlivning.

 

Anonymkode: bd91a...f2d

[PITTY]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Interessant å se hvor forskjellig skrevne ord kan tolkes og vekke helt ulike følelser etter hva man tolker. Mellom linjene oppfatter jeg det som at det er studenten selv som spør her, om hva folk synes om at hun gråter under avlivning.

 

Anonymkode: bd91a...f2d

Nei, for det skal du ikke se bort ifra. Hvis hun hadde møtt på altfor mye skreven motstand her så hadde hun kanskje vurdert å bli gråtekone istedenfor. Brukbar lønn.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reagert negativt på det. Jeg tenker at de velger vel yrket fordi de liker dyr, og da er det ikke rart om de blir triste når et dyr må avlives. Hvis "dyr som ikke har eierforhold" betyr hjemløse katter/hunder/kaniner etc, kan det være litt ekstra hjerteskjærende kanskje? Jeg har sett et innlegg fra en dyreklinikk på Facebook, med en hjemløs katt som bar tydelig preg av det. Jeg klarte ikke å lese ferdig engang, jeg fikk så vondt av dem.

Anonymkode: dd01a...28d

[Carrot]

hva mener du "ikke eierforhold"? Normalt sett får man ikke avlive friske dyr, og man får heller ikke avlive dyr man ikke eier?