Menn, er dere redde for å ikke bli elsket?

[Haddy]

Har dere erfaring med  å være i forhold der dere føler at dama ikke er glade nok/ elske dere?

Har hørt så mange menn i mitt liv utrykke dette. Har fått meg til å gruble, er det helt tilfeldig eller er det  noe "mange" menn opplever ?

[AnonymBruker]

De er vel som oss redde for å bli elsket av feil person. Da er man like langt. 

Anonymkode: 34748...6ab

[AnonymBruker]

Haddy skrev (1 time siden):

Har dere erfaring med  å være i forhold der dere føler at dama ikke er glade nok/ elske dere?

Har hørt så mange menn i mitt liv utrykke dette. Har fått meg til å gruble, er det helt tilfeldig eller er det  noe "mange" menn opplever ?

Er ikke det likt begge veier? Har kanskje til og med tenkt at det å "elske", er en diffus følelse kvinner besitter mer. Likegyldighet, mangel på respekt, interesse, og intimitet, var i hvertfall det jeg opplevde. 

Anonymkode: 0040c...91c

[Gorgonzola]

Haddy skrev (På 13.10.2022 den 18.32):

Har dere erfaring med  å være i forhold der dere føler at dama ikke er glade nok/ elske dere?

Har hørt så mange menn i mitt liv utrykke dette. Har fått meg til å gruble, er det helt tilfeldig eller er det  noe "mange" menn opplever ?

Ja, det tror jeg er ganske symptomatisk for svært mange menn. Jeg begrunner det i følgende; kvinner kan mer enn gjerne forelske seg i menn, de tenderer også til å gjøre det mer rosa bomull/tyll preget enn hva som er realistisk. Om forelskelsen ender i brullyp/samboer forhold og - viktigst av alt - BARN, vil forelskelsen gå over og hun vil elske sine (der er gjerne hans barn når hun er gravid men den holdningen forsvinner når ungen er født) barn, over alt annet. Det er en kvinnes (mors) lodd i livet. Hun vil aldri elske sin mann på samme måte, ikke i nærheten en gang. De få kvinnene som vil si "umulig valg" i dilemma leken "hvem vil du redde fra drukning om du kun kan velge en; ditt barn eller din mann" regnes som avvikere. Så ja, glad i sin mann - no problem. Men å virkelig elske; det er egne/sine barns eksklusive tilstand. 

Så finnes det unntak, også her. Jeg snakker om det jeg påstår er suverent mest vanlig. 

Endret 14. oktober 2022 av Gorgonzola

[Gjest Paramount]

Alle opplever dette. Det er bare når du er likegyldig du unnslipper.

[AnonymBruker]

Gorgonzola skrev (3 minutter siden):

Ja, det tror jeg er ganske symptomatisk for svært mange menn. Jeg begrunner det i følgende; kvinner kan mer enn gjerne forelske seg i menn, de tenderer også til å gjøre det mer rosa bomull/tyll preget enn hva som er realistisk. Om forelskelsen ender i brullyp/samboer forhold og - viktigst av alt - BARN, vil forelskelsen gå over og hun vil elske sine (der er gjerne hans barn når hun er gravid men den holdningen forsvinner når ungen er født) barn, over alt annet. Det er en kvinnes (mors) lodd i livet. Hun vil aldri elske sin mann på samme måte, ikke i nærheten en gang. De få kvinnene som vil si "umulig valg" i dilemma leken "hvem vil du redde fra drukning om du kun kan velge en; ditt barn eller din mann" regnes som avvikere. Så ja, glad i sin mann - no problem. Men å virkelig elske; det er egne/sine barns eksklusive tilstand. 

Så finnes det unntak, også her. Jeg snakker om det jeg påstår er suverent mest vanlig. 

Håper virkelig at menn er på samme måte.

Anonymkode: a04e4...21f

[Gorgonzola]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Håper virkelig at menn er på samme måte.

Anonymkode: a04e4...21f

Hva mener du? At vår forelskelse går over når kids kommer og at vi (kun) elsker våre barn? Det skjer ikke, da hadde arten dødd ut

[AnonymBruker]

Gorgonzola skrev (6 minutter siden):

Ja, det tror jeg er ganske symptomatisk for svært mange menn. Jeg begrunner det i følgende; kvinner kan mer enn gjerne forelske seg i menn, de tenderer også til å gjøre det mer rosa bomull/tyll preget enn hva som er realistisk. Om forelskelsen ender i brullyp/samboer forhold og - viktigst av alt - BARN, vil forelskelsen gå over og hun vil elske sine (der er gjerne hans barn når hun er gravid men den holdningen forsvinner når ungen er født) barn, over alt annet. Det er en kvinnes (mors) lodd i livet. Hun vil aldri elske sin mann på samme måte, ikke i nærheten en gang. De få kvinnene som vil si "umulig valg" i dilemma leken "hvem vil du redde fra drukning om du kun kan velge en; ditt barn eller din mann" regnes som avvikere. Så ja, glad i sin mann - no problem. Men å virkelig elske; det er egne/sine barns eksklusive tilstand. 

Så finnes det unntak, også her. Jeg snakker om det jeg påstår er suverent mest vanlig. 

Det er så trist hvis mange tror at det kun er slik! Jeg og min mann har vært sammen i 20 år, og det finnes ingenting som kan lokke meg vekk fra han. Jeg kan ikke forklare med ord hvor mye jeg elsker han og vi hverandre. Det har mye med historien vår sammen, hvordan vi har hjulpet hverandre med ting vi har slitt med, og den energien som er mellom oss. Vi har holdt på med sykt mye ulike ting sammen. Vi har alltid vært hverandres beste venner, og i tillegg til det har det alltid vært sterk kjemi og tiltrekning, som kan føles intenst siden vi bruker så mye tid sammen. Men, helt utrolig, vi blir aldri aldri lei av hverandre. Det er virkelig en ny dag, hver dag. Vi har virkelig elsket å blitt foreldre også. Vi er et litt mer innesluttet par enn de fleste da😅

 

Anonymkode: 1aae8...900

[AnonymBruker]

Ja, det er absolutt noe jeg føler på.

Jeg føler at jeg blir høyt verdsatt på jobb og av kamerater, men at det er vanskelig å være bra nok for en kvinne.

Det er hele tiden jeg som må gjøre meg fortjent til å bli elsket.

Anonymkode: abbfa...dcb

[AnonymBruker]

Jeg føler at det er noe menn tar forgitt. At en kvinne skal ekle han mer enn seg selv nesten. 😑 Også ser de ikke hva kvinner må ofre for dette. 

Anonymkode: bd739...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg føler at det er noe menn tar forgitt. At en kvinne skal ekle han mer enn seg selv nesten. 😑 Også ser de ikke hva kvinner må ofre for dette. 

Anonymkode: bd739...fc6

Jeg føler at det blir tatt for gitt og ikke gjengjeldt.

Anonymkode: 6bede...fd6

[Eloise12345]

Min erfaring med menn er at de er ulike i både tanker og følelser. Jeg brukte ofte ordet: menn I flertall før også .  Fikk tilsnakk for det. Man skal ikke tro at alle menn er like. Men har erfart at de er ulike i tanker og meninger. Men tror at de fleste er redd for å ikke bli elsket. 

Endret 15. oktober 2022 av Eloise12345

[Veggdyret]

20 hours ago, Gorgonzola said:

Hva mener du? At vår forelskelse går over når kids kommer og at vi (kun) elsker våre barn? Det skjer ikke, da hadde arten dødd ut

Nei - at du ville valgt ditt barn over din kone, dersom du bare kunne redde en av dem fra å drukne. At du har en kjærlighet for barna dine som overskygger alt annet.

Selvfølgelig elsker jeg mannen min himmelhøyt selv om jeg elsker barna mine MER - det er jo som å si at dersom du har 10 billioner kroner er du rik, men en som har 9 billioner har mindre og dermed er han for fattiglus å regne. Det er han jo ikke, han har fremdeles utrolig mye penger (eller kjærlighet, som var poenget med denne sammenligningen).

Ikke gikk forelskelsen over da barna kom heller, og vi har 3.

[AnonymBruker]

Gorgonzola skrev (22 timer siden):

Hva mener du? At vår forelskelse går over når kids kommer og at vi (kun) elsker våre barn? Det skjer ikke, da hadde arten dødd ut

Nei,at du ville valgt barnet ditt foran dama hvis de begge holdt på å drukne.

Anonymkode: a04e4...21f

[Gorgonzola]

Gorgonzola skrev (På 14.10.2022 den 20.42):

Hva mener du? At vår forelskelse går over når kids kommer og at vi (kun) elsker våre barn? Det skjer ikke, da hadde arten dødd ut

 

Veggdyret skrev (3 timer siden):

Nei - at du ville valgt ditt barn over din kone, dersom du bare kunne redde en av dem fra å drukne. At du har en kjærlighet for barna dine som overskygger alt annet.

Selvfølgelig elsker jeg mannen min himmelhøyt selv om jeg elsker barna mine MER - det er jo som å si at dersom du har 10 billioner kroner er du rik, men en som har 9 billioner har mindre og dermed er han for fattiglus å regne. Det er han jo ikke, han har fremdeles utrolig mye penger (eller kjærlighet, som var poenget med denne sammenligningen).

Ikke gikk forelskelsen over da barna kom heller, og vi har 3.

Takk for oppklaring. Svaret er selvsagt Ja, jeg hadde valgt barnet foran kona om jeg ble konfrontert med det grusomme dilemmaet. Lættis å skrive det anonymt på et forum, som mann i et parforhold å skulle innrømme at hun ikke står helt øverst på "hvem elsker du høyest her i verden" lista, face-to-face, det er starten på noe man ikke ønsker å være med på. 

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at spørsmålet har opptatt meg noe særlig.  Man kan si som Woody Allen ( i filmen Annie Hall) at han ikke var interessert i å bli elsket av jenter som hadde så dårlig smak at de kunne elske ham. Men jeg vil for min del vri litt på det å si at jeg ikke er interessert i jenter som ikke er interessert i meg. Så nei, jeg har ikke noe ubetinget behov for å bli elsket.

(Forholdet til barna mine kommer i en annen kategori, som faller litt utenfor problemstillingen i HI.)

Anonymkode: e4341...db3

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for ikke å bli elsket. Jeg misliker mer at ingen er tiltrukket av meg.

Anonymkode: 6af47...d1f