Sjalu på vennene mine

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 19 år gammel jente som har slitt med noe en stund. Jeg er sjalu på vennene mine. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og jeg vil tørre å påstå at vi er ganske gode venner. Men alle har familier med bedre råd enn meg. Ingen av dem har ordentlig jobb og jobber enten litt for foreldrene eller ingentin. De får lommepenger og "kaster" bort pengene sine på dyre samleobjekter, lego og spill. Jeg vet at jeg ikke har noe med dette å gjøre, men det frustrerer meg. Jeg tjener egne penger og dette pengebruket frustrerer meg. De drar å reiser til utlandet med andre venner, med foreldrenes penger. De får klær av foreldrene (typ 3 fine bukser på en gang, levis). Og de får lappen, bilen og folkehøgskole av foreldrene. Men de virker lite takknemlig overfor dette, det virker som om det er en selvfølge. De bor i tillegg i fine hus og har råd til fritidsboliger og flere biler. Jeg er veldig glad i familien min og jeg vet de gjør så godt de kan, men det er vanskelig når jeg føler noen er 10 steg foran meg. Vi bor i et ganske lite rekkehus som godt kunne trengt litt oppussing, moren min er ufør (samme med storebroren min som bor hjemme) og pappaen min har en jobb man ikke trenger noen utdanning for (bare grunnskole). Jeg har aldri flydd før, vi hadde campingvogn, men det ble for dyrt. Vi har en bil og pengene holder akkurat hver måned. Jeg vet vi har det bedre enn mange andre og er takknemlig for at foreldrene mine er såpass flinke med penger som de er. Likevel føler jeg meg sjalu. Er det helt bort i natta at jeg er det eller er det forståelig? Jeg vil gjerne jobbe med sjalusien min, men hvordan gjør jeg det?

Anonymkode: fb0de...7fe

[AnonymBruker]

Det er normalt å sammenligne seg med andre. Det er slitsomt å hele tiden føle seg lavere i status enn andre om det gjelder det ene eller andre ( penger, utseende osv). Blir slitsomt å strebe etter de. Jeg trekker meg unna hvis det blir mye den veien. 

Anonymkode: 65fc6...5ee

[AnonymBruker]

I følge KG betyr ikke den sosioøkonomiske status noe. Det har altså ingen betydning hvor lite utdannelse, hvor lite foreldrene tjener, at det ikke har noen betydning om barna har tilgang på familiehytte på fjellet eller feriehus ved sjøen, eller at barna ikke får vært med på de aktiviteter de ønsker fordi foreldrene ikke har penger til det. 

Det er jeg helt uenig i, har full forståelse for at du føler misunnelse og sjalusi ovenfor dine venner når foreldrene ikke har råd til annet enn det nødvendigste i hjemmet. 

Du får gå frem som et godt eksempel og snu trenden i din familie, første du må gjøre er å ta deg en ordentlig god utdannelse slik at du også unngår å bli "ufør" av årsaker det ikke er mulig å registrere, slik som fibromyalgi / depresjon og lignende. 

 

Anonymkode: 1644b...4c9

[AnonymBruker]

Du er 19, ikke 9. Flytt ut, få deg en utdannelse og tjen dine egne penger. 

Anonymkode: 58d29...13d