Har du noen såkalte venninner du egentlig misliker

[Gjest venninne?]

Oplever du at du får en "venninne"("venn" i eks. kjæresten dins venns vennine og du ikke liker henne/han?

Hvordan takler du det?

[Nabodama]

Jeg liker selvfølgelig alle mine venninner, og stort sett alle mine kolleger.

Men en barndomsvenn av mannen min har en samboer som jeg overhode ikke "kommer overens" med.

Ikke fordi hun eller jeg er vanskelige, men fordi vi er så ulike.

Hun er SÅ LITE feminin at både jeg og mannen min trodde hun var mann første gang vi møtte henne. Og det har noe med saken å gjøre fordi hun ikke er opptatt av noe av det som jeg kan "småprate" om, som klær, interiør osv.

Ikke er hun oppdatert eller interessert i det som skjer i samfunnet, altså heller ingen fellesnevner der.

Alt hun har å snakke om er uinteressant for meg, og omvendt.

Vi er altså ikke på bølgelengde. Vi har forskjellige måter å prate på, hun er så sjenert at jeg omtrent må dra ordene ut av henne. Hun er veldig anonym som person.

Jeg kan ikke unngå å møte henne, fordi vi bor langt unna, og stikker innom når vi er på tur til familiene våre. Og da må gutta som regel en tur ut i garasjen, mens jeg blir sittende med henne en times tid. Kan selvfølgelig bli med gutta, men om det er på vinters tid, blir det gjerne KALDT. Men det er som regel ikke mer enn et par ganger i året vi er der, og det går bra.

Jeg har ikke noe i mot henne, vi har bare ikke noe til felles, og ingenting å prate om. Vi prøver begge så godt vi kan når vi møtes, men ingen av oss har noe å hente.

[Gjest Gjest]

Blir man sammen med noen så må de respektere og kunne leve med at man har venninder og venner fra før man traff kjæresten. Ingen skal kunne bestemme hvem som er mine venner iaffal.

[Belit]

Jeg har selvfølgelig ingen venninner jeg misliker!

Men man kommer jo stadig i situasjoner der man må omgås sosialt med folk man egentlig ikke har noe til felles med. Da gjelder det å ha lest avisa så man i det minste kan holde praten gående en stund om forsida på VG!

Uansett om man ikke blir perlevenner må man jo kunne være høflig og vennlig mot hverandre, og i mange tilfeller mener jeg det holder.