Blir sliten av venninne

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg av og til blir sliten av å være med. Hun vil gjerne gjøre ting sammen mer enn hva jeg orker. Jeg jobber 100% men hun bare 40%. Jeg har barn og mann, hun har kjæreste men er barnløs. Hun spørr ofte om jeg vil bli med på det og det. Jeg svarer at jeg kan det en gang men vet ikke når. Helsen min er opp og ned og trenger mye hvile. 

I går hadde jeg satt av hele dagen til henne. Vi var på shopping og spiste sammen. Flere ganger i går sa hun : husk at du har sagt at du skal bli med på det og det en dag. Vi må kanskje finne en dato for det. 

Har sagt at det er vanskelig å si ja til mye ei tid frem i tid pga fibromyalgi. Men virker ikke som om hun har forståelse for det. 

Litt vanskelig når vi er forskjellige. Jeg blir sliten hvis jeg avtaler mye i lang tid i forveien. Jeg må kjenne hvordan kroppen er og heller ta ting litt på sparket. Men jeg har ikke mye overskudd til aktiviteter uten jobb og familie 

Flere som har venner som man blir litt sliten av? 

Anonymkode: ddd0a...f68

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som veldig ofte er sykemeldt. Hun er også litt sånn. Og når hun har de periodene, så ser hun gjerne på turer vi to kan dra på sammen. Det er vel og bra, men jeg jobber også 100% og har ikke muligheter for å dra på turer sammen med henne. Den lille fritiden jeg har til turer, ønsker jeg å tilbringe sammen med familien min. 

Det er veldig opp og ned med min venninne da, for innimellom er det mye som skjer i livet hennes. Og da er det ikke så mye "mas", mens andre ganger virker hun ensom selv om hun har mann og mange barn. 

Jeg bruker å si at vi tar det litt på sparket, og som regel hører jeg ikke så mye mer om turer og andre ting lengre. 

Anonymkode: b463e...fa1

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 2a926...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2022 den 10.28):

Jeg har en venninne som veldig ofte er sykemeldt. Hun er også litt sånn. Og når hun har de periodene, så ser hun gjerne på turer vi to kan dra på sammen. Det er vel og bra, men jeg jobber også 100% og har ikke muligheter for å dra på turer sammen med henne. Den lille fritiden jeg har til turer, ønsker jeg å tilbringe sammen med familien min. 

Det er veldig opp og ned med min venninne da, for innimellom er det mye som skjer i livet hennes. Og da er det ikke så mye "mas", mens andre ganger virker hun ensom selv om hun har mann og mange barn. 

Jeg bruker å si at vi tar det litt på sparket, og som regel hører jeg ikke så mye mer om turer og andre ting lengre. 

Anonymkode: b463e...fa1

Har vi samme venninne? 🤣. Min venninne har ikke barn da, men jobber 60%. Noen uker jobber hun 4 dager og noen uker 2 dager. Hun kan også ha nesten 1 uke fri. De ukene hun jobber 4 dager kan hun sende mld æ si: vil bare si at jeg jobber 4 dager i neste uke, så de dagene jeg har fri må jeg hvile. Men hun kan mase om å møtes når hun jobber lite. Jeg jobber 5 dager i uken hele tiden og vil helst slappe av med familien i helgene.  Og hun vil helst planlegge i lang tid i forveien.  Kan spørre om vi skal ta oss en kveld hjemme hos henne om 5-6 uker. Jeg kan ikke svare på det akkurat da. 

Anonymkode: ddd0a...f68

[AnonymBruker]

Jeg syntes kanskje du bør ta en prat med henne. Si gjerne at du skulle gjerne ha vært med på mer. Men at helsa skranter, og du prøver å holde deg i jobben så at det er fint om dere ikke planlegger så store ting om dagen, siden formen er litt ustabil. Men at dere heller kan ta en time eller to på kafe eller en kveld av og til i rolige omgivelser. Slik at du kan kombinere hygge og hvile

Anonymkode: 96e90...4a9

[AnonymBruker]

Skjønner at det er slitsomt, og kan sikkert være både irriterende og oppleves som masete. Samtidig tenker jeg at det er viktig å huske på at man alltid er to i en relasjon, og at vi alle har ulike oppfatninger av andre og verden. De med mye tid/energi klarer kanskje ikke fullt ut å se perspektivet og forstå hvordan situasjonen oppleves av de med mindre tid/energi, og vice versa. Hvis du ofte sier ja til ting, skjønner jeg jo også at venninnen din får forventninger og tenker at det må være greit å planlegge, selv om du kanskje egentlig har ment mer «tja» enn «ja» når du svarte første gang. 

Hvis dette er en venninne du har litt kontakt med, så tenker jeg at du kanskje også bør ta litt ansvar for egen trivsel i relasjonen, og forklare skikkelig at du føler dere er litt forskjellige på dette planet, og at du har litt andre behov og ønsker enn hun. Jeg tenker det er helt fair å på en hyggelig måte si at selv om du gjerne vil være med henne, så orker du ikke møtes like ofte som hun orker. Uttrykk gjerne at du setter pris på initiativet også (hvis du gjør det, men hvis dere fremdeles er venner regner jeg jo med at det også er koselig å føle seg ønsket og at venninnen din prioriterer deg og vennskapet), slik at du får frem at du ser at dette ikke er vondt ment fra hennes side eller *bare* irriterende for deg også.

Det som kanskje er vanskeligst her, er jo det du skriver om at du liker best å ta ting mer på sparket, mens hun tilsynelatende er mer planleggende. Man er jo to i relasjonen, så jeg tenker jo at det er rimelig at man tilpasser seg hverandre litt om man ønsker at vennskapet skal fungere, slik at det også blir litt urimelig for henne om det alltid kun skal være aktuelt med på sparket-planer. Fra hennes side kan jo det kanskje også føles litt som å være et alternativ når det er opportunt for deg, og ikke noe du er villig til å prioritere litt mer systematisk. En mulig løsning der kan jo være at du sier ja til en ting eller to de neste månedene frem i tid, og så selv tar initiativ innimellom mer spontant når du ønsker. 

Ellers vil jeg bare si at dette virker jo litt som en klassisk venneutfordring hvor man er litt forskjellige, og så kan det på sikt velte vennskapet fordi ingen av dere tar ansvar og bruker noen minutter på å faktisk snakke om ting. Du er gjerne irritert over at hun «maser» og oppleves som litt pågående, mens hun kanskje like gjerne irriterer seg over at du «aldri» følger opp det hun opplever som avtaler med en mer konkret dato, og kanskje også føler seg litt avvist og usikker. Hvis et vennskap stikker dypt nok og skal være verdt å ta vare på, så skal det jo tåle at man prater litt om de forskjellene og blir enige om et kompromiss som forener behovene deres på en litt bedre måte. 

Anonymkode: 48149...bc6