Prøvde å gjenoppta kontakt med far. Ingen respons

[AnonymBruker]

Har vokst opp i et hjem med mye vold, skuffelser, omsorgssvikt og generelt mye helvete. Faren min har aldri vært snill mot oss, og jeg har hatt et veldig av å på forhold til han hele livet!

Mamma ligger døende på sykehjem som bare 54 år, og jeg er i stor sorg. Har mistet kontakt med søster og far etter skilsmissen deres, og pappa har forduftet etter vi kranglet mye. Han har ny kone fra Spania da han gikk bak ryggen til mamma i mange år med henne.. Ja, jeg har vært veldig sint på han og jeg kjørte han ganske hardt til veggs når dette ble funnet ut av. 
 

Jeg ønsker ikke å gå i detalj men skilsmissen deres var et rent helvete. Jeg hjalp mamma fordi hun var ødelagt og syk. I ettertid har pappa hatet meg for dette. Så mye at han har ikke møtt min sønn på 1 år, samt ikke vært delaktig i barnebarna sine liv selv om vi har prøvd å inkludere han til tross for hvordsn han har vært imot moren min og oss. Han sendte de styggeste rykter om meg og fikk familien sin imot meg. Jeg kuttet ut alle sammen som følger av dette og satt igjen med INGEN familie for å slippe hans gift. Han har rett og slett forduftet og vært feig, samt stukket av. 
 

Prøvde for ikke så lenge siden å ta opp kontakten med han med å ringe han, samt sende han en melding samt bilde av mine nydelige barn, i tillegg skrev jeg at jeg ønsket at han skulle ha kontakt med barnebarna men fikk ingen svar.. Jeg ble helt knust av dette og dette resulterte i at jeg ble sykt knekt, helt ødelagt og helt rasert i en ukes tid. Han ringte samboer for 2 uker siden, men det var vel bare for å skape drama. Når vi tok kontakt etterpå svarte han plutselig ikke.. 
 

Poenget er. Hvordan klarer faren min som har ødelagt moren min, å avvise meg som sin datter med snart 2 barn. Han har ikke møtt min første barn en gang, og han virker ikke til å bry seg. I tillegg ringer han samboer kl 12 en kveld for å så at vi ringer tilbake men da svarer han ikke.. Gjør han bare dette for å skape drama.. Er han en ekte psykopat? 
 

Har for å beskytte meg selv blokkert han i dag, fordi jeg kan ikke gå rundt og tenke at han kanskje tar kontakt en dag.. Selv om det ikke har skjedd på flere år, så er det veldig selvpining å utsette seg selv for noe slikt. 
Barna mine vet ikke hvem han er, og det er kanskje like greit å la det forbli slikt. Han bor i utlandet halve året og han kommer ikke til å være her nye og stille opp uansett. Dessuten er han ikke oppegående nok til å stille som barnevakt, så han er på ingen måte noen ressurs annet enn en bestefar! 

Har mange ganger tenkt at det å flytte til en ny by det jeg slipper å møte på hans familie og han kunne ha hjulpet oss masse. Det er vondt å ha familie som bor rett i nærheten men som ikke er der. Føler at når mamma dør så bør jeg starte på nytt, men vet ikke om det vil hjelpe!? 
 

Gud så vondt dette gjør! Har aldri kjent på en så vond smerte noen gang i hele mitt liv, og aldri mer vil jeg kjenne på denne skuffelsen igjen. Har ingen familie fra samboer som støtte meg heller, annet enn broren og søsteren til samboer som bor i en annen by som har en far som er lik. 

Anonymkode: 438f1...cb0

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 438f1...cb0

[AnonymBruker]

Den sorgen du kjenner over å skulle miste din mor veier ikke opp for en dårlig far selv om du er ensom og redd nå! Det er ikke sansynlig at om din far tok imot invitasjonen at dere ville fått en god relasjon, så jeg tenker du har det bedre uten han tross alt og at du bør fokusere på det du har som er bra, samboer, barn, venner, den lille familien dere tross alt har i hans søsken osv. Smerten vil etterhvert bli mer levelig, og du slipper ny skuffelse underveis på den måten. 

Anonymkode: 6d68d...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Den sorgen du kjenner over å skulle miste din mor veier ikke opp for en dårlig far selv om du er ensom og redd nå! Det er ikke sansynlig at om din far tok imot invitasjonen at dere ville fått en god relasjon, så jeg tenker du har det bedre uten han tross alt og at du bør fokusere på det du har som er bra, samboer, barn, venner, den lille familien dere tross alt har i hans søsken osv. Smerten vil etterhvert bli mer levelig, og du slipper ny skuffelse underveis på den måten. 

Anonymkode: 6d68d...3e7

Du har rett❤️

Anonymkode: 438f1...cb0

[AnonymBruker]

Det må bli et veldig ensomt liv for pappa tenker jeg. 
 

Tenk dere han når han blir gammel, ensom og syk. Jeg kunne ha vært en ressurs for han som helsepersonell og barnebarna kunne ha besøkt han. Isteden blir han sittende alene og forlatt.. 

 

Karma? 

Anonymkode: 438f1...cb0

[AnonymBruker]

Har opplevd mye smerte i livet men det å bli avvist av sin egen far må være noe av det vondeste. 
 

Kan ikke fatte å begripe hvordan en mann kan gjøre noe slikt mot sin egen datter og barnebarn😔 

 

Må ha mangel på empati for å klare å gjøre noe slikt tror jeg!

Anonymkode: 438f1...cb0

[GammelKaktus]

I det store og det hele så gjør han deg nok en tjeneste med å holde seg unna. 

Du har samboer og egne barn, fokuser på de heller og ikke dra inn denne ustabile mannen i livet deres.

[AnonymBruker]

Hvordan leve med sorgen? 

Anonymkode: 438f1...cb0

[Helene1982]

På tross av at at du har hatt en far som aldri har gjort en dritt for deg som far, har du samboer og to barn og ikke minst et ønske om å tilgi ham. Wow. Det er jævlig bra jobba av deg! Noen i livet ditt har støttet deg, og jeg ville lagd en familie med dem. Jeg kjenner ikke familien til faren din, men er det noen av dem du føler du kan bygge en relasjon med? Jeg tenker at det ikke trenger å handle om faren din overhodet, men er det noen av dem som du kan inkludere i familien din? Det virker som om du ikke fikk rasshøl-genet til faren din, så kanskje det er noen av dem som også slapp unna? Om du ikke er komfortabel med det dropp det. Du har nok folk. Bare et forslag.

[AnonymBruker]

Hvorfor forventer du at faren din skal stille opp for deg? 

Han har jo aldri gjort det før. Han er den han er, og kommer aldri til å gi deg det du ønsker av en far. 

Veldig trist, ja. Men jo fortere du aksepterer hvem han er, jo mindre smerte vil han påføre deg. ❤️

Anonymkode: 52e55...53e

[AnonymBruker]

Har selv blitt avvist av far i ungdomstiden, da han fikk ny familie. Prøvde i noen år å ha kontakt med han, til trodd for gjentagende avvisninger. Han kunne ta kontakt om det var noe han ville oppnå med det selv. Så til slutt  måtte jeg jo bare innse at han aldri kommer til å endre seg, og at jeg bare må komme meg videre i livet. Når faren din aldri før har stilt opp for deg, og heller aldri vært snill mot det (som du skriver), så kommer han jo plutselig ikke til å endre seg nå. Klart det er vondt å innse, men det blir enda verre for deg å leve med konstant skuffelse fordi du lever med et håp om at han skal endre seg. 

Anonymkode: 54f94...cde

[Helene1982]

Av og til får jeg en dårlig følelse når jeg ser på tråder. Som denne, der TS svarer seg selv. Er dette en person med et problem, en som troller eller vil hun at flere skal se tråden hennes? Jeg kan ikke si om det er det ene eller det andre, og jeg velger å svare som om det er en ekte person. jeg er også usikker på om det spiller noen rolle. Jeg tror at flere som har svart, inkludert meg selv har ekte historier, og om noen har laget en tråd for å snakke om et tema, uansett intensjoner, er det ok for meg. Ingen beskyldinger, men rart og jeg får litt vondt i magen.