Kontakt med stebarn

[AnonymBruker]

Jeg har to nydelige stebarn som er i slutten av tenårene. Jeg går fint overens med dem når vi treffes, men syns det er vanskelig å få et ordentlig forhold til dem. Jeg forsøker å sende dem meldinger av og til, men enten så leser de dem ikke, eller så overser de dem. Et par ganger har jeg også bare fått et kort og ganske uhøflig svar. Jeg vet jeg ikke er moren deres, men jeg tenker på dem som mine barn. Derfor er det vondt å føle seg så avvist. Når vi treffes er det jo gjerne restaurantbesøk og kjøping av klær og gaver, og da er de hyggelige og glade. Så fort de er hjemme igjen, blir vi totalt oversett. Med mindre de er på utkikk etter penger. Da kan de begynne å svare både fort og hyggelig på meldinger etc. Jeg syns det er fryktelig vondt siden jeg er så glad i dem. De oppfører seg på samme måte med faren sin. Vi føler ofte på at vi må kjøpe det de vil ha, for hvis ikke slutter de å prate med oss igjen. Samtidig føler man seg jo utnyttet og at man lærer dem feil verdier. Noen med erfaringer? Bør vi bare fortsette å la dem styre skuta og få det som de vil, eller bør vi sette foten ned og kreve at de oppfører seg bedre?

Anonymkode: 2d8cd...c2e

[AnonymBruker]

Atte hva?? Finn ut hvorfor det har blitt sånn.

Anonymkode: 739d8...bea

[AnonymBruker]

Vi har snakket med dem flere ganger, men de kommer ikke med noe særlig godt svar. De lover også bot og bedring og så er det litt bedre et par uker før det er tilbake i samme mønsteret igjen. 

Anonymkode: 2d8cd...c2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har snakket med dem flere ganger, men de kommer ikke med noe særlig godt svar. De lover også bot og bedring og så er det litt bedre et par uker før det er tilbake i samme mønsteret igjen. 

Anonymkode: 2d8cd...c2e

Har de alltid vært sånn? 

Anonymkode: 739d8...bea

[Helene1982]

Jeg føler at du gir svaret litt selv. Hver gang dere møtes, er det på restaurant eller shopping. Har ikke faren deres hatt en relasjon til dem som ikke er ferie eller ting? Det at du sender melding og forventer unnskyldning er jeg usikker på om er konstruktivt. Hvis det stemmer at faren deres ikke har hatt daglig ansvar for dem på hverdager, vil jeg anbefale deg å oppmuntre mannen din til å bruke mer tid med ungene alene. Dette er ikke din feil eller kritikk av deg, men om (satt på spissen) en far har vært en feriepappa, som nå har fått en kjæreste som har lyst til å leke familie … vil det føre til at de fleste undommer hadde satt seg på bakbeina. De må føle at dette kommer fra far alene først. Min mening.

[Maskinfører]

Føler med deg sånt er utrolig vondt 

[Reign]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har to nydelige stebarn som er i slutten av tenårene. Jeg går fint overens med dem når vi treffes, men syns det er vanskelig å få et ordentlig forhold til dem. Jeg forsøker å sende dem meldinger av og til, men enten så leser de dem ikke, eller så overser de dem. Et par ganger har jeg også bare fått et kort og ganske uhøflig svar. Jeg vet jeg ikke er moren deres, men jeg tenker på dem som mine barn. Derfor er det vondt å føle seg så avvist. Når vi treffes er det jo gjerne restaurantbesøk og kjøping av klær og gaver, og da er de hyggelige og glade. Så fort de er hjemme igjen, blir vi totalt oversett. Med mindre de er på utkikk etter penger. Da kan de begynne å svare både fort og hyggelig på meldinger etc. Jeg syns det er fryktelig vondt siden jeg er så glad i dem. De oppfører seg på samme måte med faren sin. Vi føler ofte på at vi må kjøpe det de vil ha, for hvis ikke slutter de å prate med oss igjen. Samtidig føler man seg jo utnyttet og at man lærer dem feil verdier. Noen med erfaringer? Bør vi bare fortsette å la dem styre skuta og få det som de vil, eller bør vi sette foten ned og kreve at de oppfører seg bedre?

Anonymkode: 2d8cd...c2e

De er tenåringer. Aldri vært borti tenåringer?

[AnonymBruker]

Men, er dette en beskrivelse av forholdet faren har til sine barn? Ingen tilknytning(!), ingen daglige samtaler, ingen relasjon? Daglig/ukentlig samhandling, hverdag, samvær, samtaler, interesse, omsorg, omtanke? Ikke noe foreldre/barn-forhold. De kunne vært nevøer og nieser? Tilknytning, bånd, relasjoner og kjernefamilie kommer ikke av seg selv og kan slettes ikke kjøpes. Det er verken biologi eller økonomi. 
Du må snakke med faren hvorfor det har blitt som det har blitt (og ikke la ham komme med den evige «eksens skyld»). Dette er ene og alene farens skyld og det må han innse og agere på skal noe endres. 

Anonymkode: 2447b...f74

[AnonymBruker]

Du kan jo tenke på dem som dine barn alt du vil, men om dere (og far?!?) har en relasjon til dem hvor dere bare møtes en gang i blant og da er det hei-hurra med shopping og gaver, så er det jo helt usannsynlig at barna i særlig grad har en foreldretilknytning til noen av dere.

Han som faktisk er forelderen deres bør forsøke å oppdra dem, selv om han åpenbart er lovlig sent ute. Du bør ligge lavt. 

Anonymkode: 3035a...a75

[AnonymBruker]

Reign skrev (4 timer siden):

De er tenåringer. Aldri vært borti tenåringer?

Og ingen er så elskverdige som tenåringene når de ser en mulighet for litt ekstra cash. 

Så lenge de slipper å gjøre noe for pengene, så er det ikke måte på hvor rævsleikende de kan være. 

Ikke alle selvsagt, men noen. 

Anonymkode: 8a54e...0fa

[AnonymBruker]

At du gidder, jeg gav opp stebarnet når barnet var 8-9

Anonymkode: 33639...483

[AnonymBruker]

Vi bor langt unna og har ikke mulighet for hverdagskontakt. Når de ikke tar telefonen eller har har en mor som fasiliteter telefonsamtaler før de fikk egne telefoner er det vanskelig å få dette til. Forholdet har allikevel vært bra. Men nå har det blitt verre. 

Anonymkode: 2d8cd...c2e

[Gjest Jon Are]

Så kjøper du deg en hund istedet.  De et glade i pengene dine,.ikke i deg.  Drit i de..la de leve sitt eget liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi bor langt unna og har ikke mulighet for hverdagskontakt. Når de ikke tar telefonen eller har har en mor som fasiliteter telefonsamtaler før de fikk egne telefoner er det vanskelig å få dette til. Forholdet har allikevel vært bra. Men nå har det blitt verre. 

Anonymkode: 2d8cd...c2e

De er sent i tenårene og må ha hatt egne telefoner i 10 år, samt noe samvær. Men selvfølgelig, det er morens skyld at faren ikke har en relasjon til egne barn, «hun skulle ha fasilitert» for det, og nå forsøker du reparere. Dette er en far som ikke har knyttet bånd og skapt gode relasjoner (noen relasjon overhodet) med sine barn. Uansett årsak (skylden er hans!), er det slik det er, og det nytter ikke klage på barna for manglende tilknytning. Ikke eksen heller. 

Anonymkode: 2447b...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De er sent i tenårene og må ha hatt egne telefoner i 10 år, samt noe samvær. Men selvfølgelig, det er morens skyld at faren ikke har en relasjon til egne barn, «hun skulle ha fasilitert» for det, og nå forsøker du reparere. Dette er en far som ikke har knyttet bånd og skapt gode relasjoner (noen relasjon overhodet) med sine barn. Uansett årsak (skylden er hans!), er det slik det er, og det nytter ikke klage på barna for manglende tilknytning. Ikke eksen heller. 

Anonymkode: 2447b...f74

Ok. 

Anonymkode: 2d8cd...c2e

[AnonymBruker]

Tenåringer er stor sett egoister som lever i sin egen boble! Og hvis de ikke har lært omsorg og empati tidligere, så vil ikke det budskapet synke inn nå. 

Anonymkode: f6046...cfc