Tidligere mobbing. Er det jeg som er for sår?

[AnonymBruker]

Dette blir litt kronglete kanskje, men jeg prøver. 
Jeg er voksen nå, sent i 20-årene. På ungdomsskolen spesielt, og også videregående ble jeg mobbet. Nå har jeg  et barn, mann og få, men gode venner. Jeg preges nok litt av mobbingen sosialt i jobb og studiesammenheng, men har i utgangspunktet kommet meg videre. Aldri fått hjelp, men tror selv at jeg har noe sosial angst. Da spesielt i jobb og skolesammenheng da det er her jeg føler stor usikkerhet på meg selv. Jeg har som mange andre flyttet fra hjemstedet mitt fordi jeg fant kjæresten min da jeg studerte og vi har senere etablert oss et annet sted. 

Her om dagen møtte ei jeg gikk i klasse med som hadde snakket med en av de som var mest jævlig mot meg. Denne personen hadde lurt på hvordan det gikk med meg. Hun svarte at jeg hadde flyttet, hadde barn , mann og venner nå. Jeg kjente at svaret hennes stakk litt. Er det slik at det må forklares at til og med jeg fikk meg kjæreste og venner? Ikke vil jeg at denne personen skal vite noe om mitt liv heller. Min egen usikkerhet slår nok til her.
 

Uansett det som provoserte mest og som nå gjør at jeg ligger våken er at ifølge hun jeg gikk i klasse med, svarte denne vedkommende at det var bra jeg flytta og at det var bra jeg passet bedre inn der. 
En person som har fortalt meg at jeg ikke fortjente å leve, at jeg kunne gå å henge meg, at jeg like gjerne kunne la være å komme på skolen for ingen ville ha meg der uansett, sier nå at det er JEG som er problemet? Jeg som ikke passet inn? Min skyld?  Jeg sa til hun jeg tidligere gikk i klasse med at jeg ikke likte helt at de snakket om meg og at jeg syntes kommentaren hun fikk tilbake var helt jævlig. Hun sa at jeg burde kommet over det tullet der nå, som igjen førte til at jeg sa jeg måtte gå, snudde meg og gikk med tårer i øynene. 
 

Nå har jeg mest lyst til å sende melding til de begge, og skjelle dem ut, men det er vel en dårlig ide. Er jeg alt for sår? 

 

 

Anonymkode: 4e0fa...24a

[Tatja]

Hun du snakket med, må jo være sosialt retardert, om hun ikke trodde du skulle reagere. Hvorfor gjenga hun denne samtalen til deg i det hele tatt?!

Drit i disse menneskene, la de være noen null i ditt liv! 

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å ikke gi dem noen respons, uansett hvor mye det frister.

Jeg er i bortimot samme situasjon som deg. Jeg ble tungt (!) mobbet gjennom hele grunnskolen. Liten skole, sterk "queen bee". Flyttet på hybel da jeg startet på vgs for å slippe unna miljøet. Har klart meg bra og har utdannelse i en bransje hvor jeg gjør det bra, er gift, har gode venner og et godt liv (er nå i 30 årene). Jeg har slitt i ettertid med konsekvensene av mobbingen, det går bra, men jeg preges også noe og misstenker litt sosial angst.

Vel, i forbindelse med jobben min (jeg jobber i et veldig smalt felt i en enda smalere bransje) måtte jeg sammarbeide (på tvers av bedrifter og prosjekter) med en jeg gikk i klasse med på grunskolen, som hadde vært en av hovedmobberne. Kort fortalt var det en regelrett lei opplevelse for min del.

Anonymkode: 3cb2a...b2a

[Silva Pluvialis]

Nei. Du er ikke hårsår. De er drittsekker. Ville bare blokkert dem og ignorert dem hvis du treffer dem i offentligheten.

[Maestro]

Jeg og fikk slengt i trynet at det var min feil for grov mobbing. På barne og ungdomsskole. Og Vg2 i en annen by og andre elever (jenteklasse). 

De er som nevnt over her, drittsekker. 

[AnonymBruker]

Du har all rett til å være sint og lei. Mobbing kan skade et menneske for livet. Mange får ødelagt selvbildet for alltid. Jeg syns mobbere burde få vite dette. personlig.

Da jeg var på reunion fest med klassen fra barneskolen avsluttet jeg festen med å ta en personlig prat med hu som mobba meg mest. Spurte hva hun tenkte om måten hun oppførte seg nå i ettertid. Nå når hun selv hadde blitt voksen. Da svarte hun bare ‘ jeg var over deg på rangen’. Du var lavest på rangen’. Hun hadde altså ikke kommet lengre. Over 20 år senere. Jeg ble så paff og satt ut av svaret hennes der og da at jeg brått reiste meg opp. Hun var kanskje ikke ferdig med å snakke og forklare, men jeg reagerte umiddelbart med å helle ølen min over hodet hennes og forlot festen.

Det føltes bare helt utrolig godt. Det var første gang noen sinne jeg hadde klart å ta tilbake på alle de ekle kommentarene og oppførselen sin mot meg.

Ingen stilte spørsmål til handlingen min etterpå, tror alle forstod. Og tror alle støttet. Om noen spurte henne, kunne det vært interessant å høre svaret hennes, men nei. Det er ikke verdt å bruke mer energi på henne.

Slik burde alle som har blitt mobbet tenke om mobberne sine. Vet det er lettere sagt enn gjort. Men sinne og sårhet mot en giftig person stjeler unødvendig mye energi fra en. Og livet er for kort til å kaste bort den energien på ekle mennesker. Bruk den heller på alle de du er glad i og som virkelig betyr noe for deg. Det gir deg energi istedetfor å tappe deg.

Anonymkode: ff87c...d00

[Gjest supernova_87]

Jeg synes ikke du er alt for sår. Skjønner at du reagerte. Dette var jo helt noldus. Tenker at de begge er noen idioter som ikke har vokset opp, og enda ikke greier å ha selvinnsikt til å se hva de har bidratt med. Må være bra trist å nesten være 30 og å ikke forstå mobbing, eller forstå at det er frekt og feil og ha dårlig samvittighet for det. 

Samtidig kan det jo hende at denne jenta du snakke med har misforstått den som var jævlig med deg, og at de h*n mente var at h*n oppriktig var glad du hadde funnet et sted du var lykkelig. Og ikke mente å vektlegge det som om det var din egen feil. 

Jeg ble selv mobbet barne- og ungdomsskolen. Synes det er vanskelig å dra tilbake til hjemstedet. Og det sitter i. Mobbing kan traumatisere som annen vold og svikt. Mine mobbere har også svært liten innsikt i hvilken skade de påførte. Men jeg prøver å ønske dem alt godt, og priser meg takknemlig for at jeg slipper å være rundt dem, og at jeg har klart å bygge meg et eget liv jeg er stolt av. Tenker sjelden på dem. Men skadene er jo der. Det er urettferdig, men jeg lærer meg å leve med det. 

Skjønner at du har lyst til å sende de meldingene, men drit i det. De kommer til å le av deg, være kjipe og barnslige og kanskje snakke om deg. Hev deg over det. Men joda, de er idioter. Og det er jo egentlig dem det er synd på. Det er lov å tenke stygge tanker. ❤️ 

[AnonymBruker]

Du er ikke sår. Men det henger tungt i deg det du måtte leve i. Vi alle hadde kjent godt på det. Ordene til denne mobberen skal ikke lenger få ha noen innflytelse i ditt nåværende liv. Hvis ordene hennes stikker la de passere. En mobber er og forblir en mobber. Du skal ikke lenger ha noe med henne å gjøre igjen. 

Anonymkode: cf332...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Her om dagen møtte ei jeg gikk i klasse med som hadde snakket med en av de som var mest jævlig mot meg. Denne personen hadde lurt på hvordan det gikk med meg. Hun svarte at jeg hadde flyttet, hadde barn , mann og venner nå. Jeg kjente at svaret hennes stakk litt. Er det slik at det må forklares at til og med jeg fikk meg kjæreste og venner? Ikke vil jeg at denne personen skal vite noe om mitt liv heller. Min egen usikkerhet slår nok til her.

Anonymkode: 4e0fa...24a

jeg tolker dette helt ulikt de andre i tråden.  At din gamle mobber spurte venninna di fordi hen angrer og oppriktig lurer på hvordan det har gått med deg.  Man endrer seg ganske mye mentalt fra man er barn og tenåring til man blir voksen og moden i hodet. 

Selvsagt er det mange som fotsetter å være rævholl også som voksne, men de spør som oftes ikke etter hvordan det går med andre mennesker,  de driter i andre.

Anonymkode: 2f409...4ac

[Helene1982]

Jeg er enig med de andre. Disse menneskene er ikke verdt tiden din. Om de fortsatt ikke evner å legge seg paddeflate, betyr det at de fortsatt er de usikre jentene fra skolen. Jeg personlig hadde ikke holdt kjeft, men skrevet en melding i kursiv.

Endret 13. oktober 2022 av Helene1982

[AnonymBruker]

Hadde ikke gitt dem noe respons. Snu ryggen til dem å lev ditt liv videre. Om du møter på dem så bare gå. Ikke svar dem, bare gå din vei. Tipper du har det bedre enn de til sammen. Å prøve å legge skylden på deg at du ikke passet inn, kan være sjalusi. Skjønner at du ikke vil de skal vite noe om deg. Det er best sånn.

Anonymkode: 35a06...e85

[AnonymBruker]

Ikke bruk tid på feil mennesker i livet, ditt. Du har opplevd nok nå, lær av dette.

Anonymkode: ab731...25f

[Nymerïa]

Jeg tror reaksjonen din nå er helt normal ut i fra det du har opplevd. Jeg skjønner godt at dette plager deg. Jeg er ikke så sikker på at du kommer til å føle deg bedre på sikt om du begynner å skjelle dem ut på tekstmelding. Men kan du bruke denne anledninga til å tenke gjennom hva du ønsker å si neste gang du møter noen og de begynner å snakke om mobberne dine? Jeg tror kanskje jeg hadde ønska å avbryte unnskyldningene med et krasst "Marte behandla meg fullstendig bedritent. Jeg ønsker henne ikke noe godt og vil ikke høre noe om henne." Og så hadde jeg gått hvis det ikke ble respektert.

Merk at dette er det jeg mener er den beste måten å ta det på i en tenkt situasjon, jeg hadde nok blitt paff der og da hvis jeg hadde opplevd det. Det er grunnen til at jeg foreslår at du tenker gjennom nå hvordan du vil gjøre det hvis dette skjer igjen.

[Tatja]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

jeg tolker dette helt ulikt de andre i tråden.  At din gamle mobber spurte venninna di fordi hen angrer og oppriktig lurer på hvordan det har gått med deg.  Man endrer seg ganske mye mentalt fra man er barn og tenåring til man blir voksen og moden i hodet. 

Selvsagt er det mange som fotsetter å være rævholl også som voksne, men de spør som oftes ikke etter hvordan det går med andre mennesker,  de driter i andre.

Anonymkode: 2f409...4ac

'Bra hun flytta, håper hun passer bedre inn der'... Er dette ordene til angrende synder? Det tror jeg neppe. Hun legger all skyld på mobbeofferet.

[Lea]

Mobbing er så fælt. Det ødelegger hele livet til en person senere. Jeg sliter med traumer ennå fra barne og ungdomsårene. Har opplevd utestenging og utfrysning som voksen også av venninner som visste seg å ikke være venninner.

[AnonymBruker]

At det er bra du flyttet og passet inn bedre der er vel sant? Du hadde et helvete på den skolen, du kom deg vekk fra det miljøet og inn i et miljø du passer bedre i. Basert ut fra at hun nevnte det og lurte på hvordan det hadde gått med deg, kan det være hun har det i bakhodet at de ikke gjorde livet bedre for deg. Noen angende synder tviler jeg hun er, da hadde hun tatt kontakt med deg med et oppriktig beklager (du er berettighet til å ikke godta en unnskyldning og).

Mobbing ødelegger liv. Du har klart deg bra ser det ut som. Godt jobbet! Ignorer disse folkene. Ikke gi de noen oppmerksomhet. De er ikke verdt den tiden eller tankene dine lengre.  

Anonymkode: 8cebc...b2b

[Gjest supernova_87]

NymeriaRhoynar skrev (9 timer siden):

Jeg tror reaksjonen din nå er helt normal ut i fra det du har opplevd. Jeg skjønner godt at dette plager deg. Jeg er ikke så sikker på at du kommer til å føle deg bedre på sikt om du begynner å skjelle dem ut på tekstmelding. Men kan du bruke denne anledninga til å tenke gjennom hva du ønsker å si neste gang du møter noen og de begynner å snakke om mobberne dine? Jeg tror kanskje jeg hadde ønska å avbryte unnskyldningene med et krasst "Marte behandla meg fullstendig bedritent. Jeg ønsker henne ikke noe godt og vil ikke høre noe om henne." Og så hadde jeg gått hvis det ikke ble respektert.

Merk at dette er det jeg mener er den beste måten å ta det på i en tenkt situasjon, jeg hadde nok blitt paff der og da hvis jeg hadde opplevd det. Det er grunnen til at jeg foreslår at du tenker gjennom nå hvordan du vil gjøre det hvis dette skjer igjen.

Ballsy. Tanken på å si dette om en av mine mobbere var overraskende selv-styrkende! Tror ikke jeg hadde turt, men en vakker dag håper jeg at jeg er tøff nok til å si det. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette blir litt kronglete kanskje, men jeg prøver. 
Jeg er voksen nå, sent i 20-årene. På ungdomsskolen spesielt, og også videregående ble jeg mobbet. Nå har jeg  et barn, mann og få, men gode venner. Jeg preges nok litt av mobbingen sosialt i jobb og studiesammenheng, men har i utgangspunktet kommet meg videre. Aldri fått hjelp, men tror selv at jeg har noe sosial angst. Da spesielt i jobb og skolesammenheng da det er her jeg føler stor usikkerhet på meg selv. Jeg har som mange andre flyttet fra hjemstedet mitt fordi jeg fant kjæresten min da jeg studerte og vi har senere etablert oss et annet sted. 

Her om dagen møtte ei jeg gikk i klasse med som hadde snakket med en av de som var mest jævlig mot meg. Denne personen hadde lurt på hvordan det gikk med meg. Hun svarte at jeg hadde flyttet, hadde barn , mann og venner nå. Jeg kjente at svaret hennes stakk litt. Er det slik at det må forklares at til og med jeg fikk meg kjæreste og venner? Ikke vil jeg at denne personen skal vite noe om mitt liv heller. Min egen usikkerhet slår nok til her.
 

Uansett det som provoserte mest og som nå gjør at jeg ligger våken er at ifølge hun jeg gikk i klasse med, svarte denne vedkommende at det var bra jeg flytta og at det var bra jeg passet bedre inn der. 
En person som har fortalt meg at jeg ikke fortjente å leve, at jeg kunne gå å henge meg, at jeg like gjerne kunne la være å komme på skolen for ingen ville ha meg der uansett, sier nå at det er JEG som er problemet? Jeg som ikke passet inn? Min skyld?  Jeg sa til hun jeg tidligere gikk i klasse med at jeg ikke likte helt at de snakket om meg og at jeg syntes kommentaren hun fikk tilbake var helt jævlig. Hun sa at jeg burde kommet over det tullet der nå, som igjen førte til at jeg sa jeg måtte gå, snudde meg og gikk med tårer i øynene. 
 

Nå har jeg mest lyst til å sende melding til de begge, og skjelle dem ut, men det er vel en dårlig ide. Er jeg alt for sår? 

 

 

Anonymkode: 4e0fa...24a

For meg er det to ting i denne samtalen:

Det første angående hvordan det går med deg, og den felles bekjente forklarte livssituasjonen din med mann, barn og nytt sted er helt innafor smalltalk når man treffer gamle venner. Det er helt normale ting å si, og er ingen presisering på at "til og med DU" har fått det kjæreste. 

Det andre, at du har kommet deg til et sted hvor DU passa bedre inn, og at du burde ha kommet deg over "tullet" - det er ikke greit! 

[Sensi]

Det kan like gjerne være at mobberen lurte på hvordan det gikk med deg. Og når fikk vite at du har mann, barn og venner, at hen syns det var bra at du var et sted hvor du hadde det bra. At du passet inn. I hjembygda hadde du kanskje aldri passet inn grunnet gjenheng fra barnetiden. 
 

Men forstår også at det kan tolkes slik du gjorde det. 
 

Du trenger uansett ikke forholde deg til disse. Hvis hun angrer på oppførselen sin burde hun tatt kontakt med deg og sagt unnskyld. 
 

Dette vil jo kanskje alltid henge ved deg. Men det var ikke din skyld. Du er verdifull og fortjener det beste. 

[NewStart87]

Vet godt hvordan mobbing setter sine spor, har selv slitt med dette i mange år. Vonde ting vi opplever kan gi varig skade, det er ikke noe vi selv «velger» som det virker som noen tror. Jeg har fått kommentarer som «det skjedde jo for mange år siden» og «du lever i fortiden». Selv om det skjedde for mange år siden så betyr ikke det at det blir mindre vondt å tenke på. Selvbilde blir jo også fort påvirket av mobbing og kanskje har man skadet selvbilde av det i mange år, i verste fall livet ut. 
 

Kommentaren om at du ikke passet inn der og at det var bra du flyttet hadde heller ikke jeg satt pris på. Hadde tatt det som dritt. Virker også som dette kanskje er denne personens «unnskyldning» for behandlingen av deg tidligere, at du ikke passet inn. Bare noe vås og en elendig unnskyldning ( ikke at det finnes NOEN unnskyldning ) for mobbingen hun utsatte deg for. Virker ikke som hun har vokst mentalt siden hun mobbet deg og er av samme ulla fortsatt.

Hun som videreformidlet denne kommentaren til deg virker ikke stort bedre hun heller. Det å kommentere at du burde «bli ferdig med det der» ( husker ikke ordrett hva du skrev hun sa, men det var noe i den duren ) sier hvor lite hun vet om hvor alvorlig mobbing faktisk er. Hadde hun opplevd mobbing selv så hadde hun neppe sagt det samme. En sånn person hadde jeg lett kuttet ut. 
 

Hadde ikke en gang giddet å hilse på noen av dem igjen hvis jeg møtte på dem.