Hvor mye kan man forvente at far bidrar om mor er hjemme på fulltid?

[AnonymBruker]

Jeg ble ganske nylig uføretrygdet, etter en lang prosess med utredning og arbeidsprøving. Jeg er altså nå hjemme på fulltid, og min samboer jobber ca 80%.

Vi har et barn på 4 år. Og før noen spør om hvorfor jeg satt et barn til verden når jeg ikke er i stand til å jobbe; barnet var 100% uplanlagt (jeg var heller ikke klar over hvordan min situasjon ville bli), og etter mye om og men valgte jeg å beholde, også fordi min samboer hadde et sterkt ønske om det. 

Det jeg ikke visste da, var at jeg nesten skulle bli alene om dette barnet. Far har siden start sluntret unna ansvar og forpliktelser. Han er utålmodig og gir seg lett om han møter motstand. Da er det jeg som må ta over. Det har resultert i at jeg gjør nesten absolutt alt med barnet, og i tillegg tar meg av så og si alt av husarbeid + rydder opp etter en ikke så ryddig samboer.

Far leverer i barnehage og står opp med barnet innimellom i helgene, ellers tar jeg meg av det meste annet. Står opp med barnet om morgenen og gjør klar til barnehage, smører matpakker, sørger for at barnet har alt av klær, henter i barnehage, lager middag (her bidrar samboer innimellom), ordner kveldsmat, steller og legger. 

Jeg har full forståelse for at jeg naturligvis gjør mest når jeg er hjemme, men er det riktig at samboer skal bidra så lite som han gjør? Og om ikke med husarbeid, men med barnet?

Jeg vil også legge til at samboer elsker barnet og er veldig stolt over det, leker litt innimellom osv, men tiden han er hjemme, tar dessverre telefonen ekstremt mye fokus. Han er derfor lite tilstede. 

Anonymkode: 0b83a...bdb

[AnonymBruker]

Han skal bidra mer enn 50% når han er hjemme fra jobb siden du har gjort 100% hele dagen 

Anonymkode: aabd3...1c9

[Brunello]

Så lenge du klarer å gjøre alt husarbeid mens han er på jobb uten å slite deg ut, er det helt innafor at du gjør det (og st han forventer det. Han bør imidlertid bidra mer med barnet. Her kan du forvente at dere deler likt, såfremt ikke han jobber mer enn full stilling for å bidra til familiens økonomi.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han skal bidra mer enn 50% når han er hjemme fra jobb siden du har gjort 100% hele dagen 

Anonymkode: aabd3...1c9

Hvorfor? Så lenge hun orker, er det rimelig at hun gjør det. Det sentrale er at begge får like mye fritid. Siden ts ikke jobber, må hun måles mot at at arbeidsoppgavene i hjemmet ikke medfører at hun er utslitt i fritiden.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (7 minutter siden):

Så lenge du klarer å gjøre alt husarbeid mens han er på jobb uten å slite deg ut, er det helt innafor at du gjør det (og st han forventer det. Han bør imidlertid bidra mer med barnet. Her kan du forvente at dere deler likt, såfremt ikke han jobber mer enn full stilling for å bidra til familiens økonomi.

Jeg gjør husarbeid mens han er på jobb + alt husarbeid etter han er kommet hjem også. Rydder opp etter middag og alt annet rot som rekker å bli i løpet av kvelden før barnet er i seng. 

Ts

Anonymkode: 0b83a...bdb

[AnonymBruker]

Er i nesten samme situasjon. Barn på 1 år, far jobber 100% og jeg er hjemme pga sykdom. Her står jeg opp med barnet, spiser frokost og gjør klart, leverer og henter i barnehagen. Tiden jeg har hjemme på dagen er MIN tid (jeg går ikke hjemme fra jobb for å vaske hus og legge sammen klær) , men fordi jeg er syk og ikke har kapasitet til å gjøre så mye). Mitt fokus er derfor å lade opp de timene på dagen hvor barn og mann er ute av huset, jeg tar oppvasken og gjør litt småting / det jeg orker. Også lager jeg middagen stort sett  Samboer tar mye av de andre oppgavene i huset sånn at jeg kan fokusere på barnet når hen ikke er i barnehage. I helgene står han opp med barnet så jeg får sovet ut (siden jeg sover dårlig om natten og han har mindre søvnbehov enn meg). Helgene bytter vi på hvilke oppgaver vi gjør med hus og barn. 

Anonymkode: 14f55...f5b

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg ble ganske nylig uføretrygdet, etter en lang prosess med utredning og arbeidsprøving. Jeg er altså nå hjemme på fulltid, og min samboer jobber ca 80%.

Vi har et barn på 4 år. Og før noen spør om hvorfor jeg satt et barn til verden når jeg ikke er i stand til å jobbe; barnet var 100% uplanlagt (jeg var heller ikke klar over hvordan min situasjon ville bli), og etter mye om og men valgte jeg å beholde, også fordi min samboer hadde et sterkt ønske om det. 

Det jeg ikke visste da, var at jeg nesten skulle bli alene om dette barnet. Far har siden start sluntret unna ansvar og forpliktelser. Han er utålmodig og gir seg lett om han møter motstand. Da er det jeg som må ta over. Det har resultert i at jeg gjør nesten absolutt alt med barnet, og i tillegg tar meg av så og si alt av husarbeid + rydder opp etter en ikke så ryddig samboer.

Far leverer i barnehage og står opp med barnet innimellom i helgene, ellers tar jeg meg av det meste annet. Står opp med barnet om morgenen og gjør klar til barnehage, smører matpakker, sørger for at barnet har alt av klær, henter i barnehage, lager middag (her bidrar samboer innimellom), ordner kveldsmat, steller og legger. 

Jeg har full forståelse for at jeg naturligvis gjør mest når jeg er hjemme, men er det riktig at samboer skal bidra så lite som han gjør? Og om ikke med husarbeid, men med barnet?

Jeg vil også legge til at samboer elsker barnet og er veldig stolt over det, leker litt innimellom osv, men tiden han er hjemme, tar dessverre telefonen ekstremt mye fokus. Han er derfor lite tilstede. 

Anonymkode: 0b83a...bdb

Greit nok at man kanskje tar noe mer når man er hjemme, om formen tillater det, men du er jo ikke hjemmeværende husmor her. Du er uføretrygdet og hjemme fordi du har nedsatt funksjonsevne. Dessuten er du ikke hjemme fordi dere har valgt at det er "jobben" din, mens mannen tar det økonomiske. Om du er ufør så har jo du trygd selv slik at du også bidrar økonomisk. Så jeg vil jo si at det faktum at du er hjemme, i denne situasjonen, Ikke burde taes som en selvfølgelighet at du skal gjøre veldig masse ekstra av ting som er felles ansvar. Greit nok at man tar litt ekstra om man har energi og tiltakslyst selvsagt, enten det er rimelig ofte eller bare en gang i blant, dagsformen kan jo variere en del selv om man kanskje jevnt over er for dårlig til å ha en fast jobb. Men så lenge du er hjemme pga sykdom og selv bidrar til familiens økonomi så er det ingen selvfølge at du skal gjøre noe særlig mer enn din partner. Det burde det ihvertfall ikke være.

Det gjelder nok å finne en balansegang her rimelig fort, for når de blir vant til å bare kunne sluntre unna å legge alt på andre så er det gjerne vanskelig å snu om på det senere. Ihvertfall er det min erfaring(helt uavhengig av jobbsituasjon etc, blir de bortskjemte så begynner de å forvente det og da er det ingen vei tilbake). Så gjør det du synes er greit, men ikke gjør alt bare fordi han ikke gjør det/ikke gjør så mye at det går på helse/trivsel løs. 

Endret 12. oktober 2022 av Crazydoglady

[AnonymBruker]

Hvordan er din helse, og hva er grunnen for at han kun jobber 80%?

Anonymkode: bc9af...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er i nesten samme situasjon. Barn på 1 år, far jobber 100% og jeg er hjemme pga sykdom. Her står jeg opp med barnet, spiser frokost og gjør klart, leverer og henter i barnehagen. Tiden jeg har hjemme på dagen er MIN tid (jeg går ikke hjemme fra jobb for å vaske hus og legge sammen klær) , men fordi jeg er syk og ikke har kapasitet til å gjøre så mye). Mitt fokus er derfor å lade opp de timene på dagen hvor barn og mann er ute av huset, jeg tar oppvasken og gjør litt småting / det jeg orker. Også lager jeg middagen stort sett  Samboer tar mye av de andre oppgavene i huset sånn at jeg kan fokusere på barnet når hen ikke er i barnehage. I helgene står han opp med barnet så jeg får sovet ut (siden jeg sover dårlig om natten og han har mindre søvnbehov enn meg). Helgene bytter vi på hvilke oppgaver vi gjør med hus og barn. 

Anonymkode: 14f55...f5b

Takk for svar  

Jeg sliter også med søvnen, og må faktisk ofte sove når barnet er i barnehage for å ha overskudd når barnet kommer hjem.

I helgene står samboer noen ganger opp med barnet for at jeg skal få sovet ut litt (han har som i din situasjon mindre søvnbehov enn meg), ellers er det ganske likt her i helgene. Jeg gjør det aller meste, med mindre jeg sover eller er ute av hus. Da har ikke samboer noe valg. 

Og handling deler vi på. Der tar nok han litt mer enn meg siden han kjører bil. 
 

Ts

Anonymkode: 0b83a...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar  

Jeg sliter også med søvnen, og må faktisk ofte sove når barnet er i barnehage for å ha overskudd når barnet kommer hjem.

I helgene står samboer noen ganger opp med barnet for at jeg skal få sovet ut litt (han har som i din situasjon mindre søvnbehov enn meg), ellers er det ganske likt her i helgene. Jeg gjør det aller meste, med mindre jeg sover eller er ute av hus. Da har ikke samboer noe valg. 

Og handling deler vi på. Der tar nok han litt mer enn meg siden han kjører bil. 
 

Ts

Anonymkode: 0b83a...bdb

Hvorfor gjør du det meste når du er den som er kronisk syk?🤔 Viser han ikke forståelse for at du er syk? Tror han at du er hjemmeværende for å passe hus og barn?👀

Anonymkode: 14f55...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan er din helse, og hva er grunnen for at han kun jobber 80%?

Anonymkode: bc9af...04a

Jeg sliter en del med utmattelse og er en del sliten (må som sagt sove en del på dagtid når barnet er i barnehage), men ønsker ikke å gå så mye dypere inn på egen helse enn det.

Han jobber 80% fordi han rett og slett ikke har fått en 100% stilling.

Ts

Anonymkode: 0b83a...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor gjør du det meste når du er den som er kronisk syk?🤔 Viser han ikke forståelse for at du er syk? Tror han at du er hjemmeværende for å passe hus og barn?👀

Anonymkode: 14f55...f5b

Siden jeg ikke er fysisk syk, tror jeg han tenker at det er naturlig at jeg gjør det. Når han kommer hjem fra jobb er han sliten og orker dermed ikke. 

Ts

 

Anonymkode: 0b83a...bdb

[AnonymBruker]

Han skal bidra med det som ikke kan gjøres på dagtid, dvs oppvask etter middag og selvfølgelig også lek og pass av barnet. Det er en selvfølge at du gjør alt av husarbeid som kan gjøres på dagtid. Jeg hadde blitt pottesur hvis jeg måtte jobbe 8 timer og i tillegg gjøre halvparten av husarbeidet, det hadde vært helt helt uaktuelt. 

Anonymkode: aff0e...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han skal bidra med det som ikke kan gjøres på dagtid, dvs oppvask etter middag og selvfølgelig også lek og pass av barnet. Det er en selvfølge at du gjør alt av husarbeid som kan gjøres på dagtid. Jeg hadde blitt pottesur hvis jeg måtte jobbe 8 timer og i tillegg gjøre halvparten av husarbeidet, det hadde vært helt helt uaktuelt. 

Anonymkode: aff0e...35e

Eeh hvorfor i all verden skal hun gjøre ALT av husarbeid ? Hun er syk og ikke hjemmeværende husmor… 

Anonymkode: 14f55...f5b

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (8 timer siden):

Greit nok at man kanskje tar noe mer når man er hjemme, om formen tillater det, men du er jo ikke hjemmeværende husmor her. Du er uføretrygdet og hjemme fordi du har nedsatt funksjonsevne. Dessuten er du ikke hjemme fordi dere har valgt at det er "jobben" din, mens mannen tar det økonomiske. Om du er ufør så har jo du trygd selv slik at du også bidrar økonomisk. Så jeg vil jo si at det faktum at du er hjemme, i denne situasjonen, Ikke burde taes som en selvfølgelighet at du skal gjøre veldig masse ekstra av ting som er felles ansvar. Greit nok at man tar litt ekstra om man har energi og tiltakslyst selvsagt, enten det er rimelig ofte eller bare en gang i blant, dagsformen kan jo variere en del selv om man kanskje jevnt over er for dårlig til å ha en fast jobb. Men så lenge du er hjemme pga sykdom og selv bidrar til familiens økonomi så er det ingen selvfølge at du skal gjøre noe særlig mer enn din partner. Det burde det ihvertfall ikke være.

Det gjelder nok å finne en balansegang her rimelig fort, for når de blir vant til å bare kunne sluntre unna å legge alt på andre så er det gjerne vanskelig å snu om på det senere. Ihvertfall er det min erfaring(helt uavhengig av jobbsituasjon etc, blir de bortskjemte så begynner de å forvente det og da er det ingen vei tilbake). Så gjør det du synes er greit, men ikke gjør alt bare fordi han ikke gjør det/ikke gjør så mye at det går på helse/trivsel løs. 

Enig, det blir misvisende å kalle det hjemmeværende. Hadde hun vært hjemmeværende og han kompensert økonomisk for det, så hadde det vært noe annet, da hadde jobben hennes vært hus, hjem og barn på dn annen måte. Men sykdom er sykdom. 

Anonymkode: 3ac32...70c

[AnonymBruker]

Det høres ut som om han har lite respekt for at du faktisk er ufør og dermed ikke hjemmeværende husmor. 
På den annen side virker det som om du har godtatt hans oppførsel over lang tid, siden barnet nå er 4 år. Hvis han har fått lov å holde på slik i 4 år, hvordan skal han da forstå nå at det egentlig ikke er greit? 

Hva med å fokusere mer på deg selv, og dine behov, enn på hva du skal forvente eller ikke forvente av han? 

Hva skal til for at du har et liv der du (med dine begrensninger) opplever en god balanse mellom plikter og egentid, der du ikke sliter deg helt ut, men får hvilt det du trenger. 
Hadde det hjulpet om du kunne forlate huset noen timer hver dag for å trene/gå tur/møte venner eller noe annet? 
Ville det vært bedre for deg å dele opp dagen i arbeidstider og hviletider? (Slik at du kunne gjøre 1 time husarbeid, og så hvile i 1 time, eller 1 time lek med barnet, for så å hvile 1 time?) Eller er det andre ting som kunne fungert for deg? 
Har legen din råd og tips til hvordan du kan tilrettelegge hverdagen din best mulig? 

Når du har funnet løsninger som ville gjort dagen din mest mulig gjennomførbar, så kan du snakke med mannen. Hvordan skal dere sammen legge opp livene deres, slik at han får jobbet det han skal, og du får tilrettelagt hverdagen din slik du trenger, og at hus, hjem og barn fortsatt ivaretas? 

Kanskje må du være borte hjemmefra mer. For å få han til å ta mer ansvar selv. 
Kanskje må du ta et oppgjør med han, og si ifra at du faktisk ville klart deg bedre alene med barnet. (For da slapp du å rydde og vaske etter han, og du var forberedt på at alt med barnet var ditt ansvar alene.) Evt. så ville du jo da hatt alenetid til å hente deg inn når han hadde samvær.

For om dere skal bo sammen og være i et forhold, så må det jo være fordi det er bedre for dere begge å være sammen enn å være alene?  
Hvis du faktisk hadde hatt et bedre liv hvis du og han ikke bodde sammen, så  må han enten gjøre endringer, eller så bør dere ikke lengre bo sammen. 

Husk, han er mann, så han liker antagelig fakta. Sett opp en tydelig oversikt over en dag slik du har den nå, der alle oppgaver fremkommer, inkludert hvile, både for deg og han. Og så setter du opp det som for deg ville vært en optimal dag. Der evt. oppgaver du ikke ville fått gjort stå som ugjort eller åpne. 
Og så kan dere bruke det som utgangspunkt til å diskutere hvordan dere vil fordele arbeidet i hjemmet fremover. 

Anonymkode: f2692...554

[hjärterdam]

Nå er jo alle familier ulike, men jeg tror jeg ville tenkt at dere må konkretisere arbeidsoppgaver. 

Helt ned på dagsnivå. 

Mandag: klesvask, skifte på senger, vaske bad

Tirsdag: klesvask, støvsuge

Onsdag: sette opp meny for uka, ukeshandle

osv ... 

 

I tillegg til de "vedlikeholdsoppgavene" som klesvask og støvsuging osv kommer daglige oppgaver: lage middag, rydde etter middag, rydde leker fra stua +++

Sett disse opp på et skjema - og snakk om dem.

Om du orker å skifte på senger og vaske badet på dagen mandag - flott! Om ikke, så må dere kanskje dele på det på ettermiddagen. 

Ikke gå i den fella vi her i heimen gjorde en periode hvor det nesten ble konkurranse om å være mest sliten, så  i stedet for fokus på hva KAN man gjøre, hva FÅR man til ble det "orker ikke ditt, orker ikke datt"

Kommunikasjon på et tidspunkt begge er opplagte og mette er erfaringsvis beste tidspunkt å gjøre slike avtaler på

[AnonymBruker]

Hvis du er syk er du jo ikke "hjemmeværende". Du er syk, det er "jobben" din. Det er mye, mye mer slitsomt å være syk enn å jobbe. 

Et par må dele på arbeidet, yte etter evne og være rause med hverandre.

Anonymkode: 6e5e9...dc1

[AnonymBruker]

Brunello skrev (9 timer siden):

Hvorfor? Så lenge hun orker, er det rimelig at hun gjør det. Det sentrale er at begge får like mye fritid. Siden ts ikke jobber, må hun måles mot at at arbeidsoppgavene i hjemmet ikke medfører at hun er utslitt i fritiden.

Hvorfor? Hun er ikke hjemmeværende husmor, da hadde jeg vært enig i at hun tar 100 % på dagen siden det da er hennes jobb, finansiert av ham. Men hun er ufør, jobben hennes er egentlig å hvile, og hennes uføretrygd bidrar til familieøkonomien - for alt du vet tjener hun ikke engang mindre enn ham.

Anonymkode: 60cfb...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han skal bidra med det som ikke kan gjøres på dagtid, dvs oppvask etter middag og selvfølgelig også lek og pass av barnet. Det er en selvfølge at du gjør alt av husarbeid som kan gjøres på dagtid. Jeg hadde blitt pottesur hvis jeg måtte jobbe 8 timer og i tillegg gjøre halvparten av husarbeidet, det hadde vært helt helt uaktuelt. 

Anonymkode: aff0e...35e

Du høres ut som litt av en catch. Så partneren din skal betale halvparten av utgiftene, men gjøre alt husarbeidet, mens vedkommende er syk? Høres ut som alle burde gifte seg med en ufør de kan holde som slave. Jeg spyr av folk som deg.

Anonymkode: 60cfb...566