Min voksne sønn vil slutte på jobb, sosial angst

[AnonymBruker]

Han valgte å bo hjemme under studietiden og nå skjønner jeg årsaken. 

Han flyttet nylig ut som 24 åring og har fått jobb. 

Så kommer han hjem og legger alle kort på bordet og forteller han har sosial angst og derfor ønsker å slutte på jobben. 

Faren hans forstår ikke sånne ting og sa til ham at du må bli en mann.  Jeg skal ta med deg på boksing og gjøre deg tøffere.  Sønnen ble fornærmet. 

Det er kaos hjemme. 

Anonymkode: 025a6...4e8

[AnonymBruker]

Ha må til psykolog og få terapi. 
Ham må jobbe med seg sjøl, eneste som hjelper. 
Utredning om det er andre ting som skaper vansker 
Slutter han i jobben så kan han bli værende hjemme i lange tider uten å komme seg ut 

Anonymkode: e2e8e...c96

[AnonymBruker]

Han må til legen først og fremst. Slutter han i jobben og flytter hjem vil det være som å gi opp livet. Også deres liv. 

Til legen, og til behandling. Det er eneste farbare vei. 

Anonymkode: 1a4df...ee4

[Crazydoglady]

Søk hjelp. Gå til fastlegen. Evt til privat psykolog om man vil droppe den lange ventetiden det gjerne er på dps etc. 

Kan jo evt vurdere å se etter jobb som kanskje passer han bedre, men dumt å slutte om man hverken har en ny jobb for hånden eller i det minste har påbegynt behandling. Angsten blir jo bare verre av at man unngår situasjoner man takler dårlig. Starter man der er det lite sannsynlig at man kommer seg tilbake igjen. 

Det er jo lett å si da. Er angsten skikkelig ille så kanskje det ikke er noe alternativ å gå på jobb, men behandling må han få til. 

[AnonymBruker]

Ta vare på sønnen deres, lytt, vær der for han, og kakk den mannen din litt i bakhodet😅 hjelp sønnen å søke hjelp. ❤

Anonymkode: 8f81c...363

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt angst, siden før jeg visste hva det var og før jeg ville innrømme det. Men har aldri brukt ordet angst som unnskyldning for noe som helst, selv om jeg har vært mye redd og sykt klein. På en måte synes jeg hysteriet rundt diagnosen har gått for langt. Jeg kunne aldri, aldri ha sagt noe sånt til mine foreldre uten å skamme meg enormt, og på en måte tror jeg det er en bra ting. Kanskje er sønnen for komfortabel med å ikke pushe seg selv rett og slett. 

 

Anonymkode: d35c5...50e

[AnonymBruker]

Lege.

Han kan ikke si opp jobb selv, det blir en økonomisk katastrofe, i tillegg til alt annet.

Han må inn i helsesystemet og gå veien via evt sykemelding, behandling, AAP, arbeidsutprøving osv.

Å si opp jobben er å rømme unna. Lettvint, kortsiktig løsning. Men en som potensielt ødelegger mer enn den fikser på lengre sikt.

En delvis sykemelding kanskje? Mens han venter på henvisning til psykolog osv. Å kutte kontakten med arbeidsplassen helt er en dårlig ide, selv om det er vanskelig for ham. Veldig vanlig å bli bare verre om en blir sittende og lukke seg inn hjemme, uten omgang med andre.

Sjekk ut kommunal psykiatritjeneste. Finner info på kommunens hjemmeside. De kan ha ulike tilbud han kan benytte seg av, dit trengs det ikke henvisning. Skal være lavterskeltilbud. Å få plass i det offentlige/DPS kan ta tid.

 

 

Anonymkode: 89e6b...903

[Stina234]

Litt klønete forsøk fra mannen din.  Det gjør bare alt verre. 

Ja sosial angst er i ferd med å bli den nye folkesykdommen.  Vet ikke helt hvorfor det har blitt så utbredt.

Sønnen din trenger hjelp men å finne god hjelp er vanskelig.  Kommunen har sikkert psykologtjeneste men det kan være et tveegget sverd.  Om han går der og hjelpen ikke er god nok kan han bli verre.  Lavterskeltilbudene er jeg ikke sikker på er riktig vei.  Kjenner noen som benyttet seg av det men tilbudet ble for dårlig, den personen ga liksom opp etter det. 

[AnonymBruker]

Stina234 skrev (55 minutter siden):

Litt klønete forsøk fra mannen din.  Det gjør bare alt verre. 

Ja sosial angst er i ferd med å bli den nye folkesykdommen.  Vet ikke helt hvorfor det har blitt så utbredt.

Sønnen din trenger hjelp men å finne god hjelp er vanskelig.  Kommunen har sikkert psykologtjeneste men det kan være et tveegget sverd.  Om han går der og hjelpen ikke er god nok kan han bli verre.  Lavterskeltilbudene er jeg ikke sikker på er riktig vei.  Kjenner noen som benyttet seg av det men tilbudet ble for dårlig, den personen ga liksom opp etter det. 

Fordi mange isolerer seg. 

Anonymkode: d35c5...50e

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å jobbe med en psykolog når man har sosial angst. Og det er vanskelig for en psykolog å jobbe med en med sosial angst (pluss de er ikke så gode). Jeg ville ha spurt ham om hvordan arbeidsmiljøet på jobben er. Eller om det er noe spesielt med seg selv han selv han er usikker på

Anonymkode: d941e...2cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han må til legen først og fremst. Slutter han i jobben og flytter hjem vil det være som å gi opp livet. Også deres liv. 

Til legen, og til behandling. Det er eneste farbare vei. 

Anonymkode: 1a4df...ee4

Beklager å si det, men det skal veldig mye til for å få behandling. Jeg har hatt sosial angst og depresjoner i flere år. Alt jeg får er antidepressiva av fastlegen. Så skal liksom problemene bli løst. Føler veldig med ts og sønn da, fordi jeg har en sønn på vgs med samme problemene. Han går på skolen når han skal men er sjeldent med venner og klarer ikke å skaffe seg jobb som de fleste av kameratene har klart. Det er kjempeviktig å holde på jobben så får han heller bo hjemme litt til. 

Anonymkode: 8d051...737

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (1 time siden):

Søk hjelp. Gå til fastlegen. Evt til privat psykolog om man vil droppe den lange ventetiden det gjerne er på dps etc. 

Kan jo evt vurdere å se etter jobb som kanskje passer han bedre, men dumt å slutte om man hverken har en ny jobb for hånden eller i det minste har påbegynt behandling. Angsten blir jo bare verre av at man unngår situasjoner man takler dårlig. Starter man der er det lite sannsynlig at man kommer seg tilbake igjen. 

Det er jo lett å si da. Er angsten skikkelig ille så kanskje det ikke er noe alternativ å gå på jobb, men behandling må han få til. 

En privat psykolog koster minst 1000 kro ner timen. Det er uansett lurt å gå til legen men han må ikke finne på å slutte i jobben. 

Anonymkode: 8d051...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er vanskelig å jobbe med en psykolog når man har sosial angst. Og det er vanskelig for en psykolog å jobbe med en med sosial angst (pluss de er ikke så gode). Jeg ville ha spurt ham om hvordan arbeidsmiljøet på jobben er. Eller om det er noe spesielt med seg selv han selv han er usikker på

Anonymkode: d941e...2cb

Det er fullt mulig å jobbe for å bli kvitt angst, men en må ville søke hjelp. 
Dps og terapi , enten alene eller i gruppe. 
Det viktigste er at en ikke bli liggende hjemme på sofaen ov la mndr og år gå. 

Anonymkode: e2e8e...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han valgte å bo hjemme under studietiden og nå skjønner jeg årsaken. 

Han flyttet nylig ut som 24 åring og har fått jobb. 

Så kommer han hjem og legger alle kort på bordet og forteller han har sosial angst og derfor ønsker å slutte på jobben. 

Faren hans forstår ikke sånne ting og sa til ham at du må bli en mann.  Jeg skal ta med deg på boksing og gjøre deg tøffere.  Sønnen ble fornærmet. 

Det er kaos hjemme. 

Anonymkode: 025a6...4e8

Han kan få psykologhjelp via HMS feks Avonova hvis arbeidsplassen er tilknyttet slik hjelp gjennom å være IA bedrift. Dette er gratis og han slipper å vente lenge i kø. Arbeidsplassen kan tildele 5 timer av gangen. 

Anonymkode: fa72e...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er fullt mulig å jobbe for å bli kvitt angst, men en må ville søke hjelp. 
Dps og terapi , enten alene eller i gruppe. 
Det viktigste er at en ikke bli liggende hjemme på sofaen ov la mndr og år gå. 

Anonymkode: e2e8e...c96

Sosial angst er en spesifikk angst og ikke bare "angst". Det er redsel for mennesker. Noen med sosial angst får kanskje nytte av behandling, mens andre blir overkjørt, neddopa på medisiner og herset med av behandlerne sine. Jeg snakker fra erfaring

Anonymkode: d941e...2cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Beklager å si det, men det skal veldig mye til for å få behandling. Jeg har hatt sosial angst og depresjoner i flere år. Alt jeg får er antidepressiva av fastlegen. Så skal liksom problemene bli løst. Føler veldig med ts og sønn da, fordi jeg har en sønn på vgs med samme problemene. Han går på skolen når han skal men er sjeldent med venner og klarer ikke å skaffe seg jobb som de fleste av kameratene har klart. Det er kjempeviktig å holde på jobben så får han heller bo hjemme litt til. 

Anonymkode: 8d051...737

Det er å oppsøke fastlegen. 
Si at jeg mestrer ikke livet og trenger hjelp. 
Det finnes psykologiske poliklinikker som tar i mot en for samtale og undersøkelser. 
Da får en oversikt over hva som er problemet og en kan begynne i terapi , enten alene eller i gruppe. 
En må bare ikke bli sittende hjemme, men si klart i fra at en MÅ ha hjelp.  

Anonymkode: e2e8e...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sosial angst er en spesifikk angst og ikke bare "angst". Det er redsel for mennesker. Noen med sosial angst får kanskje nytte av behandling, mens andre blir overkjørt, neddopa på medisiner og herset med av behandlerne sine. Jeg snakker fra erfaring

Anonymkode: d941e...2cb

Jeg vet meget godt hva sosial angst er. 
Angst er en lammende tilstand fordi en ikke greier å ta vare på seg sjøl og sine behov. 
Noen går på medisiner og noen ikke, men det er meningen at det skal brukes riktig sammen med terapi. 
Det går ikke over av seg sjøl, en må ha hjelp 

Anonymkode: e2e8e...c96

[AnonymBruker]

Ta kontakt med lege raskt, han må i behandling. Og det er ikke sikkert det er lurt å bli 100% sykemeldt, men kanskje 50% sykemeldt en periode.

Anonymkode: a8c97...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han valgte å bo hjemme under studietiden og nå skjønner jeg årsaken. 

Han flyttet nylig ut som 24 åring og har fått jobb. 

Så kommer han hjem og legger alle kort på bordet og forteller han har sosial angst og derfor ønsker å slutte på jobben. 

Anonymkode: 025a6...4e8

 Jeg tenker bra han faktisk la kortene på bordet. Bedre at han sa i fra til dere før han sluttet jobben enn etter. Det andre er at dere må forklare han at han må til fastlegen og få sykemelding og psykologhjelp. Han kaster penger ut av vinduet og får hull på CVen om han sier opp jobben. Og om dette tar lang tid å behandle kan det bli snakk om svært mye penger og stort hull. Det blir ikke noe lettere for han å slutte jobben og har man sosial angst er det ikke noe gøy med jobbintervjuer som han kan måtte ta massevis av om han slutter i jobben. 

Her gjelder det å få han til å forstå at selv om han sliter så er det dummeste han kan gjøre å slutte i jobben. Ser mange skrive at det er vanskelig å få psykologhjelp. Det stemmer, men tror det settes inn ekstra ressurser for folk som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Og da spesielt unge. Men jeg jobber ikke i NAV eller som psykolog så jeg skal ikke si akkurat hvordan dette fungerer, men jeg ville sjekket opp tilbudet de har i NAV for å hindre unge fra å falle utenfor arbeidslivet. 

Synes også du bør ta en prat med mannen din. For nå må jo fokuset være på å hjelpe sønnen deres. Og da er det siste dere trenger kaos i hjemmet. 

Anonymkode: 0b3db...d9e

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En privat psykolog koster minst 1000 kro ner timen. Det er uansett lurt å gå til legen men han må ikke finne på å slutte i jobben. 

Anonymkode: 8d051...737

Noen av oss er faktisk så syke at det ikke finnes noe annet valg. Er ikke alltid bare å "ta seg sammen" derav min kommentar om at går det ikke s går det ikke . Men han bør absolutt ikke kaste inn håndkleet før han må, nei., det bør sitte langt inne å kjempes i mot med nebb og klør. Det vil garantert ikke føre med seg noe positivt. 

 

Privat psykolog er dyrt, men det er ikke nødvendigvis billigere å vente i ett drøyt år på å få den hjelpen man trenger med alt det evt fører med seg. Feks mulig tap av arbeidsplass/inntekt i mellomtiden. Man trenger jo ikke nødvendigvis å gå ukentlig heller, men få litt hjelp på veien mens man venter på innpass på dps feks. Viss man kan ta seg råd til det. Også verdt å sjekke ut siv ordninger igjennom arbeidsplassen, bedriftshelsetjeneste, helseforsikring (som kan dekke feks privat behandling om det offentlige ikke kan tilby plass innen rimelig tid etc)