Vordan ble du fridd til?

[Night Owl]

Mannen min gikk ned på kne på god gammeldags måte.

Vi var alene, men folk i rommet ved siden av.

Her er historien fra vårt frieri:

Da vi våknet opp 1.juledag var det bare en av oss som visste at dette ville bli en helt spesiell dag…

Vi hadde bestemt oss for å feire julen sammen med foreldrene til min samboer. Vi hadde gledet oss lenge til denne julen og vi så fram til å komme bort noen dager. Siden de bor i nord-Norge og vi på østlandet, gledet vi oss til en skikkelig hvit jul. Vi koset oss virkelig dagene før julaften. Julestemningen kom stadig sigende innover oss, og da julaften endelig kom var alle i skikkelig god stemning. Dagen gikk som julaftener flest. Disneytegnefilmene surret på skjermen, lukten av lutefisk fylte huset og pyntede mennesker gledet seg til den gode middagen. Etter timer med middag og gaveåpning roet alt seg. Det hadde atter en gang vært en koselig julaften, og før vi sovnet om kvelden sa samboeren min forsiktig ”1.juledag er også en spesiell dag.”. Jeg rakk så vidt å svare ”Ja” før jeg sovnet.

Da vi våknet neste dag pyntet min kjære seg fint. Selv har vi ingen tradisjoner med å pynte oss så veldig 1.juledag, men høflig som jeg er ville jeg følge hans families skikker. Vi nøt en lang og god frokost hvor vi snakket om gårsdagen og alle inntrykkene. Vi gikk alle mette fra bordet etter å ha spist masser av hjemmelaget kjøttrull og sursild. Etter frokosten ber samboeren min meg om å bli med inn på badet. Han viser frem en flekk på skjorten sin og huffer seg over at han har klart å søle på seg. Siden jeg liker å være en liten husmor trøster jeg ham med at jeg selvsagt skal vaske skjorten når vi kommer hjem. I det jeg tar en grundig titt på flekken, kjenner jeg handene hans rundt meg mens han ser meg i øynene og sier ”Du vet du gjør meg lykkelig?”. Jeg smiler fornøyd og sier ”Selvsagt vet jeg det.” Før jeg vet ordet av det sitter han på kne med to nydelige gullringer foran meg. Jeg klarer ikke helt å fatte situasjonen før han faktisk sier ”Vil du gifte deg med meg?”. Uten at jeg selv vet om det har jeg fått et måpende uttrykk som får samboeren min til å le litt av meg. Uten at jeg klarer å styre meg begynner tårene å renne mens jeg får stotret frem et bestemt ”Ja”. For meg har situasjonen ennå ikke helt gått opp, men med gledestårene strømmende nedover kinnene skjønner jeg sakte, men sikkert at foran meg står mannen som faktisk skal bli min ektemann. Da han setter ringen på fingeren min skjelver jeg litt, mens ennå flere gledestårer strømmer nedover kinnene mine. Aldri før har jeg vært så lykkelig som i akkurat dette øyeblikket og aldri før har jeg vært så sikker på at dette er mannen jeg ønsker å dele resten av livet mitt med.

Etter mange minutter med både tårer og latter, kan vi dele nyheten med andre. Vi viser stolt frem ringene som min kjære i hemmelighet hadde fått kjøpt og gravert, og etter bare noen minutter er vi i gang med å planlegge brylluppet.

←

Måtte gråte en skvett jeg. Utrolig romantisk!

[lille my]

han kom me forlovelsesring i siste "kalenderluken" julen 04, og sida det ikkje blei satt dato der og da, tulla han i ettertid om at det var likestilling, og at jeg måtte fri...... ble gravid med termin den 12.oktober, og reiste en uke til Rhodos i slutten av august(var noen venner av meg der nede fra før)menst han måtte vere hjemme og jobbe. kvar dag gikk jeg forbi en butikk der en mann satt og malte,og skrev dikt på sanne glatte,runde fjøresteiner, og de var kjempefine. da vi var godt ut i dag 3 savnet jeg mannen så masse at jeg la en plan på hvordan jeg skulle fri. jekk inn der og skrev ned hva som skulle stå på den steinene..............måtte til og med jage veninnene mine ut av butikken så de ikkje skulle sjå, for de skulle jo ikke vite. (sa det var julegåve til dei ) hadde planlagt en heil masse ka so skulle skrivast på steinane, men d endte opp veldi kort og enkelt egentli sida ej blei so stressa da veninnene mine plutseli kom ,og måtte selfølgeli oversette til mannen som skulle skrive på steinene, så han kunne male rette motivene på.og når jeg kom heim, og holdt på å pakke ut av sekken, ga jeg den første steinen til min sambo: en hvit stor stein,med et rosa hjerte med navnet hass i øverst i venstre hjørne og der det sto...... Heia vennen. Vill berre sei at du betyr enormt masse for mej, og ej håpe vi skal leve sammen live ut. han syns den va kjempesøt, men forsto ikkje heilt ka d betydde før han fekk den neste steinen, en like kvit, men mindre: vil du gifte dej me mej? -iren- han sa ja, og det gikk max 2 minutter før han ringte til sine foreldre og fortalte nyheten, for han var så stolt.... datoen er nå satt til 19.august-06 og da e vi endeli mann og kone hihi.... han he tilogmed fånne ut av seg sjøl karr steinane skal stå, og det er på baderomshyllen slik at alle kan(og må) sjå dei,om dei e på badet

Endret 12. desember 2005 av lille my

[Shanka]

Herregud, det høres så utrolig flott ut! Gleder meg til en dag jeg skal fri eller blir fridd til, det må være en utrolig flott og spesiell situasjon!!

[iss]

Veldig mange flotte frierier her!!

Har ikke en så romantisk historie da men.. Vi har jo vært sammen i 8 år straks, så det lå i kortene at vi snart skulle få det formelt..

Vi hadde snakket om det i mange år, men har ikke hatt penger til ringer. Vi har prioritert andre ting. Men så dro vi til Tyrkia i oktober, og bestemte oss for å se på ringer der nede, fordi det er billig gull der.

I Tyrkia er det fullt opp med gullsmeder, og innpåslitne tyrkere. Pussig nok var det sambo som stoppet opp i alle vinduene og skulle se på ringer og jeg som dro han videre. For jeg orket ikke å bli kapret av selgerne. Men så fant vi en litt mer seriøs butikk, og vi plukket ut ringer sammen

De er veldig spesielle, i gull og hvitt gull som er lissom en ring, og en litt mindre ring utenpå den første. Og den ytterste ringen kan man snurre på..

vi satt de ikke på fingrene da, men begynte å snakke om når vi skulle forlove oss. Sambo fikk to valg, dagen etter som var 10.10 eller 13.10 (13. er datoen vår..)

Da vi la oss den kvelden, lå jeg og slumret, mens sambo lå våken.. Tror jeg var borte et øyeblikk, for plutselig sa han at nå er klokka over 12! Han var jo nesten som en unge, han som har drøya det i årevis...

Han gikk ikke ned på kne, men satt i senga sammen meg og spurte om jeg ville forlove meg med han.. Sa jo selvfølgelig ja da.. Var rart å plutselig ha ring på fingeren.. Mamma og pappa var med på turen og var veldig glade for oss, de har ventet lenge...

Var kanskje litt romantisk allikevel, ser sånn ut når jeg skriver det.. Men føltes ikke romantisk ut i det hele tatt da, fordi man ofte leser om champangne, roser og sånn....