Ventilering: Å leve med hyperaktiv ADHD er helt grusomt. Føler jeg dytter alle vekk. Er så lei.

[AnonymBruker]

Dette innlegget er ment som ventilering, fortell gjerne om du har det likt - men ikke foreslå yoga, mindfulness eller terapi. Trust me, I've been there.

De fleste jenter med ADHD er ikke hyperaktive, det er vanligere at de er av den uoppmerksomme typen. Jeg er selv kombinert type, både uoppmerksom og hyperaktiv. Nå er jeg blitt en 35 år gammel kvinne, og det blir liksom ikke bedre, det her. 

Det er en viss aksept i samfunnet vårt for hyperaktive gutter, de er morsomme og selvsikre og får ting gjort, liksom. Men, som jente og hyperaktiv går jeg rundt med en gnagende, vedvarende følelse av å alltid være for mye for folk. Jeg tror setningene jeg har hørt mest i mitt liv er noe sånt som:
"Ro deg ned!"
"Du avbrøt meg nå!"
"Du snakker veldig høyt!"
"Nå har du snakket veldig lenge"

Som barn godtok folk i større grad at jeg buste rundt, både fysisk og i samtaler. Jo eldre jeg ble, jo mindre aksept ble det. Fra å kjefte på meg for å avbryte eller kommentere hvor lenge jeg har snakket, har folk gått fra å bare... forsvinne i blikket. Sukke litt, kanskje. Som om det jeg sier føles som å høre en motor gå på tomgang. Det hender jeg spør; "snakker jeg for mye nå?" og folk sier som regel ja. 

Som kvinne med hyperaktiv ADHD har jeg vært ekstrovert og møtt alle slags folk. Virkelig, alle slags. Jeg har hatt en drøss jobber, vært på en drøss ferier, festet og blitt kjent med rike og fattige, gamle og unge, folk med samme interesser og helt andre, jeg har hatt ei tå innafor så mange steder at jeg ikke har tall. Det som går igjen, er at de folka som tåler hyperaktiviteten min, er de som selv er fulle eller rusa. Da er de liksom på "mitt" nivå. Utover dette har min hyperaktivitet tæret på vennskap, samliv og familie. Det virker som om ingen tåler meg i lengden - og ironien er at jeg skjønner det veldig godt. Jeg hadde ikke tålt meg selv - og når jeg møter folk som er like intense som meg, blir jeg faktisk sliten.

Jeg lærer jo ikke. Jeg sier til meg selv at jeg ikke skal buse rundt, men glemmer meg. 
Jeg har gått i ADHD-mestringsterapi, jeg har gått i gruppeterapi. Jeg har prøvd Strattera, Vyvanse, Effexor og Ritalin. Den eneste av disse som har noen effekt, er Vyvanse - da får jeg effektivitet inn i hverdagen. Hyperaktiviteten forsvinner imidertid ikke, så selv om jeg får betalt regninger er folk like lei av meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Noen ganger tenker jeg at det er best om jeg bare gjør ende på det, når de eneste som tåler meg er rusa, og jeg ikke engang tåler meg selv. Jeg hører ikke hjemme på denne planeten, føler jeg. 
Jeg har masse folk rundt meg, men føler meg helt alene. 

Takk som leste.

Anonymkode: 1fdf4...8fb

[AnonymBruker]

Jeg er  voksen dame med hyperaktive adhd. Men den er vent innover.  Så det du viser til andre har jeg konstant  inni meg. Så ja det er slitsomt igvjeg ser den.  For meg hjelper trening og gåing.  Får ut til stim.   Og prøve å minimere  hvor mange jeg er med for jo fler rundt meg jo mere hyper jeg meg opp. Jeg har bra effekt av ritalin. Gjort så jeg prater saktere  men  må konstant jobbe med meg selv. Og er egentlig  best når jeg er alene.   Men  uten om det. Ville   bare si jeg vet hvordan det er og du er ikke alene.

 

Anonymkode: c98c7...d85

[AnonymBruker]

TS her:
Og ja, for den som måtte lure - jeg har prøvd en haug rusmidler. Jeg vet mange med ADHD roer seg ned med cannabis, noe jeg selvsagt har forsøkt. THC gjør meg imidertid kun paranoid, og CBD-resept tror jeg neppe at jeg vil få, selv om jeg vet enkelte får det. Fastlegen min mener at cannabis = fyfy, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal finne en fastlege som kunne våget å skrive ut en CBD-resept til meg. Det står ikke på Legelisten.no at de er liberale, liksom. 

Jeg har resept på Sobril, som jeg tar i blant når jeg har for mye angst, men man skal jo ikke ta Sobril ofte. 

Anonymkode: 1fdf4...8fb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

TS her:
Og ja, for den som måtte lure - jeg har prøvd en haug rusmidler. Jeg vet mange med ADHD roer seg ned med cannabis, noe jeg selvsagt har forsøkt. THC gjør meg imidertid kun paranoid, og CBD-resept tror jeg neppe at jeg vil få, selv om jeg vet enkelte får det. Fastlegen min mener at cannabis = fyfy, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal finne en fastlege som kunne våget å skrive ut en CBD-resept til meg. Det står ikke på Legelisten.no at de er liberale, liksom. 

Jeg har resept på Sobril, som jeg tar i blant når jeg har for mye angst, men man skal jo ikke ta Sobril ofte. 

Anonymkode: 1fdf4...8fb

Rusmiddel  funker  vel ikke så godt på adhd  for da må du hele tiden øke siden vi  har feil i dopamin  forsyningen våres. Og vi blir lett hekta og fort lei og krever  nye impulser og mere lykke. 

Anonymkode: c98c7...d85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er  voksen dame med hyperaktive adhd. Men den er vent innover.  Så det du viser til andre har jeg konstant  inni meg. Så ja det er slitsomt igvjeg ser den.  For meg hjelper trening og gåing.  Får ut til stim.   Og prøve å minimere  hvor mange jeg er med for jo fler rundt meg jo mere hyper jeg meg opp. Jeg har bra effekt av ritalin. Gjort så jeg prater saktere  men  må konstant jobbe med meg selv. Og er egentlig  best når jeg er alene.   Men  uten om det. Ville   bare si jeg vet hvordan det er og du er ikke alene.

 

Anonymkode: c98c7...d85

Takk som deler
Ja, jeg kan se for meg at det må være vanskelig å ha det innover. Som å være innestengt i et lite rom, eller noe!
Bra du har effekt av trening og Ritalin, da. 

Jeg har trent masse i perioder, som regel 1,5 t annenhver dag, men det har ikke hatt nevneverdig effekt på hyperaktiviteten. 

Anonymkode: 1fdf4...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Rusmiddel  funker  vel ikke så godt på adhd  for da må du hele tiden øke siden vi  har feil i dopamin  forsyningen våres. Og vi blir lett hekta og fort lei og krever  nye impulser og mere lykke. 

Anonymkode: c98c7...d85

TS her:
Jepp, jeg har faktisk aldri hatt rusproblemer selv om jeg har prøvd det meste. Det har føltes fake, alltid. Alle andre er glade og rusa, jeg står der og kjenner på det, skjønner hva de mener, men det når ikke helt inn? Kjernen av meg er fremdeles det kaotiske og uhelbredelige, liksom. Det samme gjelder forsåvidt Aduvanz, som gir meg nøyaktig samme effekt som da jeg i yngre dager prøvde amfetamin. 
Jeg blir effektiv, men ikke så mye mer. Ikke glad, ikke rolig (som noen med ADHD blir). 

Kanskje jeg må begynne med fallskjermhopping eller krigssonefotografering, eller noe. 

Anonymkode: 1fdf4...8fb