Presset til abort.

[AnonymBruker]

Jeg er ei 42 år gammel dame som er gravid for andre gang. Far til første og den ufødte er nå ex. Han vil absolutt ikke ha barnet og har vært ganske så stygg med meg med denne graviditeten. Han har sagt at jeg skal fjerne den jævla ungen for om jeg velger og beholde ødelegger jeg livet hans og tar fra han alt han har igjen av fritid dessuten mener han at jeg han ikke har plass til en unge til. Så da var det slutt. Jeg har enda ikke flyttet ut og han truer også med og ta tingene mine og kjøre de på søpla om jeg ikke tar abort. Jeg dro til kommunen jeg kommer ifra hjem til familien for og komme meg vekk fra situasjonen. Med hans velsignelse og viten selvsagt. Nå søndag kranglet vi på tlf og på kvelden stod barnevernsvakta på døra med bekymringsmld om omsorgsvikt og rus i hjemmet. Noe som er helt vanvittig og ikke sant.  Jeg fikk vite at denne bekymringsmeldingen kom fra far og svigermor.  Barnevernsvakta vurderte situasjonen til at det ikke var grunn til bekymring  og dro igjen. Far til barnet har trua tidligere med og melde meg til barnevernet om jeg ikke tar abort for og lage helvete for meg . Han mener det veier opp for at jeg lager livet hans til et helvete om jeg beholder barnet. 

Jeg har bestemt meg for og flytte til en annen kommune der jeg opprinnelig kommer ifra. Det er forsåvidt der jeg er for tiden med babyen min som jeg allerede har med denne mannen. Jeg har virkelig ikke lyst og og ta abort. Jeg er straks tre mnd inn i graviditeten og vet ikke hva jeg skal gjøre.  Jeg har også tenkt tanken om og være alenemor til to tette kan bli tøft. Men alikevel.  Babyen min er nå 6 mnd gammel. Jeg har termin i mai om jeg velger beholde. + at barnefaren føler jeg er en stor trussel og som ham selv har sagt så vil han ikke ha noe med begge ungene og gjøre om jeg flytter og beholder. Han har også ei datter fra tidligere ekteskap på snart 4 år som han har annenhver uke. Henne vil han fortsatt ha.  Noen som har  erfaring fra lignende situasjon? Hadde satt veldig pris på noen gode råd nå... 

Anonymkode: fb390...da6

[AnonymBruker]

Gjør som du vil, for en psyko du var sammen med, husk å si til barnevernet at du ble utsatt for psykisk vold så slipper du at han får bære med å bestemme om ungen

Anonymkode: 0d0aa...351

[AnonymBruker]

Ble du gravid gang nr to den dagen du kom hjem fra sykehuset med den første...siden den ene er 6 mndr og du nå er 3 mndr gravid? 

Anonymkode: 7f5ba...f10

[AnonymBruker]

Stakkars deg, må være et mareritt å stå oppi. Jeg tror jeg hadde vært svak og tatt abort om han trua med barnevernet. Det er utrolig tøft å være alenemor.

Du er tøff og sterk. Men han ødelegger livet ditt. Jeg ville ha flytta så langt unna som mulig. Er å flytte utenlands et alternativ? 

Krisesenter er et alternativ om han blir voldelig, han virker ustabil og farlig… 

Tror du må begynne å samle bevis på hvordan han oppfører seg mot deg. Samle alt i en skjult app på mobilen. Opptak, screenshots etc… Du vil nok få bruk for de..

Anonymkode: 66809...eb8

[AnonymBruker]

Høres ut som jævelen er redd for å betale bidrag. Håper du opplyste barnevernet om hans oppførsel. Ta vare på alle stygge sms.

Anonymkode: 9f4a7...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble du gravid gang nr to den dagen du kom hjem fra sykehuset med den første...siden den ene er 6 mndr og du nå er 3 mndr gravid? 

Anonymkode: 7f5ba...f10

Reagerte jeg også på. Man får jo ikke mensen så fort tilbake.

Om ts sitt innlegg er sant: psykisk sykdom er arvelig selv om barn og psykisk syk forelder ikke har noe med hverandre å gjøre. Du risikerer derfor å få et barn som kommer til å slite mye psykisk. Det er VELDIG tøft om du har en fra før og du er gammel(ja, for du er gammel mor og kommer til å slite mye om noen år). 
Å være alene med to psykisk og fysisk friske er også beintøft, spesielt når det er helt alene og man er opp i årene. Husk at du kommer til å være i 50-årene med to småbarn. 
Jeg hadde tatt abort ja. 

Anonymkode: e88e3...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Reagerte jeg også på. Man får jo ikke mensen så fort tilbake.

Om ts sitt innlegg er sant: psykisk sykdom er arvelig selv om barn og psykisk syk forelder ikke har noe med hverandre å gjøre. Du risikerer derfor å få et barn som kommer til å slite mye psykisk. Det er VELDIG tøft om du har en fra før og du er gammel(ja, for du er gammel mor og kommer til å slite mye om noen år). 
Å være alene med to psykisk og fysisk friske er også beintøft, spesielt når det er helt alene og man er opp i årene. Husk at du kommer til å være i 50-årene med to småbarn. 
Jeg hadde tatt abort ja. 

Anonymkode: e88e3...6a7

Jeg er tre mnd på vei og babyen min er 6 mnd. Jeg var jo ikke tre mnd på sykehuset! Jeg ble gravid 3 mnd etter fødsel.  Det går fint ann og bli gravid kort tid etter fødsel. Jeg ammet ikke . 

Anonymkode: fb390...da6

[Carrie_S]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Reagerte jeg også på. Man får jo ikke mensen så fort tilbake.

Om ts sitt innlegg er sant: psykisk sykdom er arvelig selv om barn og psykisk syk forelder ikke har noe med hverandre å gjøre. Du risikerer derfor å få et barn som kommer til å slite mye psykisk. Det er VELDIG tøft om du har en fra før og du er gammel(ja, for du er gammel mor og kommer til å slite mye om noen år). 
Å være alene med to psykisk og fysisk friske er også beintøft, spesielt når det er helt alene og man er opp i årene. Husk at du kommer til å være i 50-årene med to småbarn. 
Jeg hadde tatt abort ja. 

Anonymkode: e88e3...6a7

Snakk om å være fordomsfull. Jeg har flere venner som fikk barn i 40-årene, og for de aller fleste går det fint, om ikke bedre enn de som fikk barn da de var yngre. Det fysiske er individuelt. De jeg kjenner trener jevnlig og har ikke hatt noen problemer. Du skriver som om man er pensjonist når man er i 40-årene. Det er blitt veldig vanlig å få barn da, og det er ikke noe mer tøft enn tidligere om man er i vanlig god form. For noen kan det være lettere fordi man gjerne har mer på stell rent økonomisk, og er mer moden. 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsker å ta abort, så beholder du!! Du kommer til å angre om ikke… Tror helt ærlig talt at det er lettere å ha to tette enn å angre på det som skulle ha vært! Dette klarer du! 

Anonymkode: f0bdb...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ble du gravid gang nr to den dagen du kom hjem fra sykehuset med den første...siden den ene er 6 mndr og du nå er 3 mndr gravid? 

Anonymkode: 7f5ba...f10

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ble du gravid gang nr to den dagen du kom hjem fra sykehuset med den første...siden den ene er 6 mndr og du nå er 3 mndr gravid? 

Anonymkode: 7f5ba...f10

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Reagerte jeg også på. Man får jo ikke mensen så fort tilbake.

Om ts sitt innlegg er sant: psykisk sykdom er arvelig selv om barn og psykisk syk forelder ikke har noe med hverandre å gjøre. Du risikerer derfor å få et barn som kommer til å slite mye psykisk. Det er VELDIG tøft om du har en fra før og du er gammel(ja, for du er gammel mor og kommer til å slite mye om noen år). 
Å være alene med to psykisk og fysisk friske er også beintøft, spesielt når det er helt alene og man er opp i årene. Husk at du kommer til å være i 50-årene med to småbarn. 
Jeg hadde tatt abort ja. 

Anonymkode: e88e3...6a7

Her er dere vel litt uvitende. Det er ikke helt ukjent med søsken med mindre enn et års aldersforskjell, særlig før p-pillas inntog.

Anonymkode: ad91e...5e0

[AnonymBruker]

Carrie_S skrev (2 timer siden):

Snakk om å være fordomsfull. Jeg har flere venner som fikk barn i 40-årene, og for de aller fleste går det fint, om ikke bedre enn de som fikk barn da de var yngre. Det fysiske er individuelt. De jeg kjenner trener jevnlig og har ikke hatt noen problemer. Du skriver som om man er pensjonist når man er i 40-årene. Det er blitt veldig vanlig å få barn da, og det er ikke noe mer tøft enn tidligere om man er i vanlig god form. For noen kan det være lettere fordi man gjerne har mer på stell rent økonomisk, og er mer moden. 

Man er en gammel mor om man liker det heller ikke. Ts er 42/43 når ungen kanskje kommer. Da er hun 56 år når barnet blir konfirmert. Ungen er bare 25 når hun blir pensjonist. Ungen er mest sannsynlig travel småbarnsforelder den dagen ts havner på sykehjem. 

Anonymkode: e88e3...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man er en gammel mor om man liker det heller ikke. Ts er 42/43 når ungen kanskje kommer. Da er hun 56 år når barnet blir konfirmert. Ungen er bare 25 når hun blir pensjonist. Ungen er mest sannsynlig travel småbarnsforelder den dagen ts havner på sykehjem. 

Anonymkode: e88e3...6a7

Seriøst. Er konfirmasjon fremdeles en greie for alle? Jeg er 42, sønnen min er 14 og vi har ikke lyst til å ha konfirmasjon.

så ts, ikke tenk at alt i livet må være a4, behold om det er det du ønsker.

Anonymkode: fbf50...09e

[AnonymBruker]

Abort er tingen! Kjør på!

Anonymkode: d0417...e9d

[AnonymBruker]

Hva er det du gjør til daglig TS? 

Anonymkode: 48c11...5eb

[AnonymBruker]

Når du ønsker barnet og 42 år så ikke abort svaret for deg. 

Be folk om hjelp og kom deg vekk fra det udyret. Hvis du føler deg truet: ring politi og krisesenter. 

Anonymkode: 7fc97...d7b

[Gjest Chroma]

Jeg forstår at du ønsker barnet og ikke har lyst til å ta abort, men jeg personlig synes det høres veldig uansvarlig ut å sette ett barn til til verden i den kaotiske situasjonen du er i. 

[AnonymBruker]

Kjære TS. Først av alt vil jeg bare gi deg en klem. Det er tøft for deg å stå i dette, men jeg leser at du har bestemt deg. Stå for det og ikke la deg vippe av pinen av denne ustabile personen. Det finnes også hjelp. Du ønsker barnet, da beholder du barnet. To barn går nok fint og de vil ha glede av hverandre. Ja det kan blir tungt, men alt er en vane og dette fikser du. Det som ikke er bra for deg nå er denne mannen. Få besøksforbud og ikke akseptere å la deg bli harselert med på denne måten. Ta vare på meldinger og ta kontakt med advokat eller politi for å få ett besøksforbud. Dette er ekstremt truende og skummel atferd for deg og barnet. Ikke gi han opplysninger om hvor du befinner deg. Start blanke ark og finne noen å snakke med som f eks krisesenter, lege, familie! Ja hvem som helst. Ikke la han stjele denne tiden fra deg som nybakt mor til en og snart to. Han er ikke verdt det. Ikke bruk tid på telefon med han og ikke svar på sms. Det høres ut som du har familie og venner som kan støtte deg. 
Dette er ditt barn, og ditt liv! Hvis han ikke vil være pappa, vet du hva! Synd for han. Det blir hans tap og ikke ditt. Ønsker deg masse lykke til. Jeg heier på deg. 

Anonymkode: 965e4...46f

[AnonymBruker]

Chroma skrev (4 timer siden):

Jeg forstår at du ønsker barnet og ikke har lyst til å ta abort, men jeg personlig synes det høres veldig uansvarlig ut å sette ett barn til til verden i den kaotiske situasjonen du er i. 

For ett tragisk argument. Du vet at kvinner som gjennomfører aborter de ikke ønsker seg i all hovedsak er i stor risiko for selvmor. Altså tallene viser 800% sannsynlig for selvmord eller alvorlig depresjon og angst. Nei, det er ikke uansvarlig av TS og beholde barnet. Hun må bare løse situasjonen på en god måte som setter denne mannen på plass med sunne grenser så er jo situasjonen hennes bedret. Skal hun ta ett så alvorlig valg hun ikke ønsker seg basert på at en mann flipper dårlig ut? Nei! Hun skal ikke la seg herse med av feig mann. 

Anonymkode: 965e4...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er det du gjør til daglig TS? 

Anonymkode: 48c11...5eb

Hun er hjemmeværende mor med en baby på seks mnd. Om så hun er konsernsjef eller går på nav har ikke noe med hennes morsrolle å gjøre. 

Anonymkode: 965e4...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man er en gammel mor om man liker det heller ikke. Ts er 42/43 når ungen kanskje kommer. Da er hun 56 år når barnet blir konfirmert. Ungen er bare 25 når hun blir pensjonist. Ungen er mest sannsynlig travel småbarnsforelder den dagen ts havner på sykehjem. 

Anonymkode: e88e3...6a7

For noe VÅS!

Anonymkode: 965e4...46f