Løgn

[Gjest Kåre]

Er det noen som kan beskrive hvor mye løgn man bør tåle i et forhold før man setter en strek? Jeg tenker ikke da på de små hvite løgnene. Klar over at spørsmålet er diffust, men kanskje noe med omfanget eller type løgn.

[Ciara]

Det varierer vel fra person til person hva man tolererer, men dersom du opplever en løgn som et svik, er kanskje det en indikasjon på at det er nok? Du kan ikke si noe om hva slags løgner det er snakk om?

[Gjest Gjest]

EN alvorlig løgn. EN advarsel. Ved gjentagelse-kutt ut. Jeg har gjort den feilen å tro at sånne mennesker forrandrer seg.

[Gjest *Sexy*Cat*]

EN alvorlig løgn. EN advarsel. Ved gjentagelse-kutt ut. Jeg har gjort den feilen å tro at sånne mennesker forrandrer seg.

←

Ganske enig. Hadde nok gitt personen en sjangse til.

[Gjest Aria]

EN alvorlig løgn. EN advarsel. Ved gjentagelse-kutt ut. Jeg har gjort den feilen å tro at sånne mennesker forrandrer seg.

←

Også enig. Med mindre det var utroskap inne i bildet, da hadde det vært over og ut med en gang! Og det avhenger også selvfølgelig av hva det lyves om..

[Gjest Gjest]

Det er ganske slitsomt med hvite løgner hele tiden også. Blir så lei til slutt at man ikke tror på noe av det som blir sagt. Om han sier han er syk så tror jeg ikke på det osv....

[Gjest Aria]

Det er ganske slitsomt med hvite løgner hele tiden også. Blir så lei til slutt at man ikke tror på noe av det som blir sagt. Om han sier han er syk så tror jeg ikke på det osv....

←

Selvfølgelig.. Hadde ikke akseptert hvite løgner i tide og utide heller!

[Gjest Kåre]

Hvilke typer løgn? I omfang hadde jeg trengt mange ark bare til punktvis å nevne de Bakgrunnen er to mennesker som innledningsvis i forholdet avtaler i grove trekk å fortelle om sin fortid mht andre partnere. Begge hevder at ærlighet er det mest sentrale i et forhold. Man avtaler at det er fullt aksebtabelt å reservere seg mot å fortelle om ting man ikke ønsker. Den ene parten forteller sin historie, i en definert tidsperiode, så godt og ærlig man makter.

Første oppdagete løgnen er at damen forteller at hun har hatt ett forhold i den nære fortid. Det varte i ca et års tid. Sannheten viste seg å være at "forholdet" var et ONS og at hun tilfeldig traff mannen igjen et år etter og de da igjen tilbrakte en natt sammen. Forklaringen på løgnen var at hun fortalte det slik hun ønsket det hadde vært! Videre hadde hun vært EN gang på kafe med denne mannen, som venner, noen år etter-like før hun traff meg Så ble det tre ganger, syv ganger og tilslutt ti ganger. Dette som et eksempel.

Videre har hun helt forvridd mange andre historier. Om faren til sin datter, sin eks samboer og et par andre menn. Hun har prestert å bygge på med omfattende historier ut fra de opprinnelige løgnene. Det værste er at sannheten ikke hadde vært noe annet enn helt vanlige historier. Jeg skjønte mye grunnet en velutviklet "magefølelse", men fikk også endel bekreftet på annet hold etterhvert.

Vi har hatt mange runder med oppklaring der hun har modifisert sine historier, men aldri vært helt ærlig. Dette har nå pågått i snart et år og jeg har begynt å få alvorlige problemer. Jeg har gitt henne uttallige advarsler, men ikke klart å bryte ut. Jeg har etterlyst forklaringer på alle løgnene, stort sett uten å skjønne noenting.

[Gjest Gjest]

Dette høres så ille ut at jeg må lure på om du ikke er helt vel bevart som har kommet deg vekk forlengst. All den tid dette ikke høres ut som noe forhør og grafsing i intime detaljer, men mer en vanlig overfladisk orientering. Du kan jo umulig tro på noe av det denne damen forteller etterhvert og sånn kan man bare ikke ha det.

[Gjest Gjest]

Er det noen som kan beskrive hvor mye løgn man bør tåle i et forhold før man setter en strek? Jeg tenker ikke da på de små hvite løgnene. Klar over at spørsmålet er diffust, men kanskje noe med omfanget eller type løgn.

←

Hva mener du med løgn? Er det sikkert at det var ment som en løgn da?

[Gjest Gjest]

Hva mener du med løgn? Er det sikkert at det var ment som en løgn da?

←

Hmmm er du filosof, eller? Vi har de hvite som mange til en viss grad godtar. så har vi de som beskriver noe annet enn virkeligheten, og det kan det være mange grunner til, men det er alikevel løgn. Man forteller ikke sannheten mao. Så har vi de som tror på sine egne løgner. Hvis avviket fra virkeligheten er lite, går dette inn under det normale. Hvis avviket er meget stort, må man enten konkludere med at personen lyver eller er gal.

Hvis du var på kino, men fortalte du var på kafe, kan du da finne andre grunner en enn at det var "ment som en løgn"? Er ikke meningen med løgn å skjule noe da? Eller klarer du å filosofere deg frem til eksempler der en vesentlig usann fremstilling ikke kan karakteriseres som løgn?

[Gjest Gjest]

Problemet med sånne diskusjoner er at noen mener at løgn ikke er løgn hvis grunnene til å lyve er gode nok!

Virkeligheten er bare at de som lyver mye alltid føler at de har en god grunn til det

[Gjest Gjest]

Jeg lever med en som lyger om det som passer ham, ingen historier blir for ville etter hans syn. I natt fikk jeg en historie fra hans fortid, noe om at han en gang hadde gjort en jente gravid og stukket av, antydet at han kanskje kan ha et barn, men vet ikke...jeg vet at jeg er dum som finner meg i alt dette, men jeg kommer meg ikke ut av det heller, tar alt han sier med en klype salt liksom, og forholder meg til hverdagen ut i fra det. Forholdet har vart i 8 mnd, og jeg er klar over at jeg vikler meg mer og mer inn i vaset hans. Han virket troverdig i lang tid, men en dag tok jeg ham i en usannhet og etterhvert ble det daglig kost. Han har to gode kompiser som ver hvordan han er og bare flirer av historiene han kommer med. Jeg er sliten av det hele, men klarer ikke bryte ut av galskapen, de gode sidene hans er fantastiske og jeg vet at han er mannen i mitt liv...uansett hva han sier...

[Gjest Gjest]

EN alvorlig løgn. EN advarsel. Ved gjentagelse-kutt ut. Jeg har gjort den feilen å tro at sånne mennesker forrandrer seg.

←

jeg tror at i et seriøst forhold, så er løgn unødvendig.

Det kan skje at noen MÅ lyge for ikke å såre en annen. Enkelte vil på død og liv høre mest mulig om fortid osv,men jeg vet at alle ikke takler det heller. Da kan en part føle seg tvungen til å lyve.

da blir det ille om det blir oppdaget. anskelig.

par som kjenner hverandre, er trygge på hverandre de slipper disse løgnene.

[Shea]

En fornuftig forhold trenger ikke hvite lønger.

Ergo- jeg ville gitt advarsel og uttrykt missnøye med bruken av det.

Så fremst partneren ikke er på skult julegavehandling/bursdag/koselig overaskelse. For da kommer jo sannheten for en dag og alt er bare positivt.

Si ting som det er til hverandre. Så pass respekt synes jeg en bør ha for partneren at en kan fortelle tingene slik som de er.

Løgner vil alltid innhente løgneren (selv om de er hvite)

Jeg tenker er det virkelig så dårlig med forsåelse-imøtekommenhet fra partner at en må fare med hvite løgner.... ja da er det ikke sikkert at forholdet er verdt å forsøke å gjøre om til noe langvarig. Et par burde jo kunne prate sammen og komme til en forsåelse og enighet om ting og tang.

Men men det er nå bare det jeg synes.