plutselig elsket han meg ikke mer

[AnonymBruker]

For 5 uker siden gikk jeg gjennom en spontanabort, var ca 3 mnd på vei og det kom veldig ut av det blå. Har vært mye dårlig siden da, inkludert at psyken ikke er på det beste - mye lei meg, irritert, sliten, sint osv.. Har tæret litt på forholdet, men følte de 2 siste ukene har vært på bedringens vei. Jeg snakket i dag om at jeg ønsker å prøve igjen ila de neste månedene, og han avviste meg helt. Helt ut av det blå. Sendte han bare en melding da han var på jobb og jeg fikk behov for å bare ville "meddele" hva jeg tenkte om det. Tidligere sa han seg enig i det, men nå så mente han at han ikke ville ha barn mer, og at det var uaktuelt for han. Jeg skjønner ingenting..

Han var ikke særlig begeistret for graviditeten og brydde seg ikke stort, ble gravid relativt fort. Var mye fraværende under graviditeten og jeg følte han endret seg litt, men tenkte ikke så mye over det annet enn at jeg mest sannsynlig var hormonell og at det kom til å gå over..

Følte meg veldig alene både i svangerskapet og mens jeg aborterte og i ettertiden nå. som skrevet har de 2 siste ukene likevel vært bedre, med mindre krangling og mer morsom stemning mellom oss. Etter han skrev at det plutselig var uaktuelt for han å få barn og at det ikke var noe han hadde lyst på alikkavel så ringte jeg han, gråt mye i tlf for det kom jo som et sjokk på meg. Ble veldig fortvila, skuffa og litt sint, men kjeftet ikke noe på han. Bare gråt. Han sa at han ikke gadd å snakke med meg og la på. Prøvde å ringe flere ganger igjen og han sendte meg bare til tlfsvarer, før han endelig skrev at han trengte tid til å "tenke over dette". 

Ringte han en del ganger til jeg endelig fikk svar, hvor han da sa at han ikke lenger hadde følelser for meg og at han ikke elsker meg mer. Jeg føler meg seriøst helt knust. Vi har vært sammen siden jeg var 17 år gammel, møttes da jeg var 14. Vært sammen fra dag 1, men var liksom ordentlige kjærester da jeg ble 17. Nå er jeg 27, han 30. Føler liksom at jeg har vokst opp med han og at han absolutt er den nærmeste jeg har, har ikke spesielt mange venner eller familie jeg står nær, så han er mitt "alt" på de måtene. Jeg er så utrolig redd for å bli forlatt, og nå har jeg liksom blitt det.

Trodde ikke det kom til å skje og i allefall ikke så brått. Jeg føler meg så sviktet og løyet til, han sa han elsket meg før han dro på jobb. Noen timer senere så elsker han meg plutselig ikke..? Sa det på en helt ufølsom, kald måte før han la på, selvom jeg prøvde å fortsette samtalen og hindre han i å legge på, fordi jeg ville snakke ut om det. Det ville han ikke. Han kom aldri hjem, dro til en kompis og sitter ENDA å spiller der. Mest sannsynlig så kommer han nok ikke hit, men blir å sover over der tipper jeg, ut fra hvordan han har vært tidligere i dårlige perioder. Det er bare veldig sårt å skulle bli forlatt sånn. Føler meg så sjukt svikta at jeg ikke klarer å beskrive det. Jeg har så vidt sovet, og klarer ikke sove nå heller. Helt hovne øyne av å gråte så mye, og føler jeg konstant er på gråten. prøvd å ringe han flere ganger, han sender meg bare til telefonsvarer og leser meldingene uten å svare. Helt umulig å få kontakt. Jeg skjønner ikke hvordan han "alltid" bare kan ha det så bra når han gjør en så stor beslutning, når vi har det dårlig osv? Jeg føler meg ærlig litt sint hvor jeg sitter og har det kjempedårlig og ikke klarer å fungere ordentlig mens han bare sitter å har det gøy. Føler at hele forholdet dermed har vært en lek for han og at han liksom bare er glad for å slippe meg..

Vi har hatt en slik lignende periode før, hvor han forlot meg men kom tilbake etter 2 mnd hvor han "plutselig" savna meg og fikk følelsene tilbake igjen. Jeg vil egentlig at dette skal skje denne gangen også men han virker så ferdig med meg. Forrige gangen var jeg utrolig masete og prøvde og prøvde i 1 hel måned før jeg ga opp, og begynte å prøve å komme meg over han. I det jeg fikk det bedre så kom han tilbake, og da var jeg tilbake på dag 1 igjen og tok han tilbake. Dette skjedde for 2 år siden. Jeg vet innerst inne at jeg ikke kan holde på sånn mer, og etter det skjedde første gangen så har jeg på en måte gått og ventet på at det en dag skal skje igjen, som skjedde nå. Da hadde han tydeligvis gått rundt og tenkt på det lenge, og det får meg til å føle meg så sykt bedratt og løyet til - at jeg går rundt og tror at alt er fint, han sier han elsker meg osv når han ikke mener det i det hele tatt. Kunne ikke stole på hva han sa når det gjaldt følelser når vi endelig ble sammen igjen. Jeg må prøve å komme meg bort, men det er så vanskelig. Føler meg så sykt alene, og psyken er allerede på bunn nå. jeg har kontakt med 1 god venninne, resten har jeg ikke særlig kontakt med, heller ikke noe nært forhold til familie, så blir vanskelig for meg å komme meg ut. Orker ikke tanken på å gjøre noe heller, vil liksom bare ligge inne og gråte.. Tok så lang tid før jeg kom meg opp sist gang, orker ikke tanken på å ha det sånn her i flere mnd. 

Føler jeg trenger å høre både støtte, råd og erfaringer ang å forlate et forhold (selvom han åpenbart forlot meg først) og komme meg over han.. Er så vanskelig  Føler meg så fortvila og blir så sint over at han ikke gidder å svare meg eller ta kontakt, så jeg prøver å unngå det - men det er skikkelig vanskelig 

Anonymkode: fa19f...0c5

[Maskinfører]

Sånt er utrolig vondt opplevde det samme med en jente for 11 år sia  

[Blueberrymuffin]

Jeg tror det som skremte han var graviditeten, og når du «maste» og ikke ga han tid til å svare, ble han mer skremt.

Og når man blir skremt eller usikker, gjør man dumme ting. Så tror absolutt dette kan fikset, men han trenger nok tid. 

Bare å sende pm om du ønsker  

[AnonymBruker]

Du har det nok veldig vondt nå, jeg føler med deg. Håper venninna di er der og støtter deg.

Jeg synes ikke du skal gå tilbake til en som sviktet deg under graviditet og etter spontanaborten. 

Anonymkode: 998ad...9e7

[AnonymBruker]

Huff, du har mistet så mye på kort tid nå. Barnet, og planer om framtid med en familie, den du elsker mm. ❤️ Vondt og tungt. Og sannsynligvis er du litt i sjokk nå.   Nå blir det vel først å få avklart bosituasjon. Ellers prøve å få i deg skikkelig mat og drikke og andre elementærbehov. Regner med du ikke orker så mye annet. Men plutselig en dag eller stunder innimellom så ser du lys i mørket innimellom. 

Anonymkode: 0a2f9...81b

[AnonymBruker]

Føler virkelig med deg. Har selv gått gjennom et brudd med barn inni bilde. Det jeg tenker er at denne fyren er ikke moden nok og iallefall ikke klar for å bli far. Du trenger å ønsker vel en mann som støtter deg og som er stødig og som ikke gjør deg usikker? 

Det beste du kan gjøre er å la han gå. Ikke vis følelser og ikke ta kontakt med han, selv om det er kjempevanskelig. Ha nok respekt for deg selv til å krype/mase på en mann som ikke ønsker å være sammen med deg. Det er ofte den knuste drømmen om hvordan man trodde livet skulle bli som gjør vondest og man rosenmaler alt med eksen. Jeg lover deg dette kommer du deg gjennom, ta tiden til hjelp og en dag vil du bli lykkelig igjen med en som passer bedre for seg ❤️

Det vil og være dager du kun ser alt det positive i han, men skriv ned alt det negative og fokuser på deg selv og gjør ting du liker. Det er en så vondt, men tiden leger alle sår og man kan ikke tvinge noen til å elske seg. Tiktiok har hjelpt meg mye og google. Lykke til❤️

Anonymkode: dac57...b7c

[Kenelz]

Med eller uten barn - Forholdet deres er bare ikke ment til å vare. 

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du har det vondt. Men det "dummeste" du kan gjøre er å mase på han. Å ringe han flere ganger mens han er på jobb høres heller ikke så veldig lurt ut. Hvis det blir så intenst kan jeg skjønne at han blir litt lei. Du må jobbe med ditt eget liv, få deg et nettverk på egen hånd. Husk at du er deg og du må bygge et fint liv alene, selv om du er i et forhold med noen. Jeg er ganske sikker på at hvis du lar han være i fred og viser at du klarer deg fint alene så kommer han krypende tilbake. 

Anonymkode: 63c6b...454

[AnonymBruker]

Du kveler han. Nå må du bli sterk i deg selv. Vise hvilken sterk kvinne du er og stå på. Vil du ha en mann som Ikke elsker deg? Nei nettopp. 

Flytt fra hverandre så tar du tak i livet ditt. Jobb, tren, vær med venner og familie. Ikke baser og len livet ditt kun på en mann. Du er mer en bare en partner. At dere mistet barnet var veldig trist, men nå åpner en ny dør seg. Om han angrer igjen så ikke fly rett i armene hans med en gang. Spill kostbar og nå må han jobbe litt for deg. Får du avstand og hodet over vannet så ser du kanskje at han ikke er drømmemannen likevel. Stå på og opp med hodet. Dette går bra.

Anonymkode: 2f691...4ae

[AnonymBruker]

Vært dere to siden dere var 14 og 17, ordentlige kjærester fra dere var 17 og 20.

Dere har vel vokst fra hverandre, eller kanskje ikke fått vokse? Så har dere hatt det bra, drevet med strømmen, ingen andre store forelskelser har brutt dere fra hverandre. Han blir 30, du blir uplanlagt gravid, og han kjenner på at «var det dette jeg ville resten av livet?»  Plutselig er livet låst, dere skal inn i familiebobla de neste 20 år…med samme jenta han har kjent siden hun var fjortis. 

En dag tar den andre og blir til år uten at folk nødvendigvis tenker at de tar aktive valg.

Tenker det er VELDIG BRA at det bruddet kommer nå. At han er mann nok til å ta konsekvensen av sine følelser og behov, voksen nok til å se at han skal bryte rent og ærlig, og ikke gå der misfornøyd og sulle og surve og kanskje ikke holde ut mer en dag når dere sitter der med to barn og høyt lån…

Nå kan du sørge over ham, over barnet som ikke ble. Så kan du finne deg selv. Du sier du har få venner, sikkert dels pga at mange i parforhold lener seg på partner. Ut og leve! Når månedene går og du får det på avstand skal du ikke sørge mer. Du skal leve! Vil du reise? Utdanne deg? Flytte? Bytte jobb? 

Anonymkode: a444a...d0c

[AnonymBruker]

Det er fælt å s det, men han gjorde deg en stor tjeneste ved å avvise deg nå. 
Når han er en så elendig mann og partner at han hverken støtter deg eller viser deg omtanke ved graviditeten og aborten, så er dette en mann som aldri ville stilt opp som en omsorgsfull og ansvarlig far. 
Det er ikke ansvarsfullt å sette barn til verden når utgangspunktet til far er så dårlig som dette. 
Du har gjort deg både fysisk og psykisk avhengig av denne mannen, og du har heller ikke hatt en normal ungdomstid siden du har vært i forhold siden du var 14 (?) 

Du må starte på nytt og bli mere selvstendig og kritisk til hvordan du lar deg behandle av menn. 
Det siste du bør gjøre er å bli gravid i gjen med denne egoistiske mannen. 
 

Grunnen til han har vært stygg med deg er rett og slett at han ikke likte at du var dårlig og trengte støtte. Han orker ikke å måtte strekke seg og vise omsorg, og det er en alvorlig brist i personligheten hans. 
Jeg blir skikkelig sint og lei meg over hvordan enkelte mennesker kan behandle sine nærmeste kjære. 
Jeg var gift med en som holdt meg i skrustikka mentalt, men heldigvis så kom jeg meg bort. 
Jeg er heller ikke den beskjedne og kuede jenta i dag, så det er håp. 
 

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 62856...3fe

[AnonymBruker]

Altså har du tenkt igjennom om DU egentlig vil være med han ? Han der ville jeg ikke ønsket å være i et forhold med og slettes ikke få barn med. 

Tidligere har han sent deg igjennom 2 måneders helvete, og nå som du er super sårbar etter spontan aborten så oppfører han seg slik. Sorry altså men jeg håper egentlig at dere ikke finner tilbake men ønsker at du finner en med bedre verdier, samvittighet og respekt for deg.

Og helt seriøst, hvem som helst hadde blitt sint på deg med så intensiv kontakt masing. Ro deg ned litt og la han være litt i fred. Når han muligens kommer løpende tilbake så sier du at DU har valgt fortsatt være singel og lete etter en som er mer voksen i hodet.

Stay strong, du sørger over noe du trodde du hadde. Ikke det du egentlig hadde da denne dusten er ikke noe å samle på.

Anonymkode: 9b1b1...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er fælt å s det, men han gjorde deg en stor tjeneste ved å avvise deg nå. 
Når han er en så elendig mann og partner at han hverken støtter deg eller viser deg omtanke ved graviditeten og aborten, så er dette en mann som aldri ville stilt opp som en omsorgsfull og ansvarlig far. 
Det er ikke ansvarsfullt å sette barn til verden når utgangspunktet til far er så dårlig som dette. 
Du har gjort deg både fysisk og psykisk avhengig av denne mannen, og du har heller ikke hatt en normal ungdomstid siden du har vært i forhold siden du var 14 (?) 

Du må starte på nytt og bli mere selvstendig og kritisk til hvordan du lar deg behandle av menn. 
Det siste du bør gjøre er å bli gravid i gjen med denne egoistiske mannen. 
 

Grunnen til han har vært stygg med deg er rett og slett at han ikke likte at du var dårlig og trengte støtte. Han orker ikke å måtte strekke seg og vise omsorg, og det er en alvorlig brist i personligheten hans. 
Jeg blir skikkelig sint og lei meg over hvordan enkelte mennesker kan behandle sine nærmeste kjære. 
Jeg var gift med en som holdt meg i skrustikka mentalt, men heldigvis så kom jeg meg bort. 
Jeg er heller ikke den beskjedne og kuede jenta i dag, så det er håp. 
 

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 62856...3fe

Ærlig talt, han trenger ikke være en elendig mann fordi han ikke elsker henne lenger. 

Anonymkode: 52c5c...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ærlig talt, han trenger ikke være en elendig mann fordi han ikke elsker henne lenger. 

Anonymkode: 52c5c...bb1

Nei, det kan du si, men hadde du GIDDET å lese HI så hadde du greid å fatte hva det egentlig dreier seg om. 
Mannen er jo totalt uten empati og omsorg ! 
Les en gang til og er du fremdeles uenig så vet du hva du har å gjøre  

Anonymkode: 62856...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For 5 uker siden gikk jeg gjennom en spontanabort, var ca 3 mnd på vei og det kom veldig ut av det blå. Har vært mye dårlig siden da, inkludert at psyken ikke er på det beste - mye lei meg, irritert, sliten, sint osv.. Har tæret litt på forholdet, men følte de 2 siste ukene har vært på bedringens vei. Jeg snakket i dag om at jeg ønsker å prøve igjen ila de neste månedene, og han avviste meg helt. Helt ut av det blå. Sendte han bare en melding da han var på jobb og jeg fikk behov for å bare ville "meddele" hva jeg tenkte om det. Tidligere sa han seg enig i det, men nå så mente han at han ikke ville ha barn mer, og at det var uaktuelt for han. Jeg skjønner ingenting..

Han var ikke særlig begeistret for graviditeten og brydde seg ikke stort, ble gravid relativt fort. Var mye fraværende under graviditeten og jeg følte han endret seg litt, men tenkte ikke så mye over det annet enn at jeg mest sannsynlig var hormonell og at det kom til å gå over..

Følte meg veldig alene både i svangerskapet og mens jeg aborterte og i ettertiden nå. som skrevet har de 2 siste ukene likevel vært bedre, med mindre krangling og mer morsom stemning mellom oss. Etter han skrev at det plutselig var uaktuelt for han å få barn og at det ikke var noe han hadde lyst på alikkavel så ringte jeg han, gråt mye i tlf for det kom jo som et sjokk på meg. Ble veldig fortvila, skuffa og litt sint, men kjeftet ikke noe på han. Bare gråt. Han sa at han ikke gadd å snakke med meg og la på. Prøvde å ringe flere ganger igjen og han sendte meg bare til tlfsvarer, før han endelig skrev at han trengte tid til å "tenke over dette". 

Ringte han en del ganger til jeg endelig fikk svar, hvor han da sa at han ikke lenger hadde følelser for meg og at han ikke elsker meg mer. Jeg føler meg seriøst helt knust. Vi har vært sammen siden jeg var 17 år gammel, møttes da jeg var 14. Vært sammen fra dag 1, men var liksom ordentlige kjærester da jeg ble 17. Nå er jeg 27, han 30. Føler liksom at jeg har vokst opp med han og at han absolutt er den nærmeste jeg har, har ikke spesielt mange venner eller familie jeg står nær, så han er mitt "alt" på de måtene. Jeg er så utrolig redd for å bli forlatt, og nå har jeg liksom blitt det.

Trodde ikke det kom til å skje og i allefall ikke så brått. Jeg føler meg så sviktet og løyet til, han sa han elsket meg før han dro på jobb. Noen timer senere så elsker han meg plutselig ikke..? Sa det på en helt ufølsom, kald måte før han la på, selvom jeg prøvde å fortsette samtalen og hindre han i å legge på, fordi jeg ville snakke ut om det. Det ville han ikke. Han kom aldri hjem, dro til en kompis og sitter ENDA å spiller der. Mest sannsynlig så kommer han nok ikke hit, men blir å sover over der tipper jeg, ut fra hvordan han har vært tidligere i dårlige perioder. Det er bare veldig sårt å skulle bli forlatt sånn. Føler meg så sjukt svikta at jeg ikke klarer å beskrive det. Jeg har så vidt sovet, og klarer ikke sove nå heller. Helt hovne øyne av å gråte så mye, og føler jeg konstant er på gråten. prøvd å ringe han flere ganger, han sender meg bare til telefonsvarer og leser meldingene uten å svare. Helt umulig å få kontakt. Jeg skjønner ikke hvordan han "alltid" bare kan ha det så bra når han gjør en så stor beslutning, når vi har det dårlig osv? Jeg føler meg ærlig litt sint hvor jeg sitter og har det kjempedårlig og ikke klarer å fungere ordentlig mens han bare sitter å har det gøy. Føler at hele forholdet dermed har vært en lek for han og at han liksom bare er glad for å slippe meg..

Vi har hatt en slik lignende periode før, hvor han forlot meg men kom tilbake etter 2 mnd hvor han "plutselig" savna meg og fikk følelsene tilbake igjen. Jeg vil egentlig at dette skal skje denne gangen også men han virker så ferdig med meg. Forrige gangen var jeg utrolig masete og prøvde og prøvde i 1 hel måned før jeg ga opp, og begynte å prøve å komme meg over han. I det jeg fikk det bedre så kom han tilbake, og da var jeg tilbake på dag 1 igjen og tok han tilbake. Dette skjedde for 2 år siden. Jeg vet innerst inne at jeg ikke kan holde på sånn mer, og etter det skjedde første gangen så har jeg på en måte gått og ventet på at det en dag skal skje igjen, som skjedde nå. Da hadde han tydeligvis gått rundt og tenkt på det lenge, og det får meg til å føle meg så sykt bedratt og løyet til - at jeg går rundt og tror at alt er fint, han sier han elsker meg osv når han ikke mener det i det hele tatt. Kunne ikke stole på hva han sa når det gjaldt følelser når vi endelig ble sammen igjen. Jeg må prøve å komme meg bort, men det er så vanskelig. Føler meg så sykt alene, og psyken er allerede på bunn nå. jeg har kontakt med 1 god venninne, resten har jeg ikke særlig kontakt med, heller ikke noe nært forhold til familie, så blir vanskelig for meg å komme meg ut. Orker ikke tanken på å gjøre noe heller, vil liksom bare ligge inne og gråte.. Tok så lang tid før jeg kom meg opp sist gang, orker ikke tanken på å ha det sånn her i flere mnd. 

Føler jeg trenger å høre både støtte, råd og erfaringer ang å forlate et forhold (selvom han åpenbart forlot meg først) og komme meg over han.. Er så vanskelig  Føler meg så fortvila og blir så sint over at han ikke gidder å svare meg eller ta kontakt, så jeg prøver å unngå det - men det er skikkelig vanskelig 

Anonymkode: fa19f...0c5

Fy søren for en jævla drittsekk han er! Det han utsetter deg for nå er alvorlig, du blir traumatisert. Dette er etter min mening ren ondskap, og  du BØR søke hjelp. Noen å snakke med, om dette.. ikke sitt alene med det der. Slike mennesker er følelsesløse og onde, han har sikkert en annen dame han driver å flørter med. For en IDIOT!! Han fortjener deg ikke, kjære vene ikke gå tilbake til han. Han driter i deg mens du griner deg ihjel, hva slags dritt er han............. kan du ikke ringe noen???

Anonymkode: a8828...658

[AnonymBruker]

Stakkars mann. Skjønner godt at han har valgt å avslutte dette forholdet. 

Det virker som om du driver han til vannvidd med all den masinga di. Vet ikke om du er klar over det, men du driver med telefonterror, først ringer du han mens han er på jobb fordi du vil ha svar - senere gjentar du å ringe han, utallige ganger.

De som svarer at han er drittsekk, hvordan hadde du reagert hvis samboer ringte deg titalls ganger mens du satt på jobb, og senere etter at du har gjort det slutt så slutter du ikke å ringe.. 

Anonymkode: 643a7...9be

[AnonymBruker]

Stakkars deg, har du noen å snakke med? Altså profesjonelle? Blir du fulgt opp vedrørende aborten? 💕

Altså, jeg må si.... en 17åring som går på en 14åring et megarødt flagg. Hvorfor datet han ikke jenter på sin egen alder? Det er stoooooore forskjeller på en 14åring og en 17åring. Allerede her skurrer det.

Var graviditeten noe dere begge ønsket? Det kan virke som han fikk kalde føtter og ikke ville bli far, og at han antakelig ble lettet da du aborterte - men selvfølgelig også sikkert lei seg og fikk følelser som var i konflikt med hverandre. 

Jeg tipper han innså at familielivet kom for nære på - og at han fullstendig steilet.  Han har nok antakelig bare levd lenge i fri-gir på at han hadde ei "snelle" som tar seg av han i hverdagen. Helt til han plutselig må stille opp og være voksen. 

Om du ønsker barn, og han ikke, så er det ikke liv laga rett og slett uansett.

Håper du klarer se forbi sorgen over en sån fjomp, og kommer deg ovenpå med en voksen, moden mann som elsker deg og vil ha familie med deg.

Igjen... en 17åring på en 14åring 😞😫

Anonymkode: aa6e9...ba3

[Gjest Mysticgirl]

Han ble sikkert skremt etter aborten og at du ble så lei deg og slet lenge etter det. Så da vil han ikke ha det slik igjen og ble redd for at du skulle bli gravid igjen. Når du da reagerte på at han ikke ville ha barn og maste mye på han, så gjorde han det bare slutt for å unngå mer masing.

Håper du klarer å gå videre og ikke bare ta han tilbake om han angrer, for da vet han at han alltid kan komme tilbake til deg. Han vet hvor han har deg da , at du står klar med åpne armer om han angrer seg.

Jeg ville gått videre selv om det er tungt. Og stå på egne ben og ikke la han styre forholdet lengre ❤️ 

Veldig synd du mistet barnet og at du hadde det vondt, men du kommer deg gjennom det ❤️ Klem til deg ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars mann. Skjønner godt at han har valgt å avslutte dette forholdet. 

Det virker som om du driver han til vannvidd med all den masinga di. Vet ikke om du er klar over det, men du driver med telefonterror, først ringer du han mens han er på jobb fordi du vil ha svar - senere gjentar du å ringe han, utallige ganger.

De som svarer at han er drittsekk, hvordan hadde du reagert hvis samboer ringte deg titalls ganger mens du satt på jobb, og senere etter at du har gjort det slutt så slutter du ikke å ringe.. 

Anonymkode: 643a7...9be

Du burde ha forbud mot å bruke internett.

Anonymkode: a8828...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Stakkars mann. Skjønner godt at han har valgt å avslutte dette forholdet. 

Det virker som om du driver han til vannvidd med all den masinga di. Vet ikke om du er klar over det, men du driver med telefonterror, først ringer du han mens han er på jobb fordi du vil ha svar - senere gjentar du å ringe han, utallige ganger.

De som svarer at han er drittsekk, hvordan hadde du reagert hvis samboer ringte deg titalls ganger mens du satt på jobb, og senere etter at du har gjort det slutt så slutter du ikke å ringe.. 

Anonymkode: 643a7...9be

Skrev jeg at jeg ringte han titalls ganger? Nei. Synes ikke det er rart at jeg ringer han 3 ganger mens han er på jobb når han nekter å svare etter å ha droppet bomba om at han plutselig ikke vil ha barn, og gjøre det slutt i samme slengen. Er nok lettere for deg å kommentere slikt enn å se hvordan du selv hadde reagert dersom din mann hadde forlatt deg etter over 10 år sammen gjennom en telefonsamtale - da får man panikk. I allefall jeg. Hadde han bedt meg slutte og sendt meg en ordentlig melding eller ringt for en samtale hvor han ikke ville at jeg skulle kontakte han, så hadde jeg sluttet. Jeg ringte han 2-3 ganger da jeg ikke fikk vite om han kom hjem eller ikke  (da han var hos kompisen sin), og det var med flere timers mellomrom. Og det synes jeg er helt greit. Denne kommentaren synes jeg du faktisk kunne spart deg for. 

Jeg maste mye mer forrige gang og det angrer jeg veldig på, derfor prøver jeg å la være nå og prøve å ikke kontakte han, men jeg søker svar fra han, og vil gjerne snakke ut med han om ting, og oss før jeg kan la forholdet gå. Jeg ønsker ikke å bare la forholdet og mannen forsvinne uten å få snakket om ting først. I dag har jeg latt han være i fred. 

Anonymkode: fa19f...0c5