Ulikt ambisjonsnivå på gruppearbeid

[AnonymBruker]

Jeg og en medstudent skal sammen levere et gruppearbeid som teller 40 prosent av karakteren, og jeg merker at ambisjonsnivået vårt er ulikt. Jeg føler jeg derfor har et dilemma jeg må finne ut av: skal jeg slacke ned og sette krav til at medstudenten min gjør sitt, skal jeg overkjøre den andre, eller si ifra til faglærer?

Hvis jeg velger det første alternativet må jeg prøve å holde meg fra å hjelpe medstudenten min for mye med oppgavene (hen maser forøvrig om hjelp hele tiden, og bare det er stress), og stole på at hen gjør det som skal til. Men jeg vet av tidligere erfaring at denne personen slurver og tar snarveier. Ergo, hvis jeg ikke blander meg inn og hjelper til, vil kvaliteten på arbeidet vi leverer kunne bli dårligere, og jeg risikerer å få dårlig karakter på grunn av det. 

Hvis jeg velger det andre alternativet kan det hende at vi får et godt resultat (tidligere erfaring tyder på det) da jeg er faglig sterk, svært ærekjær og NØYE. Problemet med dette er at jeg sliter meg fullstendig ut på arbeid som er beregnet for to personer, og at min medstudent får en gratis karakter av meg.

Hvis jeg velger det tredje alternativet føler jeg at jeg outer den andre studenten, og jeg syns at det høres veldig ubehagelig ut for alle parter. Jeg er konfliktsky og vil helst løse dette problemet på den roligste og minst styrete måten. (Og jeg vil nødig avsløre meg selv som den kontrollfreaken jeg kanskje er...?)

Jeg forstår ikke hvorfor sensur på høyere utdanning skal basere seg på tilfeldig gruppearbeid. Det er veldig urettferdig når man havner i grupper der ambisjonsnivå og/eller evner er forskjellig. 

Tips?

Anonymkode: c6cf3...4be

[powerpuffen]

Hmm.. dilemma. Men, hvordan kommuniserer dere da? Sitter dere hver for dere og jobber med oppgaven eller jobber dere sammen? På meg så virker det som at dere fordeler oppgavene mellom dere. Det oppleves kanskje tidseffektivt, men for læingsutbyttet og for den røde tråden i oppgaven, er dette en dårlig strategi. 

Jeg er av den oppfatning (og jeg har studert i fem år), at det beste gruppearbeidet (også resultatmessig) alltid skjer når ulike hoder får lov til å tenke sammen og at man sitter sammen og gjør oppgavene sammen, istedenfor at man deler oppgavene mellom seg. Man setter opp faste dager og faste tidspunkt, fra klokken xx til klokken xx, og overholder denne planen med mindre noe spesielt skulle dukke opp. Det er lett at man overkjører hverandre når man sitter på hver sin kant med arbeidet, og det kan oppleves litt sårt og vanskelig for den som blir overkjørt, som helt sikkert vil være delaktig. Det er også en viss fare for at man overvurderer egne evner og undervurderer andres. 

Hele poenget med gruppearbeid er jo at man skal lære av hverandre! Du kommer til å bli overrasket over hvor flinke andre kan være, selv om du i utgangspunktet har en holdning om at du er flinkere! Om man gjør alle oppgavene sammen som et team, unngår man også slurving og snarveier, som du jo er redd for. 

Husk at dere er begge i samme båt, og det er viktig å være litt ydmyk!

[AnonymBruker]

Dette er åpenbart en kinkig situasjon for alle parter. Jeg har selv jobbet en god del i gruppearbeid og har vært både den som måtte stå for alt arbeidet, men også vært den som ikke gjorde 'nok'. Jeg hadde lite sympati for sistnevnte frem til jeg selv havnet i den situasjonen selv. I ettertid har jeg måtte gå inn i meg selv for å virkelig forstå at det kanskje ikke var den andre personen som var problemet de gangene jeg gjorde mest arbeid, men heller faktisk jeg selv. Nå sier jeg ikke at dette er din situasjon, jeg vet for lite til å kunne uttale meg om det,  men det er allikevel noe som kan være lurt å tenke på.

 Dine holdninger til gruppearbeid kommer veldig klart og tydelig frem i innlegget ditt og det er åpenbart at du har en negativ innstilling til dette. Men som Lacuna kommenterte så er det faktisk en grunn til at man skal jobbe i grupper, det er ikke bare noe de fant opp 'for the sake of it'. Når man har slike negative holdninger til noe så kan det påvirke andre, du sier det kanskje ikke direkte men personen du jobber med er garantert klar over at du helst ikke ville jobbet med dem. Dette kan igjen føre til at hen føler seg usikker, både på oppgaven men også på deg. Dette gjør jo saken da enda mer komplisert, så det er mange lag her.

Har du prøvd å snakke med medstudenten om dette? Hvordan er det dere jobber - fordeler dere bare oppgaver, eller jobber fysisk sammen og faktisk ser på oppgaven som et team?  Og, hva er tidslinjen for arbeidet deres? Kanskje du liker å levere i god tid, mens hen tenker at man kan ta seg god tid? Jeg spør fordi da jeg var i gruppe med en som 'overkjørte' meg, opplevde jeg ofte at da vi møttes for å jobbe sammen hadde hen allerede gjort en stor del av oppgaven, om ikke hele, før vi i det hele tatt rakk å gjøre noe som en gruppe. Da var det i tillegg ganske vanskelig å skulle sette seg inn i hva den andre personen hadde gjort av arbeid. Samtidig fikk man dårlig samvittighet ettersom man ikke hadde fått sjanse å bidra til oppgaven. 

Du skriver i tillegg ganske nedlatende om denne andre personen. Hvordan definerer du ambisjonsnivå? Hvor godt kjenner du vedkommende utenom faglig?  Selvsagt er det naturlig at folk har varierende ambisjon og motivasjon på en oppgave. Da skal man bygge hverandre opp der det er mulig.

Til syvende og sist er mye av dette basert på min egen erfaring, og du må bare tolke det jeg har sagt utifra din situasjon om det er noe du kan ta med deg videre eller ikke. Jeg håper jeg kunne hjelpe ved å gi et litt annerledes perspektiv! Uansett håper jeg ting ordner seg for dere begge to. Det er ikke lett å være student. 

 

Anonymkode: d06cb...4e7

[AnonymBruker]

Takk for innspill! 

Vi skal først se på oppgaven hver for oss for deretter møtes for å sette den sammen. Men når vedkommende spør meg om hjelp på samtlige oppgaver så er jo ikke dette et samarbeid, men heller strengt tatt mine løsninger all the way, som da denne personen også kan skrive navet sitt på og få en karakter på. 

Jeg liker faktisk samarbeid utrolig godt når jeg kan jobbe med personer som driver arbeidet fremover, som er positive og som også kan støtte og heie på meg slik jeg prøver å gjøre med dem. Den jeg samarbeider med nå er stolt og åpen om at hen foretrekker raskeste vei til mål, kvier seg for å lese pensum, og har som vane å spørre meg om alt, til og med elementære spørsmål som hen lett ville funnet ut av selv feks ved et søk på google. I tillegg opplever jeg denne personen som litt usikker på seg selv, men at denne usikkerheten kamufleres av kulhet og spydige stikk. Jeg har over tid forsøkt å støtte, hjelpe og være positiv, men nå begynner jeg å bli sliten. Og når det nå ser ut til at jeg i tillegg skal gi denne personen en gratis karakter kjenner jeg at jeg blir litt bitter rett og slett. 

Det kan sikkert høres ut som at jeg tror veldig høyt om meg selv, og at jeg undervurderer andre. Det stemmer ikke, i allefall ikke så mye som jeg tror at dere får inntrykk av etter å ha lest innlegget mitt. Jeg har måtte håndtere en hel del urettferdigheter opp gjennom livet mitt og har lært meg at skal man få til noe så må man jobbe for det, og prøve å gjøre det beste man kan ut av en situasjon. Og at det er viktig å ta ansvar for seg selv. Hen jeg samarbeider med kan nok være flink hvis hen vil, men det er der problemet ligger. Og jeg klarer ikke være en støtte for denne personen mer, det suget alle krefter ut av meg. 

Likevel, så skal jeg ta til meg det som ble nevnt når det kommer til å overkjøre andre. Jeg har ofte endt opp med å gjøre mesteparten i gruppearbeid, og det er ikke umulig at her kan jeg forsøke meg på en ny fremgangsmåte. Prøve på en mer avslappet men saklig stil på en eller annen måte. Kanskje blir de andre på gruppa mer inkludert og jeg slipper å jobbe for mye. Skal ha dette i bakhodet. 

Anonymkode: c6cf3...4be

[powerpuffen]

Mitt råd er å bytte strategi; gjør oppgavene sammen. Ikke sitt hver for dere for så å slå oppgaven sammen. Da kan det raskt bli slik at man føler eget arbeid er bedre, særlig hvis man allerede har gjort deler av oppgaven som motparten egentlig skulle gjort, og at man igjen overkjører hverandre. Da føler kanskje motparten litt mere press på å gjøre ting også når man fysisk må møte et sted. 

Dere kan fint dele oppgavene, men som et minste krav bør dere sitte sammen når dere arbeider. 

Kanskje det er helt naturlig for deg å gjøre skole i helgene, mens det for andre ikke er det. Det må man ha respekt for. Derfor er det så viktig å sette opp en tidsplan, slik at alle parter forholder seg til den. Er det jobbing, så er det jobbing. Er det fri så er det fri. Ikke ta friheten for gitt heller! 

Men aller viktigst så må du ta dette opp med vedkommende, slik at dere kan bli enige om felles kjøreregler, for det er ikke kult å hverken bli overkjørt eller overkjøre. Bli enige om hva dere skal ha gjort ferdig til neste møte (hvis dere absolutt må jobbe utenfor møtene). Skriv det ned. Da vet begge hva man til enhver tid skal gjøre og forholde seg til. 

Endret 11. oktober 2022 av Lacuna

[Flintis]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2022 den 21.10):

Jeg og en medstudent skal sammen levere et gruppearbeid som teller 40 prosent av karakteren, og jeg merker at ambisjonsnivået vårt er ulikt. Jeg føler jeg derfor har et dilemma jeg må finne ut av: skal jeg slacke ned og sette krav til at medstudenten min gjør sitt, skal jeg overkjøre den andre, eller si ifra til faglærer?

Hvis jeg velger det første alternativet må jeg prøve å holde meg fra å hjelpe medstudenten min for mye med oppgavene (hen maser forøvrig om hjelp hele tiden, og bare det er stress), og stole på at hen gjør det som skal til. Men jeg vet av tidligere erfaring at denne personen slurver og tar snarveier. Ergo, hvis jeg ikke blander meg inn og hjelper til, vil kvaliteten på arbeidet vi leverer kunne bli dårligere, og jeg risikerer å få dårlig karakter på grunn av det. 

Hvis jeg velger det andre alternativet kan det hende at vi får et godt resultat (tidligere erfaring tyder på det) da jeg er faglig sterk, svært ærekjær og NØYE. Problemet med dette er at jeg sliter meg fullstendig ut på arbeid som er beregnet for to personer, og at min medstudent får en gratis karakter av meg.

Hvis jeg velger det tredje alternativet føler jeg at jeg outer den andre studenten, og jeg syns at det høres veldig ubehagelig ut for alle parter. Jeg er konfliktsky og vil helst løse dette problemet på den roligste og minst styrete måten. (Og jeg vil nødig avsløre meg selv som den kontrollfreaken jeg kanskje er...?)

Jeg forstår ikke hvorfor sensur på høyere utdanning skal basere seg på tilfeldig gruppearbeid. Det er veldig urettferdig når man havner i grupper der ambisjonsnivå og/eller evner er forskjellig. 

Tips?

Anonymkode: c6cf3...4be

Hvordan gikk det?