Far som vil prøve selv, men ikke "får til" og gir opp

[AnonymBruker]

Jeg blir litt frustrert. Vi har et barn som er 5 mnd gammel. Far har ikke vært så involvert da han ikke kommer hjem før i 17- tiden og baby legger seg rundt 18.00. Han er derimot flink å prøve, men han gir så fort opp. Jeg prøver å ikke blande meg, kan sette meg på soverommet eller gjøre noe annet- men han klarer ALDRI roe baby. Det ender alltid med at han kommer inn og sier at han ikke gidder eller lar baby gråte fordi "den trasser jo bare". Barnet vårt krever ekstremt lite og trives egentlig best alene. Sålenge han er mett, kan vi legge han rett ned i senga- så finner han roen selv. Dette klarer ikke barnefar å forstå. Han legger baby ned, men lager alltid mye lyder, vugger på senga, prater og styrer veldig. Mini klarer ikke finne roen, og gråter. Har prøvd å fortelle han at baby må få ligge i ro, uten forstyrrelse, men han tar det ikke til seg. Kanskje der og da, men neste gang gjør han akkurat det samme...

Dette gjelder også mange andre situasjoner. Han styrer noe voldsomt, noe baby tydelig ikke liker, men det nytter ikke å få han til å forstå at han må roe ned seg selv. Hvis jeg gir tilbakemelding blir han sint. Hvis jeg ikke gjør noe (setter meg på rommet så han får styre alene), gir han opp og leverer baby til meg. 

Det er jo ganske lett å bare gjøre ting selv, men jeg prøver å ta meg i å la pappa få plass og gi han ansvar. Men det er vondt når det ikke får et positivt utfall for noen. Baby er alltid tydelig urolig hos faren

Hvordan løse dette? Hva kan jeg gjøre? Eventuelt noe jeg bør gjøre annerledes? 

Anonymkode: 1bef7...69e

[AnonymBruker]

Hva med at du forlater huset? Begynn å trene. Tren 2-4 ganger i uka, la far ta 100% ansvar for baby fra han kommer hjem til baby er i seng minst to av de dagene. Ammer du? Pump opp noe melk til de her kveldene. Som bonus er trening viktig både for den fysiske og mentale helsen. Og helse er viktig når en har ansvar for barn.

Du må også forstå dette: Når du stadig «veileder» far i DIN metode for å roe baby så tar du aktive grep for å hindre far i å finne SIN metode for å roe baby. Den både vil og skal være ulik din metode, ts. Fordi din metode ikke er riktig eller gal. Den er din. Akkurat slik ditt valg av aktiviteter, bekledning etc er dine valg, ikke riktige valg. Far må få ta helt frie valg, uten at du føler du verken bør eller kan godkjenne valgene. 
Ideelt sett skal oppdragelse være noe foreldre diskuterer og enes om. Men det betyr ikke at partene ikke vil oppdra ulikt - dere er ulike personer. Det som ikke bør skje er at en part tar ansvar. Tar en part ansvar (som du gjør) så tar denne parten også ansvaret fra den andre. Gi det tilbake, og det ordner seg.

Anonymkode: 856a4...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva med at du forlater huset? Begynn å trene. Tren 2-4 ganger i uka, la far ta 100% ansvar for baby fra han kommer hjem til baby er i seng minst to av de dagene. Ammer du? Pump opp noe melk til de her kveldene. Som bonus er trening viktig både for den fysiske og mentale helsen. Og helse er viktig når en har ansvar for barn.

Du må også forstå dette: Når du stadig «veileder» far i DIN metode for å roe baby så tar du aktive grep for å hindre far i å finne SIN metode for å roe baby. Den både vil og skal være ulik din metode, ts. Fordi din metode ikke er riktig eller gal. Den er din. Akkurat slik ditt valg av aktiviteter, bekledning etc er dine valg, ikke riktige valg. Far må få ta helt frie valg, uten at du føler du verken bør eller kan godkjenne valgene. 
Ideelt sett skal oppdragelse være noe foreldre diskuterer og enes om. Men det betyr ikke at partene ikke vil oppdra ulikt - dere er ulike personer. Det som ikke bør skje er at en part tar ansvar. Tar en part ansvar (som du gjør) så tar denne parten også ansvaret fra den andre. Gi det tilbake, og det ordner seg.

Anonymkode: 856a4...0c3

Jeg er enig med deg i noe av det du sier og også enig i at far må få prøve seg frem, men hvis vi skal ta utgangspunkt i det TS sier så er jeg ikke nødvendigvis helt enig i det siste avsnittet ditt. TS sier at han gir opp og ber henne ta over (og er irritert over at babyen trasser...), til tross for at TS har fortalt hvordan babyen roer seg. Som er noe av det enkleste jeg har hørt, hilsen en med kolikkbaby. 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er problematisk at mor komme med forslag/råd til hvordan det bør gjøres når det åpenbart er hun som kjenner babyens behov best. Det er noe helt annet om far får roet ned baby på sin måte og TS henger over å sier at det er feil. Her er det snakk om en som ikke klarer å roe og som gir opp. Babyen er tross alt 5 måneder, far har hatt mange helger og kanskje også ferier til å bli bedre kjent med babyen. Ser ofte at folk her på KG mener at mor alltid overkjører far (sikter ikke til ditt svar nå altså), og det kan godt hende det ofte er tilfellet, samtidig må det være lov å bruke sin erfaring for å bedre situasjonen. Det er jo hun som foreløpig er eksperten på babyen. Jeg er enig i at hun bør komme seg ut sånn at far må håndtere babyen alene, men her vil jeg tro TS ender opp med å måtte ta konsekvensene på natten hvis far ikke klarer å roe ned babyen før leggetid. 

I vårt tilfelle var far involvert fra dag én og vi delte nettene med babyen. Det førte til at far i mye større grad enn meg klarte å roe ned baby (på andre måter enn pupp selvsagt) så jeg spør ham ofte om råd for hvordan jeg bør roe ned når babyen er urolig på natten. Han kan også komme med råd når det er situasjoner jeg synes er vanskelig og jeg kommer med råd når i situasjoner jeg mestrer. Vi er et team og jobber hele tiden for å løse situasjonene best mulig. Hvorfor det er problematisk å komme med forslag til bedring kommer jeg aldri til å skjønne. 

Anonymkode: 61bb4...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

JTS sier at han gir opp og ber henne ta over (og er irritert over at babyen trasser...), til tross for at TS har fortalt hvordan babyen roer seg. Som er noe av det enkleste jeg har hørt, hilsen en med kolikkbaby. 

Anonymkode: 61bb4...824

Tror nesten ikke på at det finnes så enkle babyer. Jobben til pappaen er, ingen jobb. Han skal legge ned babyen og gå. Og så klarer han ikke det engang 🤔
 

Hilsen en som er oppe på fjerde timen nå etter utrolige 23 minutter søvn til sammen i natt. Ser ikke ut som om det blir så mye mer søvn nå heller.

Anonymkode: 9eb0d...423

[Gjest Chicchi]

For det første må han skjønne at en fem måneder gammel baby ikke trasser. Det er altfor tidlig, selvfølgelig. Den har bare behov som må dekkes. Når han har skjønt dette, bør han få ta litt mer plass. Enig med det noen andre nevner, kanskje lurt av deg å komme deg ut, så du slipper å høre på at han styrer. Han må få øke selvtilliten sin som pappa.

Men altså, folk som skylder på trass hos spedbarn, det orker jeg bare ikke.

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2022 den 19.09):

Jeg blir litt frustrert. Vi har et barn som er 5 mnd gammel. Far har ikke vært så involvert da han ikke kommer hjem før i 17- tiden og baby legger seg rundt 18.00. Han er derimot flink å prøve, men han gir så fort opp. Jeg prøver å ikke blande meg, kan sette meg på soverommet eller gjøre noe annet- men han klarer ALDRI roe baby. Det ender alltid med at han kommer inn og sier at han ikke gidder eller lar baby gråte fordi "den trasser jo bare". Barnet vårt krever ekstremt lite og trives egentlig best alene. Sålenge han er mett, kan vi legge han rett ned i senga- så finner han roen selv. Dette klarer ikke barnefar å forstå. Han legger baby ned, men lager alltid mye lyder, vugger på senga, prater og styrer veldig. Mini klarer ikke finne roen, og gråter. Har prøvd å fortelle han at baby må få ligge i ro, uten forstyrrelse, men han tar det ikke til seg. Kanskje der og da, men neste gang gjør han akkurat det samme...

Dette gjelder også mange andre situasjoner. Han styrer noe voldsomt, noe baby tydelig ikke liker, men det nytter ikke å få han til å forstå at han må roe ned seg selv. Hvis jeg gir tilbakemelding blir han sint. Hvis jeg ikke gjør noe (setter meg på rommet så han får styre alene), gir han opp og leverer baby til meg. 

Det er jo ganske lett å bare gjøre ting selv, men jeg prøver å ta meg i å la pappa få plass og gi han ansvar. Men det er vondt når det ikke får et positivt utfall for noen. Baby er alltid tydelig urolig hos faren

Hvordan løse dette? Hva kan jeg gjøre? Eventuelt noe jeg bør gjøre annerledes? 

Anonymkode: 1bef7...69e

Far her høres jo ut som en man -baby , som lager mer uro enn harmoni rundt ( både deg ) og barnet . Vet ikke hvor mye energi jeg hadde ville lagt i å ha han med på laget . 

[AnonymBruker]

Mannen slet også med dette i begynnelsen. Han ble usikker når han ikke klarte å gjøre babyen fornøyd, og da var det mye mer behagelig å bare hive det over på meg. Det løste seg da jeg begynte jobbe noen kvelder i uka, for da hadde han ikke noe annet valg enn å finne ut av det selv. Jeg kunne jo ikke reise hjem fra jobb for å hjelpe han. Var noen kvelder der han ringte i små-panikk fordi han ikke fikk helt til, men etterhvert som han knakk diverse koder og fikk mere selvtillit, gikk det som smurt. Og han sluttet å påstå at babyen var trassig. 

Anonymkode: a1caf...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2022 den 19.16):

Hva med at du forlater huset? Begynn å trene. Tren 2-4 ganger i uka, la far ta 100% ansvar for baby fra han kommer hjem til baby er i seng minst to av de dagene. Ammer du? Pump opp noe melk til de her kveldene. Som bonus er trening viktig både for den fysiske og mentale helsen. Og helse er viktig når en har ansvar for barn.

Du må også forstå dette: Når du stadig «veileder» far i DIN metode for å roe baby så tar du aktive grep for å hindre far i å finne SIN metode for å roe baby. Den både vil og skal være ulik din metode, ts. Fordi din metode ikke er riktig eller gal. Den er din. Akkurat slik ditt valg av aktiviteter, bekledning etc er dine valg, ikke riktige valg. Far må få ta helt frie valg, uten at du føler du verken bør eller kan godkjenne valgene. 
Ideelt sett skal oppdragelse være noe foreldre diskuterer og enes om. Men det betyr ikke at partene ikke vil oppdra ulikt - dere er ulike personer. Det som ikke bør skje er at en part tar ansvar. Tar en part ansvar (som du gjør) så tar denne parten også ansvaret fra den andre. Gi det tilbake, og det ordner seg.

Anonymkode: 856a4...0c3

Jeg har forlatt huset flere ganger (drar gjerne å handler alene eller gjør andre ærend når baby akkurat har spist), men det går gjerne dårlig. Kommer somregel alltid hjem til hylgråtende baby og overstresset pappa, så føler meg ikke trygg på å la dem være alene. Jeg drar ikke ut med en god følelse, med tanke på at han har de holdningene han har. Han kan la baby ligge alene å gråte uten å gjøre noe, og for meg blir det så feil. Han gir opp, han orker ikke prøve trøste engang. Han sier det selv. 
Som jeg skriver i hovedinnlegget så prøver jeg trekke meg tilbake, ikke blande meg.. Og jeg tåler å høre litt babygråt slik at han får litt rom alene. Men føler jeg må få lov med å komme med tilbakemelding når han kommer å gir baby til meg fordi han ikke orker? Jeg tenker at det egentlig kan hjelpe han til å finne en løsning, når han gir opp å prøve selv? 
Jeg mener selv at jeg også er flink til å la far "tenke selv" og finne ut av ting selv. Hvis han spør hva baby skal ha på seg, så sier jeg bare at det ligger masse klær i kommoden han kan velge i. 

Men det kan selvfølgelig tenkes jeg må gjøre ting annerledes, må bare finne ut av hva. MEn som sagt er det vanskelig å reise hjemmefra når jeg vet pappa gir opp og baby blir liggende alene å gråte...

Ts

 

Anonymkode: 1bef7...69e

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (39 minutter siden):

For det første må han skjønne at en fem måneder gammel baby ikke trasser. Det er altfor tidlig, selvfølgelig. Den har bare behov som må dekkes. Når han har skjønt dette, bør han få ta litt mer plass. Enig med det noen andre nevner, kanskje lurt av deg å komme deg ut, så du slipper å høre på at han styrer. Han må få øke selvtilliten sin som pappa.

Men altså, folk som skylder på trass hos spedbarn, det orker jeg bare ikke.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han til å forstå det  Han orker ikke høre på helsesykepleier, fordi han har jo observert selv at "baby vet godt hva den vil, men kan ikke få vilja si bestandig". Og det er viktig at vi starter nå, så babyen ikke blir forvent og bortskjemt! Det nytter heller ikke vise han forskning, det orker han ikke lese. Korte avsnitt i bøker er bare "viss vass fra en mor til en annen som er overhysterisk". 

Og har skrevet i et innlegg over at jeg prøver dra ut, men det går somregel ikke så bra. Og det gjør vondt å forlate baby når jeg ikke føler mannen gir god omsorg til babyen den perioden jeg ikke er hjemme.

Ts

Anonymkode: 1bef7...69e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har forlatt huset flere ganger (drar gjerne å handler alene eller gjør andre ærend når baby akkurat har spist), men det går gjerne dårlig. Kommer somregel alltid hjem til hylgråtende baby og overstresset pappa, så føler meg ikke trygg på å la dem være alene. Jeg drar ikke ut med en god følelse, med tanke på at han har de holdningene han har. Han kan la baby ligge alene å gråte uten å gjøre noe, og for meg blir det så feil. Han gir opp, han orker ikke prøve trøste engang. Han sier det selv. 
Som jeg skriver i hovedinnlegget så prøver jeg trekke meg tilbake, ikke blande meg.. Og jeg tåler å høre litt babygråt slik at han får litt rom alene. Men føler jeg må få lov med å komme med tilbakemelding når han kommer å gir baby til meg fordi han ikke orker? Jeg tenker at det egentlig kan hjelpe han til å finne en løsning, når han gir opp å prøve selv? 
Jeg mener selv at jeg også er flink til å la far "tenke selv" og finne ut av ting selv. Hvis han spør hva baby skal ha på seg, så sier jeg bare at det ligger masse klær i kommoden han kan velge i. 

Men det kan selvfølgelig tenkes jeg må gjøre ting annerledes, må bare finne ut av hva. MEn som sagt er det vanskelig å reise hjemmefra når jeg vet pappa gir opp og baby blir liggende alene å gråte...

Ts

 

Anonymkode: 1bef7...69e

Det hadde jeg faktisk ikke klart å reist fra. 😓Mange år siden det ble anbefalt at barn skal tåle å ligge alene å gråte  . Regel nr 1 for å reise fra et barn , er å være trygg på «barnevakten»  . Om det er far eller noen andre . 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han til å forstå det  Han orker ikke høre på helsesykepleier, fordi han har jo observert selv at "baby vet godt hva den vil, men kan ikke få vilja si bestandig". Og det er viktig at vi starter nå, så babyen ikke blir forvent og bortskjemt! Det nytter heller ikke vise han forskning, det orker han ikke lese. Korte avsnitt i bøker er bare "viss vass fra en mor til en annen som er overhysterisk". 

Og har skrevet i et innlegg over at jeg prøver dra ut, men det går somregel ikke så bra. Og det gjør vondt å forlate baby når jeg ikke føler mannen gir god omsorg til babyen den perioden jeg ikke er hjemme.

Ts

Anonymkode: 1bef7...69e

Han høres dessverre ut som en svært uegnet og umoden far . Som tenker at en baby blir «forvent « etc . Det er den voksne som skal tolke en babys behov . Ikke motsatt . Far høres ikke ut som han er veiledbar . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han til å forstå det  Han orker ikke høre på helsesykepleier, fordi han har jo observert selv at "baby vet godt hva den vil, men kan ikke få vilja si bestandig". Og det er viktig at vi starter nå, så babyen ikke blir forvent og bortskjemt! Det nytter heller ikke vise han forskning, det orker han ikke lese. Korte avsnitt i bøker er bare "viss vass fra en mor til en annen som er overhysterisk". 

Og har skrevet i et innlegg over at jeg prøver dra ut, men det går somregel ikke så bra. Og det gjør vondt å forlate baby når jeg ikke føler mannen gir god omsorg til babyen den perioden jeg ikke er hjemme.

Ts

Anonymkode: 1bef7...69e

Kjenner jeg får litt lyst å fike til sånne mannfolk…. Herregud det er en baby. De manipulerer ikke foreldrene, de kan ikke bli bortskjemt på nærhet og kjærlighet, de skriker ikke «for å få viljen sin» men for å få dekket et behov de har. Gud bedre! 

Anonymkode: 19273...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han til å forstå det  Han orker ikke høre på helsesykepleier, fordi han har jo observert selv at "baby vet godt hva den vil, men kan ikke få vilja si bestandig". Og det er viktig at vi starter nå, så babyen ikke blir forvent og bortskjemt! Det nytter heller ikke vise han forskning, det orker han ikke lese. Korte avsnitt i bøker er bare "viss vass fra en mor til en annen som er overhysterisk". 

Og har skrevet i et innlegg over at jeg prøver dra ut, men det går somregel ikke så bra. Og det gjør vondt å forlate baby når jeg ikke føler mannen gir god omsorg til babyen den perioden jeg ikke er hjemme.

Ts

Anonymkode: 1bef7...69e

Du kan ikke dra fra en så liten baby hvis du ikke er 100% sikker på at barnet får de omsorg og tryggheten det trenger. 

Anonymkode: 4cd14...0ce

[AnonymBruker]

Babyer er ikke i stand til å trasse. Hvorfor? Fordi de ikke har en ferdig utviklet hjerne ennå. 
Her må pappaen ta seg sammen og ta til seg veiledning. Fortsetter han slik ødelegger han barnet sitt (satt på spissen).

Ta kontakt med helsestasjonen igjen. Hilsen barnevernspedagog 

Anonymkode: 77019...ad1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har forlatt huset flere ganger (drar gjerne å handler alene eller gjør andre ærend når baby akkurat har spist), men det går gjerne dårlig. Kommer somregel alltid hjem til hylgråtende baby og overstresset pappa, så føler meg ikke trygg på å la dem være alene. Jeg drar ikke ut med en god følelse, med tanke på at han har de holdningene han har. Han kan la baby ligge alene å gråte uten å gjøre noe, og for meg blir det så feil. Han gir opp, han orker ikke prøve trøste engang. Han sier det selv. 
Som jeg skriver i hovedinnlegget så prøver jeg trekke meg tilbake, ikke blande meg.. Og jeg tåler å høre litt babygråt slik at han får litt rom alene. Men føler jeg må få lov med å komme med tilbakemelding når han kommer å gir baby til meg fordi han ikke orker? Jeg tenker at det egentlig kan hjelpe han til å finne en løsning, når han gir opp å prøve selv? 
Jeg mener selv at jeg også er flink til å la far "tenke selv" og finne ut av ting selv. Hvis han spør hva baby skal ha på seg, så sier jeg bare at det ligger masse klær i kommoden han kan velge i. 

Men det kan selvfølgelig tenkes jeg må gjøre ting annerledes, må bare finne ut av hva. MEn som sagt er det vanskelig å reise hjemmefra når jeg vet pappa gir opp og baby blir liggende alene å gråte...

Ts

 

Anonymkode: 1bef7...69e

hvorfor er det du som må gjøre noe annerledes?

[AnonymBruker]

Jeg ville truet med å gå fra ham hvis han ikke klarer å ta til seg kunnskap fra hverken deg, forskning eller fagpersoner. Han er uegnet som forelder. Han kan knapt nok ta ansvar for seg selv. Han går vel heller ikke til legen når han er syk eller til tannlegen når han har vondt i tanna fordi de driver med vissvass??

Anonymkode: 78b8d...a47