Trenger sårt noen råd ang tenåringssønn 😢

[AnonymBruker]

Har en gutt som akkurat har blitt tenåring og det var som å slå på en emosjonell bryter. Nå er det hormoner fra kjelleren og opp til pipa. 
 

så til problemet, for en uke siden låste han seg inn på badet fordi han ble småsur på grunn av noe småtteri, greit nok. Problemet er at vi bare har ett bad og der er den ene doen vi har. Jeg måtte kjempemye på do og banket og banket på mens jeg prøvde å overtale ham til å åpne.

 

Da han endelig åpnet opp var han på gråten uten at vi skjønte hvorfor. Senere på kvelden fortalte han faren at jeg hadde kalt ham en «drittunge» gjennom døra. Noe jeg absolutt ikke gjorde. Nå er han 100% sikker på at jeg gjorde det og nekter å snakke med meg. Han går rundt som en tordensky og det virker som om han virkelig hater meg. Har prøvd å snakke med ham, men han nekter å høre. Er 40-års dagen min i morgen og synes det er så trist alt sammen😢  
 

noen tips? Værsåsnill ikke noen slemme svar.  

Anonymkode: 34df3...9cd

[AnonymBruker]

Om han nekter å snakke med deg, kan kanskje far snakke med han?

Anonymkode: 33208...43d

[AnonymBruker]

Si unnskyld, jeg husker ikke at jeg kalte deg en drittunge men jeg var veldig tissetrengt så kanskje jeg har sagt det i frustrasjon. Dette er ikke greit og jeg ber om unnskyldning. 

Anonymkode: 7ce09...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om han nekter å snakke med deg, kan kanskje far snakke med han?

Anonymkode: 33208...43d

Han har prøvd. Han vet jo at jeg ikke ville kalt sønnen vår en drittunge og det har han prøvd å forklare, men til ingen nytte dessverre.

Anonymkode: 34df3...9cd

[AnonymBruker]

Si det som det var? At du ropte at du måtte drite?😅

Neida. Kjør ham et sted og prat med ham i bilen. Pleier vi å gjøre mår vi trenger en prat med ungene der de ikke kan stikke av og smelle med døra. Hvis han er sikker på at han hørte at du ropte drittunge til ham er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å beklage. Forklar ham at du ikke synes han er en drittunge, at du aldri tenker på ham som en drittunge og at aldri ville kalt ham det. Kan hende du ropte det i frustrasjon som en over her foreslo. Tror nok dette handler om at han selv står i en masse følelser om dagen med hormonene som raser. Kanskje han selv ikke synes han oppfører seg bra og er redd for at dere skal synes dårlig om ham. Kan hende han synes det selv også?

Anonymkode: 68482...f71

[AnonymBruker]

Her er det noe annet som ligger bak, og det er vel en mulighet for at han bruker den «drittunge-historien» for å skjule det egentlige problemet. 
Jeg hadde tatt kontakt med lærer og hørt forsiktig om hvordan det går på skolen 

Jeg tror ikke det er klokt å fortsette en stille krig , men gå han i møte og si at du skjønner at han ikke har det helt greit. 
At du beklager at det ble en lei situasjon ved badet, og du vil gjerne høre hva han har å fortelle om hvordan det er på skolen og hvordan han har det med kompiser og alt, og om det er noe dom er vanskelig. 
Det er du som er voksen, mor, og da tar du på deg ansvaret for å skape ny tillit til gutten din. 
Hvem som har rett og feil er ikke viktig i denne saken. 
Gutten har nettopp begynt på ungdomsskolen, og det er en overgang som kan være utrygg og vrien for noen. 

Anonymkode: 83666...355

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjør ham et sted og prat med ham i bilen. Pleier vi å gjøre mår vi trenger en prat med ungene der de ikke kan stikke av og smelle med døra.

Kan med hånden på hjerte si at dette var det verste min mor gjorde mot meg i tenårene. Det ble ikke en samtale, hun var den eneste som pratet og kjeftet, jeg endte bare med å gråte - nettopp fordi jeg ble satt i en posisjonen uten muligheter til å røre på meg. Jeg stakk aldri av fra en diskusjon, men jeg er ett menneske som trenger litt tid på å tenke over hva jeg egentlig føler. Kanskje TS sin sønn har det på samme måte?

Anonymkode: 579ba...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan med hånden på hjerte si at dette var det verste min mor gjorde mot meg i tenårene. Det ble ikke en samtale, hun var den eneste som pratet og kjeftet, jeg endte bare med å gråte - nettopp fordi jeg ble satt i en posisjonen uten muligheter til å røre på meg. Jeg stakk aldri av fra en diskusjon, men jeg er ett menneske som trenger litt tid på å tenke over hva jeg egentlig føler. Kanskje TS sin sønn har det på samme måte?

Anonymkode: 579ba...aa2

Det er ikke et dårlig råd å ta en god prat med sønnen, men du hadde en mor som kjeftet istedenfor å ha en dialog , og det er feil. 
Poenget er at ungdommen må føle at det er noen som gidder å høre på hva han har å si, og da må en som forelder vise at vi og kan gjøre feil, men er villige til å gjøre en forandring sammen med ungdommen 

Anonymkode: 83666...355

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Kan med hånden på hjerte si at dette var det verste min mor gjorde mot meg i tenårene. Det ble ikke en samtale, hun var den eneste som pratet og kjeftet, jeg endte bare med å gråte - nettopp fordi jeg ble satt i en posisjonen uten muligheter til å røre på meg. Jeg stakk aldri av fra en diskusjon, men jeg er ett menneske som trenger litt tid på å tenke over hva jeg egentlig føler. Kanskje TS sin sønn har det på samme måte?

Anonymkode: 579ba...aa2

❤️ åh😅 Uffda. Jeg hadde mine beste samtaler i bilen med mine foreldre og eldstemann på 19 sier det samme til meg. (Kan hende han juger da🫣😅) Det viktige er jo å legge til rette for praten på denne måten. Ikke å tvinge den på dem, men å gi dem muligheten og rom for å snakke om noe vanskelig. Vil de ikke så skal de selvfølgelig ikke heller. Dumt forklart av meg, med å «fange» dem for en samtale. For slik var det ikke ment. Og kjeft i denne situasjonen funker aldri. Kun samtale. 

Anonymkode: 68482...f71