Deprisjons lignende symptomer

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Jeg har i et halvt års tid vært under mye stress på runn av oppdagelsen av en familie tragedie. Situasjonen har roet seg noe nå, men jeg lider av empsjonelle problemer. Tidligere denne høsten slet jeg nok med litt deprisjon eller muligens bare en sorg reaksjon på alt som skjedde. Problemene rammet ikke meg dirrekte, men familien min og de som jeg er glad i og står meg nærmest.

Situasjonen har nå roet seg, og er for øyeblikket under en begynnende kontroll. Jeg har det bedre, men klarer ikke få kontroll over følelsene mine lenger. Har det generellt bra, sover godt, har ok energi, god apetitt, ser optimistisk på livet og slikt. Er noe trett, men det er ikke uforståelig ut i fra situasjonen. Det som er problematisk er at jeg kan bli veldig nedstemt bare av en liten tanke som intreffer meg. Jeg kan begynne å gråte nesten momentant, uten særlig forvarsel. Klarer heller ikke se på emosjonelle situasjoner på tv da disse berører meg så sterkt. Kommer ikke til å se neste LOST episode på grunn av mulig dødsfall der. Slike episoder på tv virker sterkt inn på meg og jeg blir virkelig sterkt nedstemt... selv lykkelige sener kan gjøre meg veldig emosjonell til den grad at det er ubehagelig... jeg har ikke vært på denne måten før. Vil ikke si at jeg er deprimert fordi jeg ikke har noen andre av trekkene enn nedstemt sinnsstemning. Men denne er ikke permanent heller, men bringes frem av tilfeldige tanker eller sener rundt meg. Så legne jeg ikke møter på disse har jeg det bra.

Dette ble noe rotete, men jeg lurer på om noen kjenner seg i gjen i beskrivelsen min. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre med situassjonen min. Disse emosjonele utbruddene kommer så plutselig og er så ødeleggende for resten av dagen... Siden jeg mener jeg ikke er deprimert har jeg litt problemer med å gå til psykolog også.. vet liksom ikke hva jeg skulle sakt. "Har det bra, men griner hele tiden for inge grunn?" er lei meg men ikke på mine vegne... muligens at dette bare er en reaksjon på at jeg har tatt inn over meg andres problemer så mye at jeg har litt problemer med å sette grenser for emosjonene mine om hva som burde gå inn p åmeg og ikke... hmmm vet ikke helt hva jeg prøver å få ut. lurer bare på om det finnes noen som har det noe på samme måte og som kan gi meg tips om hvordan jeg kan få kontroll over emosjonene mine igjen...

[Gjest 1111]

Jeg vil bare si at enhver depresjon utarter seg forskjellig. Selv om du ikke passer inn slik du ser det, så kan det være at du faktisk lider av depresjon, likevel.

Tror du kunne hatt godt av en psykologtime, kanskje? Å gå til psykolog er ikke skammelig og du trenger ikke være veldig syk for å gjøre det, alle mennesker kan ha godt av det iblandt om de møter på motgang.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen, selv om jeg ikke får gråteanfall.

Men bare tanken på det som nesten skjedde i fjor, skremmer meg og gjør at jeg får angst for at det skal noen av mine nærmeste skal rammes av sykdom, død, skilsmisse osv.

Jeg kaller det for en slags framtidsangst. Det har mildnet litt med tida, og jeg prøver å være takknemlig for at familien min overlevde, og ikke dvele ved hva som kan skje i framtiden.