Dere med ADD (eller heter alt ADHD nå) …

[AnonymBruker]

Kan dere fortelle meg litt om hverdagen deres før dere evt startet på medisiner? Og hvordan kroppen (hodet) reagerte på medisinene og hvordan dere ble? 
Jeg er 99.9 % sikker på at jeg har ADD, og først nå, når jeg er 40 har jeg skjønt det…. Hvordan kan ikke jeg eller noen rundt meg ha sett det?

 

jeg har hele livet vugget, eller gynget med beina… folk sa alltid «koser du deg nå?» alle så på det som at jeg var fornøyd…. Og da gjorde jeg det også😅

Jeg har alltid vært EKSTREMT rotete, vil ha det ryddig, elsker å ha det ryddig, men klarer ikke. Tenker hver morgen I DAG! Men legger meg hver kveld med samme kvalme følelse, ikke i dag heller…. Jeg kan brette klær, legge de på kjøkkenbordet, så blir de usynlig der i tre uker, flytter de fram og tilbake til en stol når vi skal spise…. Totalt meningsløst. 
 

Jeg har alltid vært glemsk og surrete…. Folk sier alltid «du er så søt»… går det for langt, er jeg ikke søt, og har ikke tall på hvor mange som opp igjennom årene har vært sur på meg for at jeg glemmer, kommer for sent osv😂 

Jeg er flink til det jeg liker, fikk A på alt på universitetet som jeg likte…. Fikk så vidt ståkarakter på resten. 

Blir veldig for utolmodig og «lei» av mennesker. Har veldig liten toleranse for småprat som ikke interessere meg, eller høre på folk snakke om ting jeg ikke bryr meg om… jeg har alltid tenkt for meg selv «så kjip jeg er» har alltid tenkt at jeg skulle ønske jeg var snillere.

 

Når vi får besøk, eller vi skal ut å reise, feire noe… utsetter jeg alt til siste sekund. Ikke skjedd en eneste gang at jeg ikke har vært oppe hele natten å styra før vi skal noe. 
 

Trenger bare fire timer søvn så er kroppen klar for en ny dag. Men har ikke hyperaktiviteten, jeg kan fint sitte i sofaen hele dagen, mens hodet mitt løper løpsk… virkelig løpsk. 
Jeg har tenkt på dette som lathet og tiltaksløst…. Virkelig hater denne delen av meg selv. 
Jeg får ikke betalt regninger, ikke planlagt noe, ikke fulgt lister…. Klarer jo ikke henge med på noe. 
 

Jeg er hyper sensitiv, leser alle mennesker jeg møter, sliter meg fullstendig ut. Jeg plukker opp ALT! Hver minste himling, hvert minste hevede øyebryn, kroppsbevegelse, legger merke til alle detaljer…. Etter en time på feks et kjøpesenter er jeg utslitt og kvalm av alle inntrykk…. Dett har jeg og andre lagt på den visuelle kontoen min… du er så visuell, du er så flink med detaljer, du er så flink å legge merke til ting…. Vel…. 
 

Og jeg skal ikke en gang begynne å snakke om hvor følsom jeg er…. Hvor mye jeg tolker alt folk sier til meg, og kan gruble i ukesvis…. 

Hjelp, jeg er SÅ sliten!!!!!!

Jeg kunne skrevet en bok om den unormale oppførselen min, men stopper her😅 

Folk har alltid lagt dette på personligheten min…. Du er så rar…. Vel, så jeg har alltid gått rundt og tenkt at, ja vel , så er jeg rar…. Kjipt for meg. 
Jeg har ikke en eneste gang på alle disse årene tenkt at jeg kan ha add, ikke tenkt tanken litt engang. Men nå er jeg sikker…. Så, hjelper medisiner om jeg evt får den diagnosen? Får jeg et bedre liv? Kommer jeg til å henge mer med? Kommer hodet mitt til å roe seg? 

Anonymkode: 5028e...d02

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg adhd da. Men jeg har fra nå nylig når noen geleidet meg inn på tanken begynt å mistenke det.. Sterkt. Men jeg må le altså! For det du beskriver er så meg. Ned til detaljen altså! Fire timer søvn, A på alt! foruten om de få fagene jeg ikke var nysgjerrig på (så vidt ståkarakter). Oppe hele natta og styrer hvis vi skal noe dagen etter. Er søt og vifter med føttene når jeg "koser meg" i sofaen. Kjenner meg igjen i rotet og latskapen og følelseslivet. Er også spent på hvilke erfaringer andre gjør seg på hvilken forskjell medisinene gjør på f. Eks tankekjør. 

Broren min har adhd. Fikk diagnosen i voksen alder. Jeg har egentlig ikke tenkt noe over det at han fikk diagnosen inntil jeg som nevnt ble veiledet litt inn på muligheten til at jeg også kunne ha det. Men har snakket litt med broren min som sier at han har fått et helt nytt liv med medisiner. Når tankene spant og var usortert, ukategorisert og bare fløt rundt så klarte han nå å ta tak i én tanke om gangen og kjenne på den.. husker jeg han sa. Han klarer å konsentrere seg bedre om dagligdagse oppgaver og gjennomføre. Og det tror jeg bidrar til litt bedre livskvalitet enn øl man bare blir trist av å mislykkes hele tiden, selv om viljen er der ☺️ 

 

 

Anonymkode: 021e5...34f