AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #1 Skrevet 10. oktober 2022 Hei. Hver eneste dag jeg er på jobb, sitter jeg med dårlig samvittighet fordi ungen er i barnehage. Vet hun har det greit. Men når jeg henter kl. 16 er det rett hjem, spise middag, også begynne legging kl. 18. jeg synes vi får så alt for liten tid sammen, og barnehagen får hele oppveksten til mitt barn. Hvordan skal jeg komme over disse følelsene? Anonymkode: 63dc6...8e0 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #2 Skrevet 10. oktober 2022 Og jeg kan ikke være den eneste som føler det slik? Anonymkode: 63dc6...8e0
Million Skrevet 10. oktober 2022 #3 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg klarte egentlig aldri "å komme helt over det". Det var fælt å levere en ettåring i bleier i barnehagen, selv om jeg tok noen måneder ekstra ulønnet permisjon, så var det så tidlig. Men man venner seg til det likevel, på et vis. Heldigvis var sønnen min en sånn gutt som elsket å gå i barnehagen og leke dagen lang, det var aldri noen tvil om han ville gå dit om morgenene og tilbakemeldingene var gode. Det trøstet meg å vite at alt gikk så bra der. 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #4 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg kjenner meg igjen i de følelsene, ja. Eller, det er kanskje ikke akkurt dårlig samvittighet. Men jeg er lei meg og savner barna. Helgene går alt for fort, og i hverdagene er det nesten ikke noe tid, som du beskriver. Jeg syns det er lettere med den eldste nå, som har blitt fire år. Hun snakker mye om de barna hun leker mest med i barnehagen, og gleder seg til å se dem hver morgen. Jeg savner henne, og syns fortsatt tiden blir for knapp, men det er godt å se vennskapsbåndene som skapes i barnehagen. Anonymkode: 3e5b3...2a6
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #5 Skrevet 10. oktober 2022 Huff, jeg vet Det er veldig kjipt. Jeg stresser meg opp med å hente tidlig i barnehagen og jobbe inn igjen på hjemmekontor på kveldene. Bedre for henne kanskje, men ikke for meg for jeg har aldri fri og begynner å bli utbrent. Anonymkode: 56504...36b
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #6 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg hater det. Vil egentlig bare være med barna hele dagen, men jeg trøster meg med at jeg kan aldri kunne tilby det barnehagen kan tilby dem form av utforsking, lek, sosiale rollemodeller på et bredt nivå, gruppetilhørighet og tilknytning til andre enn nærmeste familier og venner. Helst skulle jeg ikke jobbet, men samtidig er jeg glad i jobben også. Anonymkode: e133f...4c4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #7 Skrevet 10. oktober 2022 Ved å se henne som et lite menneske som trenger sosialisering for å utvikle seg på en sunn måte. Hun lærer mye mer og utvikler seg raskere når hun får være med andre barn hele dagen enn det som ville vært tilfelle om om hun var med deg hele dagen. Anonymkode: 9a5d9...514 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #8 Skrevet 10. oktober 2022 Har det helt likt selv. Vi prøver å finne løsninger som gjør at vi begge kan jobbe redusert iallefall frem til skolestart. Da må de på skolen uansett, men småbarnstida får vi aldri igjen. Føler det er så unaturlig å levere barna fra meg til andre voksne for å jobbe selv. ser at barna har det godt, og de stortrives i bhg. Men jeg har ikke fått barn for at de skal gå i barnehagen, liksom. Anonymkode: 001ea...c07 1 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #9 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Og jeg kan ikke være den eneste som føler det slik? Anonymkode: 63dc6...8e0 Nei Jeg følte det på samme måte, helt til barnet selv ble oppgitt når vi hentet til vanlig tid og ville leke lengre osv. Vi var heldige og hadde barn som elsket barnehage, men likevel hadde jeg sinnsykt dårlig samvittighet selv om jeg visste han trivdes veldig godt der. Handlet nok mest om mine behov egentlig - jeg ønsket å være lengre hjemme med barnet. Og jobbe deltid sammen begge foreldre for å ikke ha et så stressende liv generelt. Men, regninger skal betales og ingen av oss hadde yrker hvor deltid var mulig - så da ble det sånn. Anonymkode: 83d3e...b31
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #10 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei. Hver eneste dag jeg er på jobb, sitter jeg med dårlig samvittighet fordi ungen er i barnehage. Vet hun har det greit. Men når jeg henter kl. 16 er det rett hjem, spise middag, også begynne legging kl. 18. jeg synes vi får så alt for liten tid sammen, og barnehagen får hele oppveksten til mitt barn. Hvordan skal jeg komme over disse følelsene? Anonymkode: 63dc6...8e0 Fokuser på det positive istedenfor det negative. Hvorfor er hun i barnehagen? Feks. fordi dere skal ha et godt sted å bo, mat på bordet, varme og lys, osv. Det er jo en grunn til at dere har tatt dette valget, så fokuser på de grunnene. La være å fokusere på det dere ikke får. Det gjelder egentlig alt i livet. Anonymkode: 706d5...5a1
Sofakona Skrevet 10. oktober 2022 #11 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg går hjemme og levere 0800 og henter 1530. Ikke dårlig samvittighet. Hun elsker barnehagen og ofte må vi bli 15 minutter ekstra når jeg henter henne. Hun har masse venner, samlingsstund, turer og de koser seg. Jeg har absolutt ikke den samme muligheten om hun skulle vært hjemme. Vi koser oss 2 timer før barnehagen og 4 timer etter barnehagen og hele helgen:)
Kaneel Skrevet 10. oktober 2022 #12 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Ved å se henne som et lite menneske som trenger sosialisering for å utvikle seg på en sunn måte. Hun lærer mye mer og utvikler seg raskere når hun får være med andre barn hele dagen enn det som ville vært tilfelle om om hun var med deg hele dagen. Anonymkode: 9a5d9...514 Akkurat hva 1 åringer trenger gitt! Blinkskudd
Amossa Skrevet 10. oktober 2022 #13 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Ved å se henne som et lite menneske som trenger sosialisering for å utvikle seg på en sunn måte. Hun lærer mye mer og utvikler seg raskere når hun får være med andre barn hele dagen enn det som ville vært tilfelle om om hun var med deg hele dagen. Anonymkode: 9a5d9...514 Dette. Sett egne behov til side, og gled deg over at barnet ditt får leke og sosialisere. Forskning har dokumentert at fra 1-årsalderen er dette så veldig viktig for barnet. Dette er behov som du som voksen ikke kan tilfredsstille.
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #14 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg hater det. Jeg jobbet redusert da de var veldig små og også turnus. Var alltid hjemme med meg en dag i uka og gjerne også en dag til. De hadde korte dager. Nå er det skole og der har jeg dårlig samvittighet for at de er på sfo til 16. Ser ut som de fleste er henta før. Tror jeg alltid kommer til å ha dårlig samvittighet for noe. Tror jeg er sånn som person. Noen tar lettere på sånt. Anonymkode: 6131a...3f4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #15 Skrevet 10. oktober 2022 Kaneel skrev (1 time siden): Akkurat hva 1 åringer trenger gitt! Blinkskudd Hvor står det at TS sitt barn er 1 år? Anonymkode: 56504...36b
Maleficenta Skrevet 10. oktober 2022 #16 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hei. Hver eneste dag jeg er på jobb, sitter jeg med dårlig samvittighet fordi ungen er i barnehage. Vet hun har det greit. Men når jeg henter kl. 16 er det rett hjem, spise middag, også begynne legging kl. 18. jeg synes vi får så alt for liten tid sammen, og barnehagen får hele oppveksten til mitt barn. Hvordan skal jeg komme over disse følelsene? Anonymkode: 63dc6...8e0 ced å tenke at barnet koser seg med vennene sine hele dagen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå