skrekk og gru

[Gjest skrekk og gru]

Du har barn med eksen, du finner en partner som har barn med sin eks, dere etablerer dere og får felles barn, har litt stram økonomi men det går greit, dere har jo regnet godt på at dette skal gå...

Så flytter den ene eksen og dere får reiseutgifter til samvær...

så flytter den andre eksen og dere får flere reiseutgifter til samvær..

så får den ene eksen barn, og bestemmer seg for å være hjemme med det nye barnet uten lønn - og dere må dekke alle reiseutgifter og nesten hele underholdningsbeløpet for det ene barnet...

Ja, slike tilfeller eksisterer, det kan jeg skrive under på!

Da kan man bare håpe at den andre eksen ikke også får barn og bestemmer seg for å være hjemme til det er 3 år og uten lønn

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke greit med ekser og ekser av ekser og halvsøsker og stesøsken og gud vet hva. Jeg skal ikke bo sammen med noen før barnet mitt er voksent, hun er nå 15 år. Det skal veldig mye jobb til å klare et forhold når så mange mennesker er involvert.

[Gjest Lizzi]

Ja ting skal ikke være lett. Dett er en av grunnene til at jeg har valgt å ikke få flere barn enn de jeg har med min eks. Ærlig talt synes jeg folk i dag er ansvarsløse som får barn i hytt og vær.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt synes jeg folk i dag er ansvarsløse som får barn i hytt og vær.

←

Helt enig! Utrolig at folk på død og liv må ha barn med alle de har et forhold til, selv om de har barn fra før på hver sin kant.

[Gjest dfg]

Så dere kan være "storfam"? Dere kan det så lenge de ikke flytter og får enda flere barn?

Exer skal frastå fra alt for at dere kan opprettholde deres famforhold?

gud, hvor egoistisk kan man være da`?

[Far til 2]

Det viser også med all tydlighet hat lovverket prioriterer foreldrene og ikke barna ved samlivsbrudd. For det sier seg selv at en av foreldrene ikke kan klare de utgiftene alene. Resulatet blir barn med langt mindre samvær enn det de selv ønsker.

Jeg skjønner faktisk ikke myndighetene som prioriterer foreldrene i den grad de gjør uten å ta hensyn til barna.

[Gjest Lizzi]

Det viser også med all tydlighet hat lovverket prioriterer foreldrene og ikke barna ved samlivsbrudd. For det sier seg selv at en av foreldrene ikke kan klare de utgiftene alene. Resulatet blir barn med langt mindre samvær enn det de selv ønsker.

Jeg skjønner faktisk ikke myndighetene som prioriterer foreldrene i den grad de gjør uten å ta hensyn til barna.

←

Jeg synes det blir helt feil å gi myndigheten all skyld for situasjoner voksne mennesker selv har satt seg i. Når man velger å få familier både her og der så må en da også kunne stå for konsekvensene.

[Gjest skrekk og gru]

Jeg var sur og lei da jeg skrev innlegget, når jeg leser svarene så må jeg smile, enkelte har tydeligvis stått opp med gal fot i dag, håper dere har god nattesøvn nå, og at dere ser mere positivt på livet og mennesker rundt dere i morgen

Jeg og mange med meg er i mitt, ditt og vårt barn familier, veeeeldig mange.. De fleste av oss er skattebetalere og jeg tror det hadde vært positivt for mange barn og foreldre om man kunne få fradrag på skatten for reiseutgifter f.eks.

Når det gjelder retten til å få fullt bidrag og til at samværsforelder må betale alle reiseutgifter når en er hjemme med nytt barn - så synes jeg at denne regelen er helt på jordet. Det burde ikke ramme en utenforståendes økonomi om noen vil være uten inntekt, har du ikke råd til å forsørge ALLE barna dine når du VELGER å være uten inntekt, så bør du gå ut i jobb.

Lovene og reglene i dag kan velte mange familiers økonomi, føre til flere konflikter mellom foreldre og i den nye familien, som igjen kan føre til nye brudd, til sist går det uansett ut over barna.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det blir helt feil å gi myndigheten all skyld for situasjoner voksne mennesker selv har satt seg i. Når man velger å få familier både her og der så må en da også kunne stå for konsekvensene.

←

Ikke begynn, dette kommer han med hver eneste gang det er snakk om skilte foreldre...

[Gjest Gjest]

Når det gjelder retten til å få fullt bidrag og til at samværsforelder må betale alle reiseutgifter når en er hjemme med nytt barn - så synes jeg at denne regelen er helt på jordet. Det burde ikke ramme en utenforståendes økonomi om noen vil være uten inntekt, har du ikke råd til å forsørge ALLE barna dine når du VELGER å være uten inntekt, så bør du gå ut i jobb.

Lovene og reglene i dag kan velte mange familiers økonomi, føre til flere konflikter mellom foreldre og i den nye familien, som igjen kan føre til nye brudd, til sist går det uansett ut over barna.

Man er da ikke uten inntekt når man er hjemme i permisjon? Eller er dette en hjemmeværende etter lønna permisjon dere mener?

[Far til 2]

Jeg synes det blir helt feil å gi myndigheten all skyld for situasjoner voksne mennesker selv har satt seg i. Når man velger å få familier både her og der så må en da også kunne stå for konsekvensene.

←

Problemet er at dette ikke har noen konsekvenser, - for andre enn barnet (og evt den av foreldrene som forsøker å sikre barnet samvær med begge foreldrene).

Praksis tilsier at altfor mange barn mister kontakten med den ene av foreldrene (samværsforelder) og at dete skjer uten at myndighetene forsøker å bedre situasjonen. I noen tilfeller gjør de faktisk det stikk motsatte. Om jeg husker rett fra BFD's St.meld.29-2001, så er det nesten 20.000 (tyve tusen) barn som savner sin samværsforelder pga store avstander mellom foreldrene. Og den av foreldrene som forsøker å ivareta barnets ønske om samvær blir totalt overkjørt av den som velger å flytte langt. Flyttingen er ihht samme St.meld likt fordelt mellom mødre og fedre.

Om det er bostedsforelder som velger å flytte langt mister barnet/barna i tillegg trygheten fra et etablert nærmiljø med skole og venner.

Disse foreldrene står altså ikke for konsekvensene i ettertid. Og de unngår de samme konsekvensene med myndighetenes velsignelse.

[Gjest skrekk og gru]

Man kan være hjemme med barn til de er 3 år og kreve at samværsforelder betaler fullt bidrag og alle reiseutgifter hvis man et uten inntekt, de fleste har bare 1 år med lønn etter at barnet er født.

[Gjest Lizzi]

Problemet er at dette ikke har noen konsekvenser, - for andre enn barnet (og evt den av foreldrene som forsøker å sikre barnet samvær med begge foreldrene).

Praksis tilsier at altfor mange barn mister kontakten med den ene av foreldrene (samværsforelder) og at dete skjer uten at myndighetene forsøker å bedre situasjonen. I noen tilfeller gjør de faktisk det stikk motsatte. Om jeg husker rett fra BFD's St.meld.29-2001, så er det nesten 20.000 (tyve tusen) barn som savner sin samværsforelder pga store avstander mellom foreldrene. Og den av foreldrene som forsøker å ivareta barnets ønske om samvær blir totalt overkjørt av den som velger å flytte langt. Flyttingen er ihht samme St.meld likt fordelt mellom mødre og fedre.

Om det er bostedsforelder som velger å flytte langt mister barnet/barna i tillegg trygheten fra et etablert nærmiljø med skole og venner.

Disse foreldrene står altså ikke for konsekvensene i ettertid. Og de unngår de samme konsekvensene med myndighetenes velsignelse.

←

Men dersom en forelder velger å flytte langt unna og ikke ønsker betale barnets reise dit, så har jo denne forelderen tatt ett valg. Hvorfor skal forelderen med daglig omsorg da slite for å få sendt barnet til noen som iikke er så veldig interesert? Det blir helt bak mål spør du meg.... Og barnet, skal barnet bli "lurt" til å tro at besøksforelderen er så interesert? Nei, noen ganger må man bare godta at verden er som den er. På godt og vondt!

[Gjest Gjest]

Man kan være hjemme med barn til de er 3 år og kreve at samværsforelder betaler fullt bidrag og alle reiseutgifter hvis man et uten inntekt, de fleste har bare 1 år med lønn etter at barnet er født.

←

helt enig at dette er hårreisende.

Har en venn som opplevde at exen tok med seg 3 barn og flytta til en ny type 50 mil unna. Hun får et nytt barn og hans bidrag øker

Damer har altfor mye makt i dette landet når det kommer til barna og økonomi.

Her har jammen ikke likestillingen kommet langt.

[Gjest Gjest]

Men dersom en forelder velger å flytte langt unna og ikke ønsker betale barnets reise dit, så har jo denne forelderen tatt ett  valg.  Hvorfor skal forelderen med daglig omsorg da slite for å få sendt barnet til noen som iikke er så veldig interesert?  Det blir helt bak mål spør du meg.... Og barnet, skal barnet bli "lurt" til å tro at besøksforelderen er så interesert? Nei, noen ganger må man bare godta at verden er som den er. På godt og vondt!

←

Hva mener du egentlig her?

At den som flytter med barna ikke skal være med på å betale reieseutgiftene til samværsforeler som oftest er far ? Og at far kan betale selv om han vil ha samvær med barna? Og har han ikke råd så kan han takke seg selv fordi da er han jo pr definisjon ikke interrrsert i barna

[Gjest skrekk og gru]

Lizzi, jeg tror du er helt på blåbærtur nå Tenk deg om en gang eller 10

Hvis jeg som mor, med daglig omsorg, finner det for godt å flytte 100 mil avgårde med barnet, får et nytt barn og velger å være hjemme i 3 år, alltså 2 år uten inntekt, slik at far må betale fullt bidrag og alle reiseutgifter selv - synes du det er rettferdig ovenfor far?? JEG synes ikke det

Dette er problemstillingen i denne tråden Lizzi!

Jeg diskuterer ikke ditt syn på "ansvarsløse folk som får barn med alle de er sammen med" og jeg diskuterer ikke foreldre som flytter langt fra barna sine og forventer at omsorgsforelder skal ta reiseregninga!!!

Svar på det tråden handler om, og lag din egen tråd hvis du vil diskutere andre ting

[Gjest Lizzi]

Ok, jeg leste nok ikke nøye nok. Trodde det var samværsforeldren som flyttet og ikke ønsket å betale barnets reise. Sorry

[Varja]

så får den ene eksen barn, og bestemmer seg for å være hjemme med det nye barnet uten lønn - og dere må dekke alle reiseutgifter og nesten hele underholdningsbeløpet for det ene barnet...

Det var for ikke så lenge siden en mann som klaget dette forholdet inn for likestillingsombudet. Jeg mener at han fikk medhold i å ikke behøve å betale mere bidrag i og med at mor hadde valgt å være hjemmeværende på grunn av det nye barnet var lite. Likestillingsombudet mente hvertfall så vidt jeg husker at han ikke skulle behøve å gjøre det.

[Far til 2]

Det var for ikke så lenge siden en mann som klaget dette forholdet inn for likestillingsombudet. Jeg mener at han fikk medhold i å ikke behøve å betale mere bidrag i og med at mor hadde valgt å være hjemmeværende på grunn av det nye barnet var lite. Likestillingsombudet mente hvertfall så vidt jeg husker at han ikke skulle behøve å gjøre det.

←

Jeg leste også om en tilsvarende sak for et år siden, og da ble mannen dømt til å betale bidrag for et barn som han ikke var far til (han måtte altså øke bidraget da mor ble hjemme med et barn i et nytt forhold hun hadde innledet).

[Gjest skrekk og gru]

Ja far til to.. Det føles som å betale bidrag for et barn en ikke er forelder til.. I et forhold kan en bli enige om at en skal være hjemme med barnet til det er så og så stort, en kan bli enige om å prioritere barnet fremfor andre ting - HVIS en har råd og mulighet til det.. Slik det er nå så er det ideelt for enkelte å kunne bli hjemme med barnet til det er 3 år, få kontantstøtte og større bidrag og evt slippe å betale reiseutgifter, surt for de som blir rammet så jævlig hardt økonomisk