Ulikt forhold til åpenhet

[AnonymBruker]

Litt langt, men håper noen orker. Mannen og jeg har vært sammen i fire år, skal gifte oss og venter barn. 

Vi ventet ganske lenge med samboerskap ettersom mannen har barn fra før og disse skulle skjermes fra et nytt forhold veldig lenge. Vi var sammen hele tiden ukene han hadde barnefri, mens ukene med barn var vi sammen nå og da (lunsjer, over telefon etc.). Dette fungerte fint for meg fordi jeg trives godt i eget selskap, og kunne fokusere mer på jobb, trening og annet annenhver uke.

Ila. samboerskapet har forholdet på noen punkter blitt turbulent. Vi har fått mye bråk fra hans ekskone, som overhodet ikke taklet at han skulle etablere seg på ny, og dette er blitt en hodepine for oss begge, samt påvirket forholdet til barna. Jobbmessig har han slitt litt, og økonomien har vært mye vanskeligere enn den var før.

I perioden vi hadde det vanskelig trengte jeg til tider en pause fra maset hjemme, og var mer sosial og ute med jobben. I denne fasen følte mannen at jeg drev bort fra ham, og begynte å mistenke at jeg traff eller snakket med en annen mann (hvilket ikke stemte). Han ble over tid sykelig sjalu, og denne fasen varte flere måneder. Han har vært fullstendig oppsatt på at han har rett i sine mistanker, og forsøkt å bekrefte det ved å konfrontere meg gang på gang, og ved et par anledninger sjekke min mobil. Jeg har stått hardnakket på at jeg aldri har vært utro (eller i grenseland til det), og at jeg er 100% trygg i dette. Jeg tror dette nå har sunket inn. 

Han føler likevel at jeg er "lite åpen" med ham. Han er selv som en åpen bok, og har - slik jeg ser det - veldig lite av et indre liv eller behov for noe privat. Jeg har dette i mye større grad. Noen ganger ønsker jeg å sitte for meg selv foran Tlf eller pc, enten for å skrive dagbok, surfe litt el.l. Han mener jeg er ekstremt opptatt av å holde min mobil og pc privat, og at det er dette som skaper grobunn for hans mistanker. Han mener også at grunnen til at jeg aldri er sjalu på ham, er nettopp at han er så åpen.

Naturligvis har hans oppførsel tidligere gjort meg mer vaktsom. Jeg er redd noe så enkelt som en Teams-melding fra en mannlig kollega på jobben som han ikke kjenner til, kan gjøre ham mistenksom. Men utover det ER jeg også en person som liker å holde ting litt mer for meg selv. På pcen min har jeg jo alt - gamle, pinlige bilder, dagbok jeg har skrevet, logg fra KG. Jeg har jo ting fra før jeg traff ham som jeg ikke nødvendigvis vil dele, uten at det har noe med utroskap å gjøre. Som utskrifter fra studiene der jeg gikk gjennom en vanskelig periode og strøk i flere fag.

Han sier han er der for meg og ønsker at jeg kan dele alt, men jeg er rett og slett ikke der. Jeg er redd dette alltid vil være et lite gap mellom oss. Det er sikkert ting fra ungdommen som er flaut eller vondt jeg kan snakke mer om, men jeg mener dette jo må komme fra meg, ikke bli presset frem. Nå er jeg attpåtil gravid, og jeg føler dette "ærlighetsmaset" er en ekstra belastning.

Har dere et fullstendig åpent forhold?
 

Anonymkode: 8fa36...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere et fullstendig åpent forhold?

Ja, selvfølgelig. 

Anonymkode: 04d35...81d

[AnonymBruker]

Nei, jeg har et "rikt indre liv" som jeg slett ikke forteller han alt om. Om det er bra eller dårlig vet jeg ikke, men det er ikke naturlig at jeg deler absolutt alt av tanker og følelser, oppturer og nedturer. Fordi det er privat, sårt, litt flaut kanskje eller for å skåne han. Jeg på min side tror jo da at han har like mye indre turbulens som jeg har som han ikke deler med meg, men det trenger jo ikke å stemme heller. Tror det er bra med en mellomting kanskje. Få ha privatliv men dele de store hovedtrekkene i alle fall. 

Jeg synes det høres veldig slitsomt ut for deg å ha det sånn, denne forventningen om total åpenhet. Graviditeten kompliserer jo alt da. Var det planlagt? Vær oppmerksom på at gravidhormoner kanskje fyrer deg opp litt ekstra på ting og tang, jeg hadde i alle fall større svingninger i humør og tilknytning til han i graviditeten enn jeg vanligvis har. Ene dagen var han verdens beste og jeg kunne bli rørt til tårer av tanken på at han var min, neste kunne jeg tenke at jeg burde se etter boliger til leie på Finn😅 Ikke for å male et bilde av at gravide er hormonelle og ustabile, men bare ha det i mente at hormoner kan forsterke ting litt.

Anonymkode: 9fba4...719

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Har dere et fullstendig åpent forhold?
 

Anonymkode: 8fa36...cf2

Nei.

Anonymkode: 71dad...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

I perioden vi hadde det vanskelig trengte jeg til tider en pause fra maset hjemme, og var mer sosial og ute med jobben. I denne fasen følte mannen at jeg drev bort fra ham, og begynte å mistenke at jeg traff eller snakket med en annen mann (hvilket ikke stemte). Han ble over tid sykelig sjalu, og denne fasen varte flere måneder. Han har vært fullstendig oppsatt på at han har rett i sine mistanker, og forsøkt å bekrefte det ved å konfrontere meg gang på gang, og ved et par anledninger sjekke min mobil. Jeg har stått hardnakket på at jeg aldri har vært utro (eller i grenseland til det), og at jeg er 100% trygg i dette. Jeg tror dette nå har sunket inn. 

Han føler likevel at jeg er "lite åpen" med ham. Han er selv som en åpen bok, og har - slik jeg ser det - veldig lite av et indre liv eller behov for noe privat. Jeg har dette i mye større grad. Noen ganger ønsker jeg å sitte for meg selv foran Tlf eller pc, enten for å skrive dagbok, surfe litt el.l. Han mener jeg er ekstremt opptatt av å holde min mobil og pc privat, og at det er dette som skaper grobunn for hans mistanker. Han mener også at grunnen til at jeg aldri er sjalu på ham, er nettopp at han er så åpen.

Naturligvis har hans oppførsel tidligere gjort meg mer vaktsom. Jeg er redd noe så enkelt som en Teams-melding fra en mannlig kollega på jobben som han ikke kjenner til, kan gjøre ham mistenksom. Men utover det ER jeg også en person som liker å holde ting litt mer for meg selv. På pcen min har jeg jo alt - gamle, pinlige bilder, dagbok jeg har skrevet, logg fra KG. Jeg har jo ting fra før jeg traff ham som jeg ikke nødvendigvis vil dele, uten at det har noe med utroskap å gjøre. Som utskrifter fra studiene der jeg gikk gjennom en vanskelig periode og strøk i flere fag.

Han sier han er der for meg og ønsker at jeg kan dele alt, men jeg er rett og slett ikke der. Jeg er redd dette alltid vil være et lite gap mellom oss. Det er sikkert ting fra ungdommen som er flaut eller vondt jeg kan snakke mer om, men jeg mener dette jo må komme fra meg, ikke bli presset frem. Nå er jeg attpåtil gravid, og jeg føler dette "ærlighetsmaset" er en ekstra belastning.

Har dere et fullstendig åpent forhold?

Anonymkode: 8fa36...cf2

Som i at han får lese nåværende dagboka, gamle dagbøker og alt på mobil/pc? Nei. Selvfølgelig ikke. Han har ikke noe å gjøre med hverken korgruppa, beskjeder fra jobben, hva jeg føler når jeg har mensen eller hva jeg tenkte da jeg var 18 og hadde spiseforstyrrelser. Derimot deler jeg ting i eget tempo og kan også svare ærlig om han spør meg. Han har også selv fått se at enkelte meldinger var uskyldige. 

For oss har også ting faktisk blitt bedre mellom oss etter at jeg har klikket på ham et par ganger og fortalt ham hvor David kjøpte ølet, fordi, som han sier, da ser han at jeg bryr meg, selv om jeg til vanlig er konstruktiv og blid (som han setter pris på). Jeg tror det handler om at han vil se min primale side og at jeg har et snev av hans sjalusi-galskap (selv om jeg ikke var sjalu da jeg ble sint). 

Anonymkode: a0e70...f08

[Hill83]

Det er ikke normalt med noen som sjekker alt du gjør . Dette kommer til å bli et stort problem senere .