Hvordan trene bort at hunden bjeffer/knurrer mot andre hunder på tur?

[AnonymBruker]

Det er noe hun har begynt med for ikke veldig lenge siden, og hun fyller ett år om noen dager - kan det være noe med puberteten? 
Hun har alltid vært litt usikker når det gjelder å møte andre hunder, og vi har prøvd å sosialisere henne, men kjenner dessverre ikke så mange som har hund. 
Før dro hun seg helst så langt bort fra den andre hunden som mulig på tur, nå knurrer hun og bjeffer når hun ser en hund. Hun har aldri bitt, det er mer at hun «tøffer seg». 
Men jeg har prøvd å google på dette og alle hundeeksperter sier ulikt. Min spontane reaksjon er å si «nei» og holde henne tett intill meg med båndet. Men en plass sto det at det skal man absolutt ikke gjøre for da gjør man hunden enda mer stressa. Hun bryr seg ikke spesielt om godbiter, så å distrahere med godteri eller noe fungerer ikke. 
Hun er en 1 år gammel bichon havanais. 
 

takk for hjelp og håper folk kan holde en hyggelig tone og ikke dømme, da dette er noe jeg føler det er mye av i hundemiljøet

Anonymkode: d6b3b...92b

[Embla Othea]

Gi hunden en godbit hver gang hunden adlyder på kommandoordet som «stille». Gi den en godbit eller leke hver gang han er rolig og ikke bjeffer.

[Tabris]

Hun gjør det sannsynligvis fordi hun er litt usikker. Hun har forsøkt å gå i bue tidligere og unngå dem, noe som er vanlig høflighet i hundeverden. Men hun har erfart at hunden kommer nærmere og nærmere henne uansett (siden begge hundene er i bånd og dere går mot hverandre).

Bjeffingen og knurringen er bare et symptom på at hun er usikker i en situasjon hun ikke kan komme seg bort fra. Det vil da ikke være særlig rettferdig, og antagelig heller ikke ha noen effekt, å si "Nei" eller kjefte. Du kan ikke kjefte bort redsel.

Det å distrahere er heller ikke så veldig lurt, da det kan føre til at hunden blir enda mer redd. (Hvis de følger med på eier/godbit/leke uten å få med seg at den andre hunden kommer nærmere, og så plutselig så er den nær).

Tar hun godbiter inne? Har du forsøkt mange ulike typer? (Kjøttdeig, rent kjøtt, fiskekaker, butikkjøpte godbiter, hundepølse, vaffel, bolle, kattemat...). Hvis hun tar godbit inne men ikke ute så henger det som regel sammen med hundens stressnivå. Hunden er for anspent/oppgiret til å klare å spise ute, noe som er en egen ting å trene på.

Nøkkelen er uansett avstand. Når du ser det kommer noen, rop og lokk på hunden din og jogg ut av veien. Få så stor avstand til den passerende hunden at din hund ser den, men ikke bryr seg. Hvis du kan bruke godbiter så si "bra!" hver gang din hund ser på den andre hunden og gi så godbit. Gjenta igjen og igjen til den andre hunden har passert og din hund har glemt den. Da vil du over tid endre hundens assosiasjon til hva passerende hund betyr - godbit fra deg på en avstand hunden mestrer i stedet for noe skummelt som kommer så nær at hun føler hun trenger å bjeffe og knurre.

Hvis hunden ikke tar godbiter så kan du bare stå og la din hund observere den andre som passerer, men da trenger du antagelig større avstand enn om du kan gå inn med godbiter.

Dette må gjøres med hver eneste passering. Hver gang hunden din får en reaksjon og bjeffer/knurrer så får den bekreftet at hunder er skumle likevel og du faller tilbake i treningen.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (13 minutter siden):

Hun gjør det sannsynligvis fordi hun er litt usikker. Hun har forsøkt å gå i bue tidligere og unngå dem, noe som er vanlig høflighet i hundeverden. Men hun har erfart at hunden kommer nærmere og nærmere henne uansett (siden begge hundene er i bånd og dere går mot hverandre).

Bjeffingen og knurringen er bare et symptom på at hun er usikker i en situasjon hun ikke kan komme seg bort fra. Det vil da ikke være særlig rettferdig, og antagelig heller ikke ha noen effekt, å si "Nei" eller kjefte. Du kan ikke kjefte bort redsel.

Det å distrahere er heller ikke så veldig lurt, da det kan føre til at hunden blir enda mer redd. (Hvis de følger med på eier/godbit/leke uten å få med seg at den andre hunden kommer nærmere, og så plutselig så er den nær).

Tar hun godbiter inne? Har du forsøkt mange ulike typer? (Kjøttdeig, rent kjøtt, fiskekaker, butikkjøpte godbiter, hundepølse, vaffel, bolle, kattemat...). Hvis hun tar godbit inne men ikke ute så henger det som regel sammen med hundens stressnivå. Hunden er for anspent/oppgiret til å klare å spise ute, noe som er en egen ting å trene på.

Nøkkelen er uansett avstand. Når du ser det kommer noen, rop og lokk på hunden din og jogg ut av veien. Få så stor avstand til den passerende hunden at din hund ser den, men ikke bryr seg. Hvis du kan bruke godbiter så si "bra!" hver gang din hund ser på den andre hunden og gi så godbit. Gjenta igjen og igjen til den andre hunden har passert og din hund har glemt den. Da vil du over tid endre hundens assosiasjon til hva passerende hund betyr - godbit fra deg på en avstand hunden mestrer i stedet for noe skummelt som kommer så nær at hun føler hun trenger å bjeffe og knurre.

Hvis hunden ikke tar godbiter så kan du bare stå og la din hund observere den andre som passerer, men da trenger du antagelig større avstand enn om du kan gå inn med godbiter.

Dette må gjøres med hver eneste passering. Hver gang hunden din får en reaksjon og bjeffer/knurrer så får den bekreftet at hunder er skumle likevel og du faller tilbake i treningen.

Takk, jeg synes mye av dette høres bra ut. 
Men jeg har også hørt folk si til meg at "nei du må absolutt ikke trekke deg unna, gå til andre siden av vegen - for da viser du hunden at det faktisk ER farlig å være nære en hund". Rett og slett føler jeg at alt man kan gjøre er feil... 

Hun tar godbiter hjemme som kokt egg, små ostebiter eller en type godbit fra dyrebutikken. Men hun er generelt ikke en sånn veldig matvrak-hund, og som du sier, når vi er ute er hun for stressa eller for opptatt til å bry seg om godteriet

Anonymkode: d6b3b...92b

[Tabris]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk, jeg synes mye av dette høres bra ut. 
Men jeg har også hørt folk si til meg at "nei du må absolutt ikke trekke deg unna, gå til andre siden av vegen - for da viser du hunden at det faktisk ER farlig å være nære en hund". Rett og slett føler jeg at alt man kan gjøre er feil... 

Hun tar godbiter hjemme som kokt egg, små ostebiter eller en type godbit fra dyrebutikken. Men hun er generelt ikke en sånn veldig matvrak-hund, og som du sier, når vi er ute er hun for stressa eller for opptatt til å bry seg om godteriet

Anonymkode: d6b3b...92b

Det utsagnet har jeg også hørt, men det er ikke slik frykt fungerer. Hvis du er redd edderkopper og noen holder deg fast (hundens bånd) og du har ikke noe annet valg enn å bare gradvis komme nærmere og nærmere - da vil du til slutt få en fryktreaksjon. Vi mennesker gjør det når f.eks en veps kommer for nær. 

Hvis man har mulighet til å trekke seg unna og kan observere edderkoppen på større avstand og se at den bare passerer oss uten at den gjør noe, så vil det over tid som regel redusere redselen. Hvis man i tillegg får supergode konfektbiter hver gang man ser en edderkopp på avstand, så kan man begynne å få positive assosiasjoner til dem i stedet for negative.

Jeg vil anbefale at du også jobber med å få henne roligere ute. Både fordi det vil være lettere for deg å jobbe med henne når du kan gi godbiter, men også fordi det vil være bedre for henne om hun slipper å være så anspent ute. 

Ta med deg noen veldig små biter av noen veldig gode godbiter. Start med å gi henne et par godbiter innenfor ytterdøren før dere går ut. Gå så ut ytterdøren, lukk den og bli stående på trappen. La henne få seg seg om. Forsøk innimellom å gi henne en godbit. Hvis hun ikke vil ha, bare bli stående. Vent til hun roer seg såpass at hun klarer spise èn liten godbit. Da kan du begynne å gå turen.

I starten, gå de samme rundene hver gang, slik at det blir forutsigbart for henne. Velg en rute som ikke er for lang og med få forstyrrelser. Stopp flere ganger på ruten og bare bli stående. Gi henne tid til å se seg om, stirre på ting, snuse, lytte etter lyder osv.  Forsøk innimellom å gi henne en godbit. Samme som sist - hvis hun ikke vil ha, bli stående. Men forsøk i begynnelsen kun på steder uten forstyrrelser.  Hvis dere f.eks har stoppet nært barn som leker eller at det skjer noe, så vil hun nok ikke klare ta godbiter selv om dere står en god stund.

Det er en kombinasjon av tilvenning med å gjøre henne vant med å spise godbiter på starten av turen (med ytterdøren) og ute, samt gi henne tid til å roe seg ned og ta inn alt av inntrykk og forstyrrelser ute.
 

Endret 10. oktober 2022 av Tabris

[AnonymBruker]

Vi har en som er ivrig på andre hunder, vil helst hilse og leke og blir frustrert når han ikke får lov og må følge med oss og kan da bli verbal, ikke mot andre hunder men mot oss men det oppleves jo stressende for andre, så vi står i ro og trener på stille og vent i slike situajsoner der vi ser han jobber seg opp. Vi passer også på at foring er etter tur, altså at han er sulten når vi går de to lange treningsturene for eksempel, da fungerer belønning i form av mat best har jeg erfart. Samme om vi skal trene rally eller agility så tilpasser vi formengden den dagen slik at han er på belønning om du skjønner? 

Anonymkode: 582a7...d2b

[AnonymBruker]

Les deg opp om motbetining, sladretrening/kinderegg trening, stressredusering og desensitivisering.

Som tabris sier, avstand er viktig når man trener passering. Er man nærme nok til at hunden utagerer, så er hunden det man kaller over threshold (hva den takler). Se for deg tre fargeblokker, hvor den til venstre er grønn, den midterste er gul, og den til høyre er rød. I den grønne sonen er hunden helt avslappet. I den gule sonen er den litt var, men du får fortsatt kontakt med hunden, og hunden tar godbiter. I den røde sonen er hunden over threshold. I denne sonen er hunden så stresset at den verken tar godbiter, man får ikke kontakt med den, den utagerer og den vil ikke ta til seg læring (høyt stressnivå forhindrer hjernen å prosessere informasjon korrekt). 

Du vil starte på en avstand hvor hunden er i den grønne sonen (langt nok unna triggeren til at den er avslappet), for så å bevege deg såvidt inn i den gule sonen. Her bruker du motbetining, kontakttrening etc. Hunden vil etterhvert føle seg trygg på den avstanden, og da kan du minske avstanden enda mer. I de neste ukene bør du helst kun gå plasser hvor du har god oversikt om noen kommer så du kan trekke godt ut til siden/øke avstanden.

Trygg hund klubben er en fin plass for alle som ønsker å jobbe med adferdsproblemer med hunden sin. Der får man godt med informasjon om motbetinging, sladretrening etc, webinarer, Facebook side med andre som sliter med samme og lignende adferdsproblemer osv. Den er drevet av en hundetrener som har fokus på å øke selvtilliten og mestringsfølelsen til hunder.

Matmotivasjonen til hunden kan du jobbe med hjemme. Klipp noen hull i en liten pepsiflaske og få hunden til å jobbe for frokosten og middagen sin. Du kan også bruke maten til små treningsrunder hjemme (her kan du også lære inn et kontaktord og markørord). Når hunden må jobbe for maten sin, så vil matmotivasjonen gå opp.

Anonymkode: 1443a...0b3

[AnonymBruker]

De fleste hunder jeg møter på vil gjerne hilse på min. Det er bare naturlig tror jeg. Det viktigste (i tillegg til det andre sier) er å ikke et stort nummer av det. Det værste du gjør er å stramme båndet (noe svært mange gjør) Da trigger du stresset samt at dette er noe å være redd eller stresset for - og til slutt blir hunden en aggressiv faen ved hvert møte.  Ved møte av en annen hund pleier jeg å kveile opp båndet uten at hunden merker det, slik at det blir så kort den ikke kan nå den andre hunden. Så roser jeg den når den går fint. Du kan selvsagt bruke kindermetode oa. og godbiter hvis dette allerede har gått for langt.  Treffer vi kjente hunder som jeg vet er godt sosialiserte får den av og til hilse, men aller helst spør jeg om de vil dra til et sted vi kan slippe dem. Jo mindre hunder sosialiseres med andre hunder, jo vanskelige blir de ved passering av andre hunder. En annen ting som er lurt, og som dere sikkert gjorde på valpekurs er at  hundene skal trene på å være rolig når eierene snakker med hverandre. 

Anonymkode: 149cf...557

[AnonymBruker]

Er det helt slutt på å rykke i båndet og kjefte på hunden? 

Hva med å legge hundene i bakken, knurre til den og bite den i halsen? 

Anonymkode: 8c767...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

De fleste hunder jeg møter på vil gjerne hilse på min. Det er bare naturlig tror jeg. Det viktigste (i tillegg til det andre sier) er å ikke et stort nummer av det. Det værste du gjør er å stramme båndet (noe svært mange gjør) Da trigger du stresset samt at dette er noe å være redd eller stresset for - og til slutt blir hunden en aggressiv faen ved hvert møte.  Ved møte av en annen hund pleier jeg å kveile opp båndet uten at hunden merker det, slik at det blir så kort den ikke kan nå den andre hunden. Så roser jeg den når den går fint. Du kan selvsagt bruke kindermetode oa. og godbiter hvis dette allerede har gått for langt.  Treffer vi kjente hunder som jeg vet er godt sosialiserte får den av og til hilse, men aller helst spør jeg om de vil dra til et sted vi kan slippe dem. Jo mindre hunder sosialiseres med andre hunder, jo vanskelige blir de ved passering av andre hunder. En annen ting som er lurt, og som dere sikkert gjorde på valpekurs er at  hundene skal trene på å være rolig når eierene snakker med hverandre. 

Anonymkode: 149cf...557

Bare en observasjon. Jeg korter opp båndet og holder hunden inntil min side hver gang vi møter andre, men jeg passer på å stramme for så å slippe opp litt. Altså ikke niholde. Dette har jeg fra hesteverdenen og halvparader. Man bremser opp litt, og slipper så opp på tøylen for å "belønne" og gi beskjed om at dette var riktig.

Dette har ført til, i kombinasjon med belønning med godbiter, at min hund nå går i løst bånd ved min side ved passering. Og blir han ivrig, trenger jeg bare å stramme hånda rundt båndet som en liten påminnelse om at vi går i løst bånd forbi andre. Dette gjør i tillegg at hundene vi møter, blir mindre anspent, og passeringer blir mer behagelige for alle. 

Nå jobber vi med at vi ikke trenger å snu oss etter hundene vi passerer, da kaster jeg godbiter eller belønner med leke når vi har passert, for at vi skal ha fokus framover og ikke bakover. 

 

Det er mange veier til Rom, men felles for de alle, er at man jobber med den avstanden hunden trenger og ikke kjefter på redde hunder, det fører aldri med seg noe godt. 

Anonymkode: 0a729...408

[Norja]

11 hours ago, Tabris said:

Det utsagnet har jeg også hørt, men det er ikke slik frykt fungerer. Hvis du er redd edderkopper og noen holder deg fast (hundens bånd) og du har ikke noe annet valg enn å bare gradvis komme nærmere og nærmere - da vil du til slutt få en fryktreaksjon. Vi mennesker gjør det når f.eks en veps kommer for nær. 

Hvis man har mulighet til å trekke seg unna og kan observere edderkoppen på større avstand og se at den bare passerer oss uten at den gjør noe, så vil det over tid som regel redusere redselen. Hvis man i tillegg får supergode konfektbiter hver gang man ser en edderkopp på avstand, så kan man begynne å få positive assosiasjoner til dem i stedet for negative.

Jeg vil anbefale at du også jobber med å få henne roligere ute. Både fordi det vil være lettere for deg å jobbe med henne når du kan gi godbiter, men også fordi det vil være bedre for henne om hun slipper å være så anspent ute. 

Ta med deg noen veldig små biter av noen veldig gode godbiter. Start med å gi henne et par godbiter innenfor ytterdøren før dere går ut. Gå så ut ytterdøren, lukk den og bli stående på trappen. La henne få seg seg om. Forsøk innimellom å gi henne en godbit. Hvis hun ikke vil ha, bare bli stående. Vent til hun roer seg såpass at hun klarer spise èn liten godbit. Da kan du begynne å gå turen.

I starten, gå de samme rundene hver gang, slik at det blir forutsigbart for henne. Velg en rute som ikke er for lang og med få forstyrrelser. Stopp flere ganger på ruten og bare bli stående. Gi henne tid til å se seg om, stirre på ting, snuse, lytte etter lyder osv.  Forsøk innimellom å gi henne en godbit. Samme som sist - hvis hun ikke vil ha, bli stående. Men forsøk i begynnelsen kun på steder uten forstyrrelser.  Hvis dere f.eks har stoppet nært barn som leker eller at det skjer noe, så vil hun nok ikke klare ta godbiter selv om dere står en god stund.

Det er en kombinasjon av tilvenning med å gjøre henne vant med å spise godbiter på starten av turen (med ytterdøren) og ute, samt gi henne tid til å roe seg ned og ta inn alt av inntrykk og forstyrrelser ute.
 

Jeg lærer altså så mye av deg 🤩

[Tabris]

1 hour ago, Norja said:

Jeg lærer altså så mye av deg 🤩

Tusen takk, så kjekt å høre! 😃