Samlivet fører til nedsatt lyst, men mannen fatter det ikke

[AnonymBruker]

Vi er i midten av 30årene, har to barn i barnehagealder og har vært sammen i 10+ år. 
 

Jeg har så og si ikke sexlyst om dagen, og sånn har det vært en periode. Jeg føler meg overveldet av hverdagen, får mer enn nok nærkontakt av unger og mas av mannen, og drømmer egentlig bare om å få være i fred. Sove uten unger i senga eller en mann som prøver seg. Få sove lenge en morgen. Få slippe å ta ansvar for alle skiftene hjemme hele tiden. 

Hjemme hos oss er det ganske tradisjonelt når det kommer til husarbeid. Jeg gjør alt inne og organiserer alt med ungene. Henter og leverer i barnehagen. Handler, lager middager, vasker klær. Har litt følelsen av at jeg har tre barn og at en av dem er en voksen mann. Det setter nok også preg på lysten. 
 

Jeg er også sånn at jeg hater å bli klådd på når jeg ikke er kåt. Klemmer og pjusking på armer og lignende er greitt, men at noen tar meg på puppene eller klyper meg i rompa, hater det.  Opplever det invaderende og mister lysten av det. 
 

Så har vi mannen. Han tar ansvar for mye ute og oppussing, men hater å jobbe alene så vil ta med meg. Blir sur og går i forsvarsposisjon hvis jeg prøver å fortelle at jeg er sliten av alt jeg gjør. Han sover alltid til 10-12 i helgene. Jeg står opp med ungene. De ukene han begynner på jobb kl 10, står jeg opp kl 6 for å rekke å levere ungene i barnehagen før min jobb. For all del, han får gjort mye ute og er dyktig til det, men mye tid går bort til å klage over alt han må gjøre og over at jeg er så negativ til å hjelpe. I tillegg er han stressa og mye frustrert, og det går ofte utover meg i form av kjefting.

Mannen er også kronisk syk så det er grunnen til at jeg har godtatt denne arbeidsfordelingen og humørsvingningene i utgangspunktet. 

Uansett. Mannen vil ha sex ofte. Og han elsker å klå. Jeg hater det som sagt. Da får jeg høre alt jeg er problemet fordi jeg ikke liker slikt, det er ikke normalt og jeg er håpløs = enda mindre lyst hos meg. Også prøver han seg på meg i senga, og jeg orker ikke og har ikke lyst og prøver å ta opp hele denne komplekse situasjonen sier fører til at jeg ikke har lyst. Må igjen fått jeg høre at jeg har et problem og er unormal "og like kåt som en murstein" og at han lurter på hva det egentlig er han har gifta seg med, osv osv. Jeg har egentlig bare gitt opp litt og har sex uten å egentlig ha lyst, så det har ført igjen til at jeg har enda mindre lyst. Jeg får virkelig høre at hele problemet ligger hos meg. 

Han bare fatter ikke at hele problemet og samlivet henger sammen. Hvordan i alle dager skal jeg få han til å forstå det sånn at dette kan reddes? Eller har han rett? Jeg er en håpløs murstein som burde bare være glad for at noen vil ha meg, og burde lære meg å like klåinga siden det tross alt noe han liker. 
 

 

 

Anonymkode: 07de7...91f

[AnonymBruker]

Det du føler er 100% vanlig. Det er en greie. Kanskje han faktisk kan google det selv... Jeg gjør mest hjemme, og jeg blir fort irritert og får lite lyst på han pga det. Det minst sexy jeg kan tenke meg i livet er å føle meg som en hushjelp i mitt eget hjem, bare æsj for min del. Vi har heller ikke barn, men hund som jeg har fult ansvar for (Det er min hund). Hvem tenner på å føle seg som en mor til sin mann, tror ikke mange menn tenker over det. 

Vi har lite sex i løpet av en mnd. Han har blitt mye bedre, men hender noe mer faller på meg  og min lyst går i 0. Nå maser han aldri om sex, da hadde han fått hørt det. Du er ekstremt tålmodig. Nå er jeg en som må ha sex for å ville ha sex, det går fort i glemmeboksen ellers. Jo lenger jeg går uten, jo mindre har jeg lyst på det og jo mer gretten blir jeg også. Så innmari slitsomt og teit. 

Håper det ordner seg, er så trist når det blir sånn.

Anonymkode: c5d5e...2b7

[bondevett]

Kommunikasjon er det eneste som hjelper. Dritvanskelig men nødvendig. Helt ideelt sett så burde han ha lest innlegget ditt. Du beskriver godt egne følelser. Og du beskriver godt hvorfor du føler som du gjør. 

Hva med en eller to timer hos samlivsterapaut som kan hjelpe deg å formidle akkurat det du skrev, til mannen din? 

Eventuelt kan du formulere et brev til ham. Ha fokus på hva du føler og hvorfor du føler det slik. 

[AnonymBruker]

Parterapi. Dere trenger hjelp for å forstå hverandre. 

Anonymkode: 5822b...9b0

[AnonymBruker]

Jeg tror han orker å gjøre mer hjemme enn det han gjør nå, til tross for sykdom. Særlig når han har mye overskudd til å klå og tenke på sex Det er helt urimelig at du skal stå opp alle morgenen for å ta deg av barn og hjem. Han bør som et absolutt minimum ta en av dagene i helgen.  

Anonymkode: 7fef7...8a6

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Parterapi. Dere trenger hjelp for å forstå hverandre. 

Anonymkode: 5822b...9b0

Helt enig!!! 

Det reddet vårt forhold fra lignende problem!

Anonymkode: 16651...f39

[AnonymBruker]

I en undersøkelse gjort over flere år nylig svarte SAMTLIGE (les; alle) kvinner i undersøkelse at de mistet eller hadde redusert sexlyst på nåværende partner etter 1-4 år. Dere har vært sammen i 10+ år. 
 

Nå kommer det sikkert noen tanter inn i tråden her for å fortelle oss alle hvor mye de fortsatt tenner på mannen sin etter 25år. Og det er jo fint at noen klarer å overbevise seg selv om det, men realiteten sier noe annet. 

Anonymkode: 52158...83f

[AnonymBruker]

Sexlysten din er knyttet opp med husarbeid og sånn? Hva i alle dager er det jeg leser?

Anonymkode: 3d093...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I en undersøkelse gjort over flere år nylig svarte SAMTLIGE (les; alle) kvinner i undersøkelse at de mistet eller hadde redusert sexlyst på nåværende partner etter 1-4 år. Dere har vært sammen i 10+ år. 
 

Nå kommer det sikkert noen tanter inn i tråden her for å fortelle oss alle hvor mye de fortsatt tenner på mannen sin etter 25år. Og det er jo fint at noen klarer å overbevise seg selv om det, men realiteten sier noe annet. 

Anonymkode: 52158...83f

Okei, hva er din foreslåtte løsning da? 

Anonymkode: 0b24d...6cd

[Rights]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sexlysten din er knyttet opp med husarbeid og sånn? Hva i alle dager er det jeg leser?

Anonymkode: 3d093...7ff

Du leser ikke mellom linjene. Hun er sliten og lei, hun respekterer ikke mannen sin. Bl.a pga. husarbeidet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sexlysten din er knyttet opp med husarbeid og sånn? Hva i alle dager er det jeg leser?

Anonymkode: 3d093...7ff

Hva er det du ikke forstår av alt som er skrevet her? Har du litt flere setninger til oss? 

Anonymkode: 40139...c90

[AnonymBruker]

Men hvorfor i alle dager klikker du ikke i vinkel her???  Sett da krav for svarte! Annenhver dag/uke med å stå opp og levere barn. Del på alt ute og inne. Forskjellige soverom. Han oppfører seg som en huleboer! Klå på puppen før man er klar eller i humør, hva faen? 
 

Lag en burger til han, eller annen mat han liker godt. Og så venter du til han er kvalm og mett fra før, da løper du mot han og stapper burgeren inn i munnen hans før han rekker å si noe. Trykk på, alt du kan! Når han lurer på hva søren du driver med, så svarer du «åååh, så selv om du elsker burger, så liker ikke du heller å få den trykket i trynet før du er sulten og har lyst på??». Metafor i praksis. Idiotgubber trenger sånt for å forstå. 
 

(Ps. Jeg ville bare skilt meg. Å oppdra en voksen mann etter så mange år = nyttesløst)

Anonymkode: b77ad...0a9

[Isambard]

Sånn som jeg oppfatter det så er problemet at han ikke forstår eller setter pris på hvor mye du gjør. Du virker rimelig fornøyd med at han gjør ganske mye med oppussing og ute, men han anerkjenner ikke innsatsen din. Han kjefter og klager.

Her er mine tips:

- Du MÅ ha litt alenetid. Du må få en helg en gang i blant uten mann og barn.

- Si veldig klart ifra hvor stort problemet er, uten å pynte på sannheten. Unngå å kalle ham et tredje barn etc. Jeg forstår at du føler det sånn, men det er ikke helt rimelig og konstruktivt. Han både jobber og bidrar.

- Slutt å ha sex når du ikke har lyst, men hvis du ønsker å ha et forhold må du peke ut en løsning for ham. Altså si hvorfor du ikke har lyst og hva som kanskje ville hjulpet. Kom med hekt konkrete forslag til nye og rettferdige rutiner.

- Prøv å forstå at det ikke er galt av ham å prøve seg. Det er hans måte å prøve å ha et forhold. Tross alt er det en bra ting. Problemet starter et annet sted.

- Gå i parterapi.

Endret 10. oktober 2022 av Isambard
Skrev det motsatte av hva jeg mente i første setning.

[sicario]

Åpningsinnlegget til TS burde stå festet på forumet her, som et prakteksempel på hvorfor forhold og sexliv går helvete.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

I en undersøkelse gjort over flere år nylig svarte SAMTLIGE (les; alle) kvinner i undersøkelse at de mistet eller hadde redusert sexlyst på nåværende partner etter 1-4 år. Dere har vært sammen i 10+ år. 
 

Nå kommer det sikkert noen tanter inn i tråden her for å fortelle oss alle hvor mye de fortsatt tenner på mannen sin etter 25år. Og det er jo fint at noen klarer å overbevise seg selv om det, men realiteten sier noe annet. 

Anonymkode: 52158...83f

Javel, men her kommer "onkel" og forteller deg at vi har vært sammen (gift) i 15 år og har minst like mye sex nå som tidlig i forholdet, minst 3 ganger i uka. Vi har også veldig god sex som begge nyter og som holder lysten oppe hele veien. Dette er ikke noe vi overbeviser oss selv om, det er faktum for vår del, om vi så er et unntak.

 Men, vi er heller ikke så verst gode på å dele på oppgaver og ansvar i hjemmet og med familien. Ikke at alt kommer an på det heller. Hun har relativt høy sexlyst mens min er skyhøy og vi kom til enighet om å møtes på halvveien mht. hvor ofte sex, tidlig i forholdet. Det har faktisk fungert ubegripelig bra.

 Men vi har snakket en del om det at vi har forskjellige kjærlighetsspråk, for det har vi. For meg mannen er kos og sex helt på topp som kjærighetsspråk. For henne er det enda mer "tjenester" og å bli avlastet med praktiske ting, at jeg ser hennes andre behov. Jeg kunne vært enda bedre på det. Og ja, det burde være en selvfølge. 

 Men på hyttetur i helga overrasket jeg henne litt med å uoppfordret ta oppvasken alene etter tacomiddagen, på overfylt mage sent på kvelden. Ulikt nok meg til at det burde bli lagt merke til. Med en ørliten baktanke fra min side om muligens litt bedre sjanser for sengekos. Noe det uten videre ble på hennes initiativ! Morgenen etter nevnte hun det med oppvasken og at det nettopp er det hun mener med at jeg også må tenke på hennes kjærlighetsspråk. For oss er dette helt reelt. 

 Som par bør man være litt kloke på hverandre sånn, og ja, ubrukelig med menn som ikke trår til som de bør på hjemmefronten.  De kan gjerne skylde seg selv om kone/samboer da surner og mister både overskudd og lyst (som for mange henger nøye sammen).

 Ganske basic, egentlig.

Anonymkode: 43f35...da1

[Roci]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

I en undersøkelse gjort over flere år nylig svarte SAMTLIGE (les; alle) kvinner i undersøkelse at de mistet eller hadde redusert sexlyst på nåværende partner etter 1-4 år. Dere har vært sammen i 10+ år. 
 

Nå kommer det sikkert noen tanter inn i tråden her for å fortelle oss alle hvor mye de fortsatt tenner på mannen sin etter 25år. Og det er jo fint at noen klarer å overbevise seg selv om det, men realiteten sier noe annet. 

Anonymkode: 52158...83f

Men det som er interessant, er jo årsaken til at de mistet eller hadde redusert sexlyst. Du kan ikke slenge ut en liten bit av et sammensatt årsaksforhold og påstå at den lille biten utgjør "realiteten".

[Isambard]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

I en undersøkelse gjort over flere år nylig svarte SAMTLIGE (les; alle) kvinner i undersøkelse at de mistet eller hadde redusert sexlyst på nåværende partner etter 1-4 år. Dere har vært sammen i 10+ år. 
 

Nå kommer det sikkert noen tanter inn i tråden her for å fortelle oss alle hvor mye de fortsatt tenner på mannen sin etter 25år. Og det er jo fint at noen klarer å overbevise seg selv om det, men realiteten sier noe annet. 

Anonymkode: 52158...83f

ja, jeg ser mange kommer trekkende med den. Alle har mer lyst helt i starten i forelskelsesfasen. Selvsagt blir den redusert når denne fasen går over.

De fleste har allikevel et bra ok sexliv i mange tiår. Redusert lyst er ikke det samme som ingen lyst.

[AnonymBruker]

Hei,

Det er mye som ikke kommer fram da jeg ikke har lyst til å utlevere oss, men jeg vet at denne situasjonen er mer vanlig enn vi tror og vil derfor belyse det med mitt bidrag:

Jeg har vært i samme situasjon som deg med tanke på lite sexlyst og mye mas, men situasjonen har vært veldig annerledes her. Ta i betraktning at jeg forteller min side av historien og at mannen min mest sannsynlig ville fortalt noe på en annen måte. 
 

Vi har to barn på snart 3 og 1 1/2 og vært sammen i 5 år. Vi har hatt utallige samtaler om sex og forholdet vårt, og i starten handlet det mest om at han skulle overbevise meg at det var vanlig for par å ha sex 1 gang i uka. Dette himlet jeg med øynene over FORDI dette kunne umulig stemme i forhold til hva mine venninner fortalte så jeg sporte om jeg kunne fyre av en melding hvor det sto «Hvor ofte har du og mannen din sex?» til alle mine nære venninner, og «Når dere har sex, og har du egentlig lyst til det?». 
 

Svarene jeg fikk bekreftet mitt syn på at sex 1 gang i uka i etablerte forhold med minst ett barn var en sjeldenhet. Forholdene hadde vart i minst 3 år og vi var tre stk. som på den tiden hadde barn under 8 måneder. 
 

Når jeg delte alle svarene jeg fikk, var ikke mannen særlig fornøyd fordi han, i følge en stor studie, hadde fått svar der på at 1 gang i uka er normalt. Da måtte jeg spørre om disse parene hadde barn under ett år, om de var i vår aldersgruppe og så videre. Det kunne han ikke svare godt nok på så derfor falt denne studien han kom med litt mellom stolene og jeg sto på mitt. Vi kom ingen vei denne gangen heller, men med de nye svarene visste jeg at han kom til å gi seg og starte å tenke på en annen måte. 
 

Han er på ingen måte en dårlig ektemann, men fordi han var sexfrustrert så kom han oftere med stikk og kritikk og var usaklig og barnslig i diskusjoner. Jeg er ikke særlig følelsesstyrt og klarer å diskutere saken i seg selv, noe som ofte endte i heftige «diskusjoner» hvor jeg ofte fikk ufine kallenavn uten grunn fordi han ville provosere fram en form for følelse fra meg. Det motsatte skjedde og jeg gikk fra diskusjonen når jeg visste hvor den bar, som førte til at han eskalerte. På et tidspunkt var jeg så drittlei at jeg distanserte meg fra han og gadd ikke snakke med han på ei uke, så lenge det ikke handlet om barna. 
 

Dette høres helt håpløst ut, og det var det også fra min side, fordi jeg følte meg tråkket på og fordi at han ikke klarte å styre frustrasjonen sin. 
 

En kveld når vi hadde lagt oss lå jeg å tenkte over livet og om jeg orket dette styret, og fant ut at nei, jeg er ferdig og vil heller leve alene med delt omsorg så jeg skreiv en melding hvor det sto: «Jeg gir opp, jeg er ferdig». 
 

Denne meldingen gjorde at han våknet og begynte å reflektere over sine handlinger og hvor urettferdig han hadde vært mot meg i lang tid, og at dette ikke var første gangen. Ut ifra svarene hans visste jeg at det kom fra hjertet og at han skulle jobbe med seg selv. Det har tatt tid for min del å bygge opp brente broer følelsesmessig, men vi klarte det og sexlysten min har blitt mye høyere. Han lot meg være i 3 måneder uten noen form for sexpress og ventet på at jeg skulle ta initiativet. 
 

Det krever en god dose selvinnsikt for at mirakler skal skje, men grunnmuren i forholdet vårt har alltid vært bygd opp av samme verdisyn ift. familie, oppdragelse, økonomi og forventninger. 
 

Selv om man ikke alltid klarer å leve opp til forventningene, så betyr det lite i et langt liv så lenge man henter seg inn igjen. Vi har alle en tabbekvote og man bør velge sine kamper i et forhold. 

Anonymkode: bf98b...66a

[AnonymBruker]

On 10/10/2022 at 8:50 AM, AnonymBruker said:

Okei, hva er din foreslåtte løsning da? 

Anonymkode: 0b24d...6cd

At man ikke tviholder på å kombinere sosialt og seksuelt monogami. Det er ingen grunn til å blande seksualitet med relasjonell og familiær logistikk. Sistnevnte er hele grunnen til at man introduserte det sosioøkonomiske konseptet «forhold». 
 

Jeg tenker at det å unne sin partner best mulig sex er likestilt med å ønske de best mulig karriere i arbeidslivet. Men så er det jo mange, og spesielt her inne, som legger hele sin selvverdi i den seksuelle eksklusiviteten med partner. Det kommer jo av andre underliggende problemer med selvfølelse og selvtillit som man da bør ta tak i istedet for å hemme forholdet.

Anonymkode: 52158...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2022 den 1.25):

Vi er i midten av 30årene, har to barn i barnehagealder og har vært sammen i 10+ år. 
 

Jeg har så og si ikke sexlyst om dagen, og sånn har det vært en periode. Jeg føler meg overveldet av hverdagen, får mer enn nok nærkontakt av unger og mas av mannen, og drømmer egentlig bare om å få være i fred. Sove uten unger i senga eller en mann som prøver seg. Få sove lenge en morgen. Få slippe å ta ansvar for alle skiftene hjemme hele tiden. 

Hjemme hos oss er det ganske tradisjonelt når det kommer til husarbeid. Jeg gjør alt inne og organiserer alt med ungene. Henter og leverer i barnehagen. Handler, lager middager, vasker klær. Har litt følelsen av at jeg har tre barn og at en av dem er en voksen mann. Det setter nok også preg på lysten. 
 

Jeg er også sånn at jeg hater å bli klådd på når jeg ikke er kåt. Klemmer og pjusking på armer og lignende er greitt, men at noen tar meg på puppene eller klyper meg i rompa, hater det.  Opplever det invaderende og mister lysten av det. 
 

Så har vi mannen. Han tar ansvar for mye ute og oppussing, men hater å jobbe alene så vil ta med meg. Blir sur og går i forsvarsposisjon hvis jeg prøver å fortelle at jeg er sliten av alt jeg gjør. Han sover alltid til 10-12 i helgene. Jeg står opp med ungene. De ukene han begynner på jobb kl 10, står jeg opp kl 6 for å rekke å levere ungene i barnehagen før min jobb. For all del, han får gjort mye ute og er dyktig til det, men mye tid går bort til å klage over alt han må gjøre og over at jeg er så negativ til å hjelpe. I tillegg er han stressa og mye frustrert, og det går ofte utover meg i form av kjefting.

Mannen er også kronisk syk så det er grunnen til at jeg har godtatt denne arbeidsfordelingen og humørsvingningene i utgangspunktet. 

Uansett. Mannen vil ha sex ofte. Og han elsker å klå. Jeg hater det som sagt. Da får jeg høre alt jeg er problemet fordi jeg ikke liker slikt, det er ikke normalt og jeg er håpløs = enda mindre lyst hos meg. Også prøver han seg på meg i senga, og jeg orker ikke og har ikke lyst og prøver å ta opp hele denne komplekse situasjonen sier fører til at jeg ikke har lyst. Må igjen fått jeg høre at jeg har et problem og er unormal "og like kåt som en murstein" og at han lurter på hva det egentlig er han har gifta seg med, osv osv. Jeg har egentlig bare gitt opp litt og har sex uten å egentlig ha lyst, så det har ført igjen til at jeg har enda mindre lyst. Jeg får virkelig høre at hele problemet ligger hos meg. 

Han bare fatter ikke at hele problemet og samlivet henger sammen. Hvordan i alle dager skal jeg få han til å forstå det sånn at dette kan reddes? Eller har han rett? Jeg er en håpløs murstein som burde bare være glad for at noen vil ha meg, og burde lære meg å like klåinga siden det tross alt noe han liker. 
 

 

 

Anonymkode: 07de7...91f

Denne delen traff meg mest. Jeg får helt avsmak hvis jeg blir klådd på når jeg ikke er i humør for det, og da stenger jeg helt av for videre lyst. Jeg sier nei eller viser veldig tydelig at jeg ikke vil, og da kan jeg ikke skjønne at slike forsøk fortsetter å komme. Jeg forstår jo at det er hans "språk", men likevel.

Ellers har vi nok en mer likestilt arbeidsfordeling hjemme, men jeg føler meg nok mer sliten. Vi har en baby hjemme, blid som sola, men jeg ble gravid veldig fort etter henne. Denne graviditeten har føltes tyngre fra start med kvalme, og bekkenet begynte å plage meg veldig tidlig. I tillegg er det en baby som trenger mammaen sin. Jeg finner rett og slett ingen lyst eller dråpe av energi til noe seksuelt, men det resulterer i daglig mas. Mas hele dag, jeg sier at jeg ikke har lyst, han maser hele kvelden og blir skuffet når vi legger oss for han har "håpet og trodd" til tross for at jeg har sagt nei hele dagen.

Det dreper lysten enda mer..Det hender jo at jeg får veldig lyst, og jeg tror jeg kunne fått det litt oftere uten alt det maset. Jeg tror, og håper, at det er denne graviditeten som gjør det tungt og vanskelig nå. At alt blir normalt senere, vi må bare holde ut og akseptere at man ikke ligger sammen flere ganger i uken i denne tilstanden. Han er redd dette er permanent, men gjør likevel ikke noen forsøk på å dempe klåing og mas, som jeg føler hadde hjulpet på lysten min.

Anonymkode: c5bd8...df7