Føler noe mangler i livet

[Anonym-bruker]

Jeg er i 30- årene. Eier et hus med en fantastisk mann. Vi har det veldig bra sammen, men sex livet er ikke så spennende. Er lenge mellom hver gang, og da mister jeg litt lysten. Kan gå flere måneder. Vi har det bra sammen, og kan ligge i armkroken og se på tv for eksempel. Hverdagen er fin, men jeg føler liksom noe mangler. Men jeg vet ikke helt hva. 

Andre som føler det sånn? Føler sjalusi ovenfor andre, klarer ikke være fornøyd med det jeg har, selv om jeg vet jeg er heldig. Noen tips til å ikke føle det slik?

[AnonymBruker]

Ganske samme stil her i gården. 

Selv om dette høres litt nitrist ut, så har min løsning på problemet rett og slett vært å jekke ned mine forventninger til den delen av livet. Å bli eldre og legge bak seg ungdomsårene innebærer dessverre at noen dører aldri ble åpnet. Sånn er livet, og det er noe man før eller siden er nødt til å ta inn over seg. Jeg skulle gjerne vært forelsket og begjært og seksuelt aktiv igjen, men det ville innebære å kaste min eksisterende livsledsager og vårt felles liv på dynga for å møte en ny. Den byttehandelen er jeg ikke villig til å gjøre, siden vi har etablert et fint og normalt liv for oss selv og barna våre. Jeg tar ikke for gitt at noe annet ville blitt så mye bedre på sikt. Som jeg leste noen skrev: «After a few years it’s the same humdrum shit, only this time with a trail of destruction in your wake.»

Mitt tips er å wait it out. Erfaringen min er at den verste rastløsheten går over, særlig etterhvert som alt av venner og familie også finner roen på samlivsfronten. Når ingen i omgangskretsen din lenger rapporterer om spennende dates, så glemmer man til slutt at denslags går an.

Og selvfølgelig: Føler du at noe mangler, så kan det være barn. Vårt samliv føltes i vertfall plutselig langt mer meningsfylt etter vi ble foreldre.

Anonymkode: da013...a4f

[AnonymBruker]

Følte det sånn når forelskelsen gikk over. Trodde at det bare var sånn forhold skulle være når det gle over i det kjedelige men når jeg gjorde det slutt noen år senere følte jeg på at jeg burde gjort det lenge før.

Anonymkode: a273b...4f6

[AnonymBruker]

Hmm, kan det være noe emosjonelt du mangler fra din partner. Jeg kjente lenge på det at det manglet noe fra den jeg var kjæreste med før og fant jo ut at mannen manglet jo fullstendig empati. Han ga meg aldri «påfyll» om du skjønner. Man kunne aldri gå i dybden og snakke om ting. Ikke rart det gikk i vasken når spenningen og forelskelsen hadde lagt seg. Man trenger en god partner som virkelig seg deg og dine behov. Har hvertfall jeg lært…. 

Anonymkode: 8d0b4...217

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hmm, kan det være noe emosjonelt du mangler fra din partner. Jeg kjente lenge på det at det manglet noe fra den jeg var kjæreste med før og fant jo ut at mannen manglet jo fullstendig empati. Han ga meg aldri «påfyll» om du skjønner. Man kunne aldri gå i dybden og snakke om ting. Ikke rart det gikk i vasken når spenningen og forelskelsen hadde lagt seg. Man trenger en god partner som virkelig seg deg og dine behov. Har hvertfall jeg lært…. 

Anonymkode: 8d0b4...217

Føler at han gir meg mye. Han er veldig snill, og vi snakker mye sammen. Men er jo så klart noen ting jeg savner, men tenker man ikke kan få alt. Føler kanskje barn er noe jeg mangler.

[AnonymBruker]

Er han positiv til å få barn da? 

Jeg har to unger, mann, hus, venner osv osv. Er veldig etablert. Sexlivet er minimalt. Det er jeg som er bremsen og har vanskelig for å kjenne lyst rettet mot mannen. Jeg har falt til ro med det fordi å gå fra mannen betyr at jeg mister enormt mye. Så mye at jeg ikke syns det er verdt det. Men, man drømmer jo fortsatt. Jeg tror det er vanlig å lengte etter alt man ikke har og glemme å sette pris på det man har. Jeg sammenligner meg ofte med andre og tror andre har det sååå mye bedre enn meg, men det er vel neppe sant. Vi sliter alle med vårt. 

Jeg kan savne ungdommen, å kjenne på forelskelse, men da må jeg minne meg selv om all den usikkerheten som fulgte. 

Jeg finner glede i hobbier, jobben, barna mine, og at jeg har et ganske så harmonisk forhold med mannen. Så mangler den biten med et ildfullt sexliv, men kanskje får man ikke absolutt alt her i livet? 

Ungene har gitt meg mye. Nå er de store men da de var små så hadde jeg ikke tid til å kjenne på noe ulykkelighet. 

Anonymkode: edd25...9b4

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrivd det selv.. 

Her er det blanding av mye. Verste for oss er, jo lenger uten sex vi går, jo mer krangler vi også. Det går i både lykkerus og depressive perioder mye pga nettopp dette med sex. Det er jo vanlig at det dabber av for mange, men det gjør det ikke noe mindre vanskelig for det.. Jeg vil vel bare si du ikke er alene. Vi prøver å jobbe med mye for vi vil jo være sammen, men noen ganger så lurer jeg virkelig på om det er verdt det. Jeg har vært i forhold før hvor jeg var glad det var over etterpå, men jeg er ikke der enda. Jeg har fortsatt håp, selv om jeg føler mye mangler nå. Jeg vet at det ikke trenger å være sånn, men begge må gjøre jobben. 

Anonymkode: fb241...61f

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (18 timer siden):

Jeg er i 30- årene. Eier et hus med en fantastisk mann. Vi har det veldig bra sammen, men sex livet er ikke så spennende. Er lenge mellom hver gang, og da mister jeg litt lysten. Kan gå flere måneder. Vi har det bra sammen, og kan ligge i armkroken og se på tv for eksempel. Hverdagen er fin, men jeg føler liksom noe mangler. Men jeg vet ikke helt hva. 

Sex. Du mangler sex.

Anonymkode: d3c35...aa1

[AnonymBruker]

Hvem er det som vil så sjeldent da? Du eller han? Ønsker du sex oftere så finn ut hva som frister han! Hva er det som gjør at du får napp de få gangene i året? Hvordan blir dere tilfredsstilt? Er dere utro? Eller onanerer dere?

Anonymkode: 1bac8...aaf