Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Min mor har en litt rar tendens til «å snakke  for» babyer eller dyr.  
Dvs hun sier hva babyen kunne sagt om den kunne snakke- og gjerne kommentere negativt/ kjefte på seg selv. Hun får da en overdreven sint mimikk i ansiktet - og babyen oppfatter ikke «humoren» og begynner å gråte da den opplever at bestemor kjefter med strengt ansikt på den. 
 

Hun kan også holde barnet og snakke engasjert med andre og har da en veldig streng/sint stemme -hvilket selfølgelig resulterer i at barnet gråter.

 

jeg har sagt i fra mange ganger , likevel gjentas det om og om igjen..gjerne ved neste setning ..

jeg forstår bare ikke hvorfor hun ikke greier å ta på seg et mildt blikk.. snakke normalt og la være å snakke «for» babyen..

 

 

Anonymkode: e29aa...c12

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta fra hu barnet når det begynner, kanskje hu tar poenget etter en stund… virker ikke som barnet føler seg så trygg med henne, merkelig at hun ikke ønsker å gjøre noe med det🙄

Anonymkode: 57795...bd6

Skrevet

Å være barnets stemme kan jo være positivt i noen settinger. Kan bety at man forsøker å sette seg inn i barnets fysiologiske behov og indre følelsesliv. I denne situasjonen ville jeg bare bedt henne om å heller benevne de fine tingene, og heller trøste med kos og byssing når hun ser at babyen er uregulert istedenfor å sette opp et sånt alvorlig fjes. Går ikke det så er jo neste steg å fysisk fjerne babyen fra henne hver gang hun setter i gang. 

Anonymkode: 37dc1...e0e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...