Barnet mitt har så liten matlyst

[AnonymBruker]

Barnet mitt har ingen motivasjon for å spise. Hen spiser sjelden frokost, ofte lite eller ingenting i barnehagen. Det kan gå dager hvor matinntaket er svært lite. Vekten er ikke bekymringsverdig lav, og vokser som hen skal. Barnet er ofte grinete og klengete og jeg tror dette henger sammen med lite energi. Det bør nevnes at barnet har problemer med magen, det veksler mellom løs og hard avføring. Dette følges opp av lege. Ingen kjente årsaker. Barnet har nå blitt 3 år og det er ingen bedring i sikte. I dag er jeg bare så sliten av matstyret. Mat blir bare en så stor del av hverdagen. Alt handler om å tenke ut noe som barnet vil spise. Når det er mat i magen fungerer alt så mye bedre. Jeg lager så mye mat som ikke blir spist. Jeg holder på å bli sprø. Det er ingenting som er en sikker vinner. Jeg er bare så lei av å ha et barn som ikke spiser. Er det noen som har erfaring med dette? Kan det bedre seg? Blir dette noe vi må slite med i årevis fremover?

Anonymkode: 8ebcc...674

[Sofakona]

Får barnet det hen vil? Kansje han kan bli med i butikken og velge mat..om det så er usunt 

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn. Og mitt råd er å IKKE mase om at hen skal spise. Det gjør bare måltid til en utrivelig greie. Sett frem litt mat som hen kan spise med hendene mens hen leker osv. Du trenger ikke engang å nevne at hen skal spise, bare sett fatet med oppskjært frukt og diverse ved siden av hen. 

Ta med småen på butikken og, la hen få velge selv. 

Anonymkode: 0a817...590

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Sofakona said:

Får barnet det hen vil? Kansje han kan bli med i butikken og velge mat..om det så er usunt 

Som jeg skrev i HI er det ingenting som er en sikker vinner. Hen er ikke interessert i mat og velger aldri noe. Altså, denne ungen liker ikke pannekaker. Bare for å beskrive hvor vanskelig det er…

Anonymkode: 8ebcc...674

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var et sånt barn. Og mitt råd er å IKKE mase om at hen skal spise. Det gjør bare måltid til en utrivelig greie. Sett frem litt mat som hen kan spise med hendene mens hen leker osv. Du trenger ikke engang å nevne at hen skal spise, bare sett fatet med oppskjært frukt og diverse ved siden av hen. 

Ta med småen på butikken og, la hen få velge selv. 

Anonymkode: 0a817...590

Dette er gode råd og er grunnen til at vekten er ok. Jeg blir bare så sliten av det noen ganger fordi jeg hele tiden må passe på. 

Anonymkode: 8ebcc...674

[Million]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Barnet mitt har ingen motivasjon for å spise. Hen spiser sjelden frokost, ofte lite eller ingenting i barnehagen. Det kan gå dager hvor matinntaket er svært lite. Vekten er ikke bekymringsverdig lav, og vokser som hen skal. Barnet er ofte grinete og klengete og jeg tror dette henger sammen med lite energi. Det bør nevnes at barnet har problemer med magen, det veksler mellom løs og hard avføring. Dette følges opp av lege. Ingen kjente årsaker. Barnet har nå blitt 3 år og det er ingen bedring i sikte. I dag er jeg bare så sliten av matstyret. Mat blir bare en så stor del av hverdagen. Alt handler om å tenke ut noe som barnet vil spise. Når det er mat i magen fungerer alt så mye bedre. Jeg lager så mye mat som ikke blir spist. Jeg holder på å bli sprø. Det er ingenting som er en sikker vinner. Jeg er bare så lei av å ha et barn som ikke spiser. Er det noen som har erfaring med dette? Kan det bedre seg? Blir dette noe vi må slite med i årevis fremover?

Anonymkode: 8ebcc...674

Kan du kjøpe noen sånne ernæringsdrikker på apoteket? De er reseptfrie. De er lettere og kjappere å få i seg fordi de kan drikkes, og ofte er dette noe barn lettere vil godta enn mat som ligger på en tallerken og må spises og tygges. 

Får du i barnet ernæringsdrikker (de er smaksatte så de skal smake godt!) så vet du i alle fall at dagsbehovet for vitaminer og mineraler er møtt! Jeg tror man i noen tilfeller kan få disse litt dyre ernæringsdrikkene på blå resept også, hvis det er helt ekstremt. Men du skriver at barnet ikke er undervektig osv, så da blir det vel ikke godkjent på blå resept. Men det er lov å ta en snakk med legen og spørre?

Endret 9. oktober 2022 av Million

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å gi råd til noen over nett sånn, det kan fort bli helt feil for deres situasjon. 

Men jeg var også et sånt barn selv, og ett av mine to barn har lite matlyst. Og for oss er det best å bare la det være slik, matlysten er lav fordi barnet ikke trenger så mye mat. Dette gjelder bare hvis barnet ikke faller på vekstkurvene om en ikke jobber med det, og at det er utelukket at det handler om helseplager da. 

Men jeg fikk i hvert fall et dårlig forhold til mat og kropp etter hvert, og opplever at det skyltes alt maset rundt mat. Jeg fikk mindre og mindre lyst på mat, fordi alle var så opptatte av hva jeg spiste. Det ble en vane at jeg fikk honnikorn med sukker og helmelk av bekymrede foreldre, uten at jeg tror jeg spiste mer av det. I deler av barndommen var den maten jeg spiste veldig lite næringsrik, fordi de skulle friste meg. Jeg var liten og tynn som barn og ble liten og tynn som voksen, og det var bare ikke meningen jeg skulle spise så mye. Den ene datteren min er altså småspist. Og min strategi er å servere variert mat, og ikke følge med på hvor mye hun spiser. Men hun følger vekstkurven sin, og det har aldri vært noen bekymring fra helsestasjonen. Hun er nok irritabel og mer sutrete og klengete når hun er sulten, eller sliten, men det er søsteren som spiser mer også. 

Jeg må presisere at det ikke er sikkert dette er relevant hos dere. Jeg vil bare få frem at det er normalt for en del barn, og voksne, å ha lav matlyst og spise lite. 

 

 

Anonymkode: d0ffe...552

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Barnet mitt har ingen motivasjon for å spise. Hen spiser sjelden frokost, ofte lite eller ingenting i barnehagen. Det kan gå dager hvor matinntaket er svært lite. Vekten er ikke bekymringsverdig lav, og vokser som hen skal. Barnet er ofte grinete og klengete og jeg tror dette henger sammen med lite energi. Det bør nevnes at barnet har problemer med magen, det veksler mellom løs og hard avføring. Dette følges opp av lege. Ingen kjente årsaker. Barnet har nå blitt 3 år og det er ingen bedring i sikte. I dag er jeg bare så sliten av matstyret. Mat blir bare en så stor del av hverdagen. Alt handler om å tenke ut noe som barnet vil spise. Når det er mat i magen fungerer alt så mye bedre. Jeg lager så mye mat som ikke blir spist. Jeg holder på å bli sprø. Det er ingenting som er en sikker vinner. Jeg er bare så lei av å ha et barn som ikke spiser. Er det noen som har erfaring med dette? Kan det bedre seg? Blir dette noe vi må slite med i årevis fremover?

Anonymkode: 8ebcc...674

Sånn var min også. Viste seg å være cøliaki. Han strever fortsatt med nedsatt matlyst så vi er nøye med å unngå lett-varianter av matvarer i det minste.

Anonymkode: 2f475...b2a

[AnonymBruker]

På hvilken måte følges barnet opp? Har dere sjekket for cøliaki? 

Anonymkode: c48ba...e56

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vanskelig å gi råd til noen over nett sånn, det kan fort bli helt feil for deres situasjon. 

Men jeg var også et sånt barn selv, og ett av mine to barn har lite matlyst. Og for oss er det best å bare la det være slik, matlysten er lav fordi barnet ikke trenger så mye mat. Dette gjelder bare hvis barnet ikke faller på vekstkurvene om en ikke jobber med det, og at det er utelukket at det handler om helseplager da. 

Men jeg fikk i hvert fall et dårlig forhold til mat og kropp etter hvert, og opplever at det skyltes alt maset rundt mat. Jeg fikk mindre og mindre lyst på mat, fordi alle var så opptatte av hva jeg spiste. Det ble en vane at jeg fikk honnikorn med sukker og helmelk av bekymrede foreldre, uten at jeg tror jeg spiste mer av det. I deler av barndommen var den maten jeg spiste veldig lite næringsrik, fordi de skulle friste meg. Jeg var liten og tynn som barn og ble liten og tynn som voksen, og det var bare ikke meningen jeg skulle spise så mye. Den ene datteren min er altså småspist. Og min strategi er å servere variert mat, og ikke følge med på hvor mye hun spiser. Men hun følger vekstkurven sin, og det har aldri vært noen bekymring fra helsestasjonen. Hun er nok irritabel og mer sutrete og klengete når hun er sulten, eller sliten, men det er søsteren som spiser mer også. 

Jeg må presisere at det ikke er sikkert dette er relevant hos dere. Jeg vil bare få frem at det er normalt for en del barn, og voksne, å ha lav matlyst og spise lite. 

 

 

Anonymkode: d0ffe...552

❤️Takk for denne!

Anonymkode: 8ebcc...674

[AnonymBruker]

Har barnet blitt utredet for cøliaki? Be om blodprøver om det ikke har skjedd! Ikke alle leger kan nok om diagnosen. 

Anonymkode: 69faa...12a