Jeg er selvfølgelig gravid

[AnonymBruker]

Var på vei ut døra før jeg oppdaget at jeg var gravid med nummer 2. Jeg ble lovet bedring og jeg beholdt.

livet ble bedre, og vi har hatt det fint. Men typ 1 utbrudd hver måned. Så nå som nummer 2 er to år så er jeg blitt gravid med nummer 3. og siden jeg ble lovet bedring har han sikkert hatt 20 utbrudd ila disse 2 årene.

i dag skjedde det igjen, SKREK AV FULL HALS, slo i døra trampet, slo bildøra igjen ++ men er alt over 12 uler gravid og føler jeg nå er låst til et liv med han.

hvordan kan jeg skille med med 3 barn? Skulle seff ha gått for 2 år siden rett dør jeg ble gravid med nummer 2, da hadde jeg bare hatt 1 barn og kunne funnet med en ny partner. Men med 3 barn så vil jeg aldri finne en drømmemann.

Han gjør mer enn sin del av husarbeid, lager middag og matpakker ofte og jeg får også frokost på senga i ny og ne. Vi har et bra sexliv, kan ha sex 3 ganger ila 24 timer selv med 2 små barn. Men det er jo som det sies, 1 dårlig gjerning ødelegger jo for alle de 100 gode. 
 

klarer faktisk ikke mer, han skrek av fuuuulll hals rett foran barna rett foran ansiktet på meg. Vil ikke at barna skal tro dette er greit og sa klart i fra at sånn får du ikke lov til å skrike til meg og satte han på plass. Når han skulle til å løpe ut døra og slå den igjen, kom jeg han i forkjøpet og lukket døra rolig og låste etter som er symbol på at han ikke er velkommen. Men selvfølgelig kom han inn igjen, og ignorerte meg snakket med barna.

altså jeg vet virkelig ikke hav jeg kan ha gjort, alt var bra vi hadde vært ute, jeg sovnet i bilen og våknet til at han var i dårlig humør når vi parkerte og når vi kom inn døra så smalt det.

det verste er at han virker som om han er en gullfisk, han kommer til å ha glemt dette om 2 timer og kvelden melder seg. Da skal han kose, lage kveldsmat og se film sammen. Ganske sikker siden dette er som regel slik visa ender.

Anonymkode: 7461b...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

klarer faktisk ikke mer, han skrek av fuuuulll hals rett foran barna rett foran ansiktet på meg. Vil ikke at barna skal tro dette er greit og sa klart i fra at sånn får du ikke lov til å skrike til meg og satte han på plass. Når han skulle til å løpe ut døra og slå den igjen, kom jeg han i forkjøpet og lukket døra rolig og låste etter som er symbol på at han ikke er velkommen. Men selvfølgelig kom han inn igjen, og ignorerte meg snakket med barna.

altså jeg vet virkelig ikke hav jeg kan ha gjort, alt var bra vi hadde vært ute, jeg sovnet i bilen og våknet til at han var i dårlig humør når vi parkerte og når vi kom inn døra så smalt det.

det verste er at han virker som om han er en gullfisk, han kommer til å ha glemt dette om 2 timer og kvelden melder seg. Da skal han kose, lage kveldsmat og se film sammen. Ganske sikker siden dette er som regel slik visa ender.

Du har ikke gjort noe, denne mannen har alvorlige problemer. Det kommer til å være slik resten av livet om du ikke kommer deg ut.

Anonymkode: 5c1d3...fbd

[AnonymBruker]

Har han fått behandling for sinneproblemene sine?

Anonymkode: 24e3e...eeb

[AnonymBruker]

Du kan søke senabort. «Alle» får det innvilget.

Anonymkode: 7800a...448

[GammelKaktus]

Fokuset ditt bør jo være å ha en stabil og trygg hjemmesituasjon for barna som allerede er her ikke om du finner deg en ny partner om du går fra han her. Nå har han jo bevisst til deg at han ikke klarer å endre seg så du MÅ gå, uansett om du har 2 eller 3 barn. 

[AnonymBruker]

Vil også legge til at om du velger å bo med han og ikke han søker hjelp så vil du bli stilt som medansvarlig om barnevernet skulle kobles på av feks naboer som hører roping ol.

Da stiller du ikke like sterkt som hvis du hadde valgt at dere skulle ha separate hjem osv. For da tar du ikke situasjonen alvorlig ovenfor barna deres 

Anonymkode: 24e3e...eeb

[AnonymBruker]

Jeg kom meg ut av tilsvarende forhold. Har gang på gang minnet meg selv på at jeg gjør det av hensyn til barna mine og min egen psykiske helse. Hva slags mor ville jeg vært om jeg lot barna vokse opp i et slikt hjem? Så når mannen lovet bot og bedring, minnet jeg meg selv på hva slags mamma jeg vil være for barna og at om jeg hadde blitt hadde jeg vært medansvarlig til psykisk vold i hjemmet. Det var ikke aktuelt for meg 

Anonymkode: 1718e...b02

[AnonymBruker]

Hvorfor ble du gravid med en mann du ønsker å forlate? Håper det var prevensjon som sviktet.

Har dere prøvd familierådgiving?

Anonymkode: b2350...ff9

[BobbySocks]

Søk se abort på sosiale grunner og flytt.

[AnonymBruker]

Psykisk vold. 

Det er skikkelig skadelig for barn å vokse opp med. Ille nok for deg også, for all del. Men det er barns dine som virkelig betaler prisen. 

Sannsynligheten for at sønner blir som faren, og døtrene ender opp med voldsmann.. 

Anonymkode: 74a46...f63

[Kvinne87Rogaland]

Her må du stille et ultimatum: Enten så blir han med på parterapi/sinnemestringskurs, eller så går du. Du kan ikke utsette barna for dette i lengden!

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har han fått behandling for sinneproblemene sine?

Anonymkode: 24e3e...eeb

Støtter dette. Mannen din må gå i terapi for å få hjelp med sinneproblemene. Ut i fra hva du forteller ellers, så hører det ut som en mann som bryr seg siden han hjelper til i hjemmet og gjør ekstra stas på deg. Men han har åpenbart personlige problemer som går ut over familien, og som han trenger hjelp utenfra for å løse. Kanskje blir det ikke bedre, men ville tenkt det var verdt et forsøk med terapi så sant dere begge er villige til å prøve. 

Anonymkode: 9e3b7...01c

[AnonymBruker]

Jeg dro med tre barn. Fikk nok, han var sinna døgnet rundt. Bhg meldte til barnevernet, vitne til vold. Har hatt det jævlig etterpå pga bv. Han snakker ikke med meg. Vil ikke samarbeide. Men jeg og barna har det fint, nå etter 5 år. Det tar bare tid, barna blir større. Livet blir enklere. En idiot x kan man ignorere, men ikke bv. Jeg hadde de på meg flere år etter, endelig kvitt de også. 

Anonymkode: 30ca6...2b2

[AnonymBruker]

Jeg dro etter førstemann jeg, den der "lover bedring" skjer jo absolutt ikke. Det er slitsomt nok å ha 1 med en sånn og skulle holde ham grei nok til at de kan ha samvær. Du kan ALLTID dra, det er tøft men det er tross alt bedre å dra mens du er gravid enn når 3.mann er veldig liten/allerede her. Pakk mens han er på jobb/vekk, ta med ungene til foreldre eller slektninger, og så gir du ham beskjed om hvorfor og det er det. Heller det enn som AB over her skriver, pes med barnevernet osv.

Min truer fortsatt med bv- jeg har et fint og stille hjem med ungen, han må bare melde.. det er jo han som er det eneste aberet i vårt liv liksom. Han som lager bråk og er vanskelig. Men ungene dine fortjener ikke å ha en pappa rundt seg som er slik, ofte! ❤️ 

Anonymkode: 21309...b23

[AnonymBruker]

Det er ikke noe problem å finne ny partner selv om man har barn. Så akkurat det burde ikke stoppe deg. 

Anonymkode: e04c5...5e3

[AnonymBruker]

Etter å ha vokst opp med en far som behandlet mor slik, så er jeg fortsatt livredd for sinte folk... Han ropte aldri foran oss barna, men vi hørte det godt. Det var heller ikke dagligdags, men sinneutbrudd med ujevne mellomrom...

Så en ting er om barna lærer seg om det er ok, men en annen ting er hvordan oppvekst i ett slikt hjem kan påvirke dem videre i livet...

Så er spørsmålet, du sier du aldri vil finne drømmemannen med tre barn. Hva er viktigst? At du har en mann i livet, uansett om det er drømmemann eller en ustabil sinnatagg, eller at barna vokser opp i trygge omgivelser? 

Anonymkode: 4ea1a...83c

[AnonymBruker]

Håper du klarer gå med en gang, det blir ikke bedre og barna blir ødelagt av  å bo sammen med dere. Jeg var klar for å gå for 3 år siden da jeg var høygravid, men jeg kom meg vekk i vår. Angrer også på hvorfor jeg ikke gikk den gangen. Både jeg og barna har det mye bedre nå. Uten krangling og en pappa som innimmellom skjeller ut moren deres! Vi har ro og stabil hverdag fått❤️ Lykke til❤️

Anonymkode: 523e1...038

[AnonymBruker]

Etterpå når han er blid, så skulle du spurt hvorfor han plutselig var blitt sur når du våknet i bilen. Eller gjorde du det, og så benekter han at det har skjedd? Ser han overhodet ikke sitt eget sinneproblem når han er blid? Jeg tenker at det er vanskelig å få han på noe sinnemestringskurs om han benekter problemet, men hvis han ser det, er det kanskje håp? Det kan ihvertfall ikke fortsette uten profesjonell hjelp. Dette sinnet forsvinner ikke av seg selv. Det ligger latent, og dere, du og barna, går på nåler og venter på neste eksplosjon. Dere kommer også til å bli ekstra var på hevelser i stemmen hos andre.

Anonymkode: e95c8...4ac

[AnonymBruker]

Gå før barna blir ytterligere skadet. Du kan ikke mene at det er greit å utsette dem for det her.

Anonymkode: ef846...915

[AnonymBruker]

Har du hørt om prevensjon? 

Anonymkode: 94895...c51