Innafor at far drar ut og dyrker egne interesser når han har vært mye borte i forbindelse med jobb?

[Carrot]

Reign skrev (2 timer siden):

Prøver man seg på en pfft i et normalt forhold, så får det konsekvenser. Det er helt uholdbart å drive på sånn.

Det er jeg enig i så sant ikke tonen mellom paret er slik normalt sett at et pfft ikke er en kald avvisning osv.. og det er vel her dialog kommer inn. Det virker som om TS ikke har vært god på å kommunisere sine forventninger og hva hun mener er viktig i forhold til AS Familien slik at samboeren skjønner hennes ståsted og hvorfor hun mener som hun gjør. Det kan virke som om dette har vært hans liv fra før de møttes, at TS aldri har sagt noe om at dette ikke er en OK prioritering fordi "det spiller ingen rolle for henne" men nå som det er en slags unntaktslistand i denne perioden reagerer hun på det - altså er det en ny ting og om hun som hun selv sier ikke kommuniserer dette fordi hun er "konfliktsky" - hvordan skal mannen da kunne skjønne at dette ikke lengre er OK når det i mange år har vært helt greit? 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det vil skje førstkommende helg også. Nå blir han borte til lørdag, men istedenfor å komme hjem når han er tilbake, skal han rett på hobbyen etterpå og vil ikke se barna før dagen etter. Kunne da kommet hjem i stedet og fått et par timer med de før legging. 
 

Ts

Anonymkode: 9584b...834

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Okei, da tar jeg det hele på nytt og håper å få med all nødvendig nyttig informasjon. 

Min samboer har vanligvis en jobb hvor han jobber enten 10-18 eller 13-21 (stort sett 10-18). Han jobber til fleste ukedager og annenhver helg. Når han er ferdig kl 18, er han hjemme rundt kl 19. Noen ganger senere om han gjør ærender i tillegg. Barna legger seg kl 20.30. 

Ca annenhver helg er han på denne hobbyen. Som oftest på søndager, men noen ganger på fredager eller lørdager. Da ser han ikke barna i det hele tatt denne dagen om han jobber. 

Det han bidrar med når det kommer til barna, er å levere yngste i bhg og å ta seg av dem om jeg en sjelden gang ikke er hjemme. Alt annet gjør jeg + alt av  husarbeid. Han står for en del av handlingen.

Han ser barna 1-2 timer etter jobb ellers i uka. Naturligvis mer om han har fri. Da er han innimellom flink på å ta med barna ut og gjøre noe de tre. 

Forrige uke og denne er litt unntakstilstand, da han var borte nesten hele forrige uke (var blant annet på kosetur med jobben), og denne uken vil han være borte frem til lørdag.

Søndag som var, da han kom hjem etter å ha vært borte, dro han på hobbyen sin omtrent rett etter han kom hjem, og var ute frem til etter barnas leggetid, selv om han såvidt så barna denne uken.

På lørdag som kommer, skal han også på hobbyen sin rett etter han kommer hjem, slik at han ikke vil rekke å se barna før dagen etter. 
 

TS

Anonymkode: 9584b...834

Du må snakke med mannen din TS, du må fortelle han at det du trenger i en partner er a, b og c mens det barna trenger i en far er d og e og at han må finne ut av hvem han vil være, en som suller med sitt og lever sitt eget liv eller en som er en del av den familien han har vært med på å sette til verden - så kan du samtidig si at du vet du har vært dårlig på å kommunisere tidligere men at nå går det så over stokk og stein med hans prioriteringer at du må si fra. 

Det fordrer selvsagt at du vet hva som er greien selv, du virker så varierende når du i det ene øyeblikket sier "for meg er det helt greit" mens du i det neste sier "men for barna" - jeg blir forvirret av deg så jeg kan tenke meg at partneren din kanskje også blir det, for enten ER det greit eller så er det IKKE.. det er liksom ikke greit for deg men ikke hvis du tenker på barna, det er familien som enhet det handler om eller? Hvordan ønsker du at dere som familie skal ha det sammen? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde forventa at far var med ungene og gav mor en pustepause etter en arb.uke alene med barna - og hadde helt klart også forventa at han selv ønska å være med dem! Alt annet høres veldig rart ut spør du meg🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 27904...5e7

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

Det er jeg enig i så sant ikke tonen mellom paret er slik normalt sett at et pfft ikke er en kald avvisning osv.. og det er vel her dialog kommer inn. Det virker som om TS ikke har vært god på å kommunisere sine forventninger og hva hun mener er viktig i forhold til AS Familien slik at samboeren skjønner hennes ståsted og hvorfor hun mener som hun gjør. Det kan virke som om dette har vært hans liv fra før de møttes, at TS aldri har sagt noe om at dette ikke er en OK prioritering fordi "det spiller ingen rolle for henne" men nå som det er en slags unntaktslistand i denne perioden reagerer hun på det - altså er det en ny ting og om hun som hun selv sier ikke kommuniserer dette fordi hun er "konfliktsky" - hvordan skal mannen da kunne skjønne at dette ikke lengre er OK når det i mange år har vært helt greit?

Det er feil. Dette har ikke vært hans liv i «mange år». Han har hatt denne jobben det siste året, og har aldri vært så mye borte som nå. 

At jeg skal måtte forklare mine forventninger om hvordan jeg ønsker å ha det i familien, føler jeg blir en helt teit ting å si. Ja, jeg skulle ønske han bidro mer (noe vi forøvrig har snakket om flere ganger, men da unnskylder han seg med at han er sliten etter jobb osv), men å prioritere barna sine, mener jeg skal være en selvfølge og noe jeg ikke skal være nødt til å si…

Jeg er ikke konfliktsky i den forstand at jeg aldri sier min mening om noe, men jeg er konfliktsky i den forstand at om min samboer ikke er åpen for dialog/å ta til seg noe (og svarer med et «pfft» som han gjorde i det tilfellet her), har jeg vanskelig for å pushe det.

 

TS

Anonymkode: 9584b...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er feil. Dette har ikke vært hans liv i «mange år». Han har hatt denne jobben det siste året, og har aldri vært så mye borte som nå. 

At jeg skal måtte forklare mine forventninger om hvordan jeg ønsker å ha det i familien, føler jeg blir en helt teit ting å si. Ja, jeg skulle ønske han bidro mer (noe vi forøvrig har snakket om flere ganger, men da unnskylder han seg med at han er sliten etter jobb osv), men å prioritere barna sine, mener jeg skal være en selvfølge og noe jeg ikke skal være nødt til å si…

Jeg er ikke konfliktsky i den forstand at jeg aldri sier min mening om noe, men jeg er konfliktsky i den forstand at om min samboer ikke er åpen for dialog/å ta til seg noe (og svarer med et «pfft» som han gjorde i det tilfellet her), har jeg vanskelig for å pushe det.

 

TS

Anonymkode: 9584b...834

Som tidligere kommer du med informasjon etterhvert som gjør det vanskelig å følge med når man skal svare deg - du vil tydeligvis ikke kommunisere med din partner og da kjører du forholdet indirekte i grøfta bevisst, og det er selvsagt ditt valg.. Lykke til med det. 

Anonymkode: e4496...9fd

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

Du må snakke med mannen din TS, du må fortelle han at det du trenger i en partner er a, b og c mens det barna trenger i en far er d og e og at han må finne ut av hvem han vil være, en som suller med sitt og lever sitt eget liv eller en som er en del av den familien han har vært med på å sette til verden - så kan du samtidig si at du vet du har vært dårlig på å kommunisere tidligere men at nå går det så over stokk og stein med hans prioriteringer at du må si fra. 

Det fordrer selvsagt at du vet hva som er greien selv, du virker så varierende når du i det ene øyeblikket sier "for meg er det helt greit" mens du i det neste sier "men for barna" - jeg blir forvirret av deg så jeg kan tenke meg at partneren din kanskje også blir det, for enten ER det greit eller så er det IKKE.. det er liksom ikke greit for deg men ikke hvis du tenker på barna, det er familien som enhet det handler om eller? Hvordan ønsker du at dere som familie skal ha det sammen? 

Sannsynligvis fordi jeg er så vant til å gjøre det meste med barna alene, og ikke opplever å bli hørt når jeg prøver å uttrykke hva JEG trenger (at han bidrar mer osv). Derfor spør jeg om det er rimelig å forvente med tanke på barna. Ikke for at det er et problem for meg å ta meg av de (det gjør jeg som sagt hele tiden uansett - selv om han er hjemme, gjør jeg 95% av det praktiske). 

Jeg er heller ikke så sikker på om jeg kan forvente at han er mer med barna, om vi nå tar utgangspunktet i hverdagen som den vanligvis er her hjemme, og ser bort i fra disse to ukene hvor han er veldig mye borte, siden det er unntakstilstand. 

Det er jo ikke unormalt at en forelder jobber til kl 17, og om barna da legger seg 19.00-19.30, vil den forelderen heller ikke se barna sine mer enn et par timer. Det blir det samme som min samboer, bare at han slutter senere, men så har vi barn som er oppe litt senere enn til 19.30.

TS
 

Anonymkode: 9584b...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som tidligere kommer du med informasjon etterhvert som gjør det vanskelig å følge med når man skal svare deg - du vil tydeligvis ikke kommunisere med din partner og da kjører du forholdet indirekte i grøfta bevisst, og det er selvsagt ditt valg.. Lykke til med det. 

Anonymkode: e4496...9fd

Hvilken informasjon mener du jeg har kommet med nå? Jeg føler det blir ganske naturlig å komme med mer informasjon ettersom jeg svarer dere. 

Selvfølgelig ønsker jeg å kommunisere med min partner, men da er det viktig for meg å vite at det er en kamp som er rimelig av meg å ta. Det er jo faktisk jobben hans. Og nå har vi gått bort i fra problemstillingen i HI. Jeg skal prate med han og si at jeg synes det er dårlig av han å dra på hobby med en gang han kommer hjem på lørdag, istedenfor å tilbringe litt tid med barna. 
 

TS

Anonymkode: 9584b...834