Så ble det krangling og kjefting igjen..

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager skal man få bortskjemte og frekke barn til å oppføre seg?

Jeg snakker om mitt eget som virkelig utvikler seg i helt feil retning og jeg sliter virkelig med å skjønne hva i alle dager som skjer. Hun er 8 år og noen ganger så er hun så frekk og fæl at jeg går helt i taket!

Hun er skikkelig Jekyll and Hyde og jeg vet aldri helt hvem jeg har med å gjøre. 

Vi har nok bommet noe veldig i oppdragelsen men eldste gutt er helt annerledes og rene mønstergutten. Vi har fokus på å respektere og snakke fint til hverandre men på et punkt så må vi ha gjort noe steingale.

Av og til så funderer vi på om hun har adhd for vi sliter noen ganger med å nå inn til henne og da kan det gå helt gale med full krangling og kjefting. 

Uansett hva som skal gjøres så kan det bli en diskusjon og en krangel. Dersom hun får noe så er det stort sett bare surskap for at det ikke var mer/finere/større/bedre you name it! Blir skikkelig lei oss her. 

Vi føler selv at vi har kjørt en relativ grei oppdragelse men tydeligvis så har vi ikke fanget opp at hun har trengt ekstra oppfølgning. 

Så. Hvordan i alle dager kan vi få hjulpet henne til å komme i litt mer sync med oss andre?

Anonymkode: 39deb...7ff

[AnonymBruker]

Slapp av. 

Hun har jo begynt å forvente kjeft og krangling - dermed oppsøker hun det selv. Om hun klager på at noe ikke var bra nok, javel. Ikke kast bort hjerneceller på det. 

Banner hun? Javel. Ikke kast bort tid på å rope og kjefte og krangle på alt mulig. 

Så lenge hun gjør det nogenlunde bra på skolen, er en grei venn, er ok renslig og ikke setter seg selv i helsefarlige situasjoner - er det da såååååå viktig å skape en stor situasjon over humøret hennes? Jeg liker egentlig ikke å trekke pubertet-kortet men et er jo en unge vi snakker om her. 

Hun modnes etterhvert. Inntil da må hun få litt slingringsmonn til å kjenne på følelser og trå feil. Gjør hun noe du virkelig ikke liker - si det. "Det var synd at du ikke likte gaven din". Ikke krangle. Det er ofte det disse barna vil. Slapp av, len deg tilbake. En dag blir hun voksen og da vil du være glad for at resten av barndommen hennes ikke var krangling og detaljskuring av hver eneste feil og "dårlig" ting hun gjør.

Anonymkode: 42ce7...55b

[AnonymBruker]

Har hun vært sånn lenge? 

På vei inn i puberteten muligens? 

Anonymkode: 808dd...063

[tussi680]

Jenta er under utvikling og hennes oppførsel - der tester hun deg/ deres grenser dere har satt for henne. La henne være i fred en stund, la henne bli sinna for hun vil ikke være det i all ettertid om dere ikke fortsetter i samme rute da. 

Hvordan har vi vært selv som 8 åringer, f.eks? Husker du at du syns foreldre var teite, helt bak mål? 

Tipper det, gjelder jo de fleste. Og jenter er mer opprørske enn gutta har jeg inntrykk av.

Endret 9. oktober 2022 av tussi680

[AnonymBruker]

Min på 10 er lik, jeg river meg i håret av frustrasjon. Tenker jeg må ha gjort noe alvorlig galt. 

Anonymkode: d2e2a...6f7

[AnonymBruker]

Få hjelp og rådgivning nå. Jeg ventet for lenge og nå er det selvmordsforsøk, selvskading, rus og skolevegring (14år). Det har vært litt kaos hele tiden, men har tenkt det går over, men nei, ble bare verre og verre. Så stopp opp, få hjelp og veiledning mens utfordringer ikke er for store. Vi er inne i systemet nå, men innser jeg skulle søkt om hjelp for lenge lenge siden.... 

 

Anonymkode: e88d6...f19

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Har hun vært sånn lenge? 

På vei inn i puberteten muligens? 

Anonymkode: 808dd...063

Har kommet gradvis. Såpass gradvis at vi egentlig ikke merket det før I år.

Anonymkode: 39deb...7ff

[AnonymBruker]

Hvordan er hun rundt venner og på skolen?

Det er liksom en ting om hun kun er ufordragelig hjemme, men noe annet om hun også sliter sosialt ellers. 

(Vi har et barn som vi lenge trodde var hissig, og som er helt ulikt søskena. Hjemme fungerer det ok fordi vi har funnet strategier, skolen funker ikke. Nå er barnet under utredning hos bup for adhd)

Anonymkode: 35f61...0ec

[AnonymBruker]

Har tre barn, og alle har hatt en periode rundt åtte til niårs-alderen der de har vært tidvis usmakelige. Jeg har konkludert med at det er et lite brytningspunkt der, og min erfaring så langt er at det går over. Så lenge relasjonen mellom barn og foreldre er god på bunn, så tåler man noen stormer.

Anonymkode: 02e78...35b

[AnonymBruker]

Har en 8-åring nå, og merker at han er i en brytningsfase. Vi snakker ufyselig språk og til tider ufyselig oppførsel. Håper at det går over. Men merker at det er spesielt synlig om det har vært mye innetid, eller spesielt etter spilling. 

Anonymkode: 326da...f0b

[AnonymBruker]

Sånn er mange barn i den alderen. Jeg tenker at de er frustrert over følelsene sine, prøver grenser, blir utslitt av det minste, og tror verden dreier seg om dem, tror at andre er til for å stå til tjeneste for å serve deres behov og at alt dreier seg om hva som er behagelig for dem.  Og slik har det jo vært til nå. De har vært små.  Forventningene til dem øker mens hodet henger litt igjen i fortid og er litt i fremtid. De tror faktisk at det å bli bedt om å gjøre en innsats i familien AS i form av fellesoppgaver eller i fform av å ordne egne ting er slavearbeid. Jeg har også fått frekke kommentarer. Feks ba jeg et av barna som da var 13 om å støvsuge. Lønnen var 100 kr pr etasje. Dengang hadde vi et lite hus. Barnet henviste til at barnearbeid var ulovlig og lønnen for lav. 500 kr minst. Et annet barn vil ha 1000 kr timen for å gjøre noe. Det skjer selvsagt ikke. Barnet (10) kan få 100 kr uken mot å gjøre som det får beskjed om. 

De er frekke. Jeg får lyst til å bli sint, men som en klok person sa engang:" innstill deg på å fortelle hvordan ting faktisk henger sammen 1000 ganger. Til slutt synker det inn. " så ofte sniker jeg inn i samtalene litt om hvor viktig det er at vi alle bidrar og at det er viktig for barnets egen utvikling. De skal bli store en dag og må gjøre alt selv. Viktigheten av å innse at det faktisk er noen strevsomme oppgaver. At det å bli sliten gjør deg sterkere. Osv osv . Det virker som om man snakker for døve ører men det synker inn sakte men sikkert. Ingen grunn til å kjefte.  Om ting får noen konsekvens da. Det må få en konsekvens å la være med oppgavene sine. 

 

Anonymkode: 39cbf...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan i alle dager skal man få bortskjemte og frekke barn til å oppføre seg?

Jeg snakker om mitt eget som virkelig utvikler seg i helt feil retning og jeg sliter virkelig med å skjønne hva i alle dager som skjer. Hun er 8 år og noen ganger så er hun så frekk og fæl at jeg går helt i taket!

Hun er skikkelig Jekyll and Hyde og jeg vet aldri helt hvem jeg har med å gjøre. 

Vi har nok bommet noe veldig i oppdragelsen men eldste gutt er helt annerledes og rene mønstergutten. Vi har fokus på å respektere og snakke fint til hverandre men på et punkt så må vi ha gjort noe steingale.

Av og til så funderer vi på om hun har adhd for vi sliter noen ganger med å nå inn til henne og da kan det gå helt gale med full krangling og kjefting. 

Uansett hva som skal gjøres så kan det bli en diskusjon og en krangel. Dersom hun får noe så er det stort sett bare surskap for at det ikke var mer/finere/større/bedre you name it! Blir skikkelig lei oss her. 

Vi føler selv at vi har kjørt en relativ grei oppdragelse men tydeligvis så har vi ikke fanget opp at hun har trengt ekstra oppfølgning. 

Så. Hvordan i alle dager kan vi få hjulpet henne til å komme i litt mer sync med oss andre?

Anonymkode: 39deb...7ff

Første du må gjøre er å regulere deg og slutte å kjefte og gå i taket. 
 

Anonymkode: c273a...48a

[AnonymBruker]

Mine er også veldig ulike av vesen. Min yngste er ganske enkelt født med mindre empati og omsorg i seg fra hun var helt liten. Hennes to eldre storebrødre er også ulike, men datter (yngst) har definitivt en annen personlighet. Noe som har bidratt til mer uro og utfordringer rundt henne både i barnehage, skole og videre i jobb (fungerer dårlig også i dag).

Eldste har på lik linje med henne ADHD, men utfordringene har vært ulike.

Har bare måttet innse at barn er født ulike. Vi kan som foreldre, selvsagt gjøre det beste vi kan for å hjelpe og veilede. Likevel har jeg opplevd begrensninger med «resultat» i forhold til medfødte gener. 
 

Elsker forøvrig alle barna mine like høyt ❤️💙💙

Anonymkode: 48527...fd2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Første du må gjøre er å regulere deg og slutte å kjefte og gå i taket. 
 

Anonymkode: c273a...48a

Og det andre?

Anonymkode: 39deb...7ff

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Slapp av. 

Hun har jo begynt å forvente kjeft og krangling - dermed oppsøker hun det selv. Om hun klager på at noe ikke var bra nok, javel. Ikke kast bort hjerneceller på det. 

Banner hun? Javel. Ikke kast bort tid på å rope og kjefte og krangle på alt mulig. 

Så lenge hun gjør det nogenlunde bra på skolen, er en grei venn, er ok renslig og ikke setter seg selv i helsefarlige situasjoner - er det da såååååå viktig å skape en stor situasjon over humøret hennes? Jeg liker egentlig ikke å trekke pubertet-kortet men et er jo en unge vi snakker om her. 

Hun modnes etterhvert. Inntil da må hun få litt slingringsmonn til å kjenne på følelser og trå feil. Gjør hun noe du virkelig ikke liker - si det. "Det var synd at du ikke likte gaven din". Ikke krangle. Det er ofte det disse barna vil. Slapp av, len deg tilbake. En dag blir hun voksen og da vil du være glad for at resten av barndommen hennes ikke var krangling og detaljskuring av hver eneste feil og "dårlig" ting hun gjør.

Anonymkode: 42ce7...55b

Hun gjør det ikke så verst på skole, men hun er veldig følsom. Det er enten veldig bra eller veldig dårlig og merker at vennene hennes reagerer noen ganger. Hun kan være helt hyper og da trekker dem seg unna, mens andre ganger så sitter dem og perler og alt er bare fint.

Jeg skjønner at man kan være i dårlig humør og det er helt greit men å godta at hun skal få være frekk mot meg og alle andre klarer jeg ikke å godta. Det er rett og slett flaut å være i butikken eller andre plasser når hun svarer meg og andre frekt. Jeg er opplært til å ha respekt for andre og i hvert fall de voksne! Jeg har selv vært barn og det kunne ikke falt meg inn å svart mine foreldre på den måten som hun gjør. 

Å la dette passerer er for meg ingen løsning så jeg må finne en løsning som passer for alle.

Anonymkode: 39deb...7ff

[AnonymBruker]

Kjenner meg så veldig igjen. Har en 9-åring (gutt) som oppfører seg likt. Masse banning, surmuling og klikker for små, tilsynelatende ubetydelige ting som «ta på deg buksa» og «nei, du får ikke spilletid nå». 

Anonymkode: 8dbe4...213

[AnonymBruker]

Du kommer ingen vei med selvpisking. Barna er født ulike, det er begrenset hvor mye du kan gjøre med det. 
 

Det viktigste er at dere får hjelp tidlig nok. Ikke lur dere selv og tro det går over. Det blir vanskeligere å ta tak i når hun blir eldre. Konflikter med venner, drama, skolevegring (fordi hun hele tiden er i konflikt med venner), ensomhet og psykiske problemer, så det baller på seg. 
 

Det finnes mange lavterskeltilbud. Og de har varierende kvalitet. Det er derfor fint å begynne tidlig sånn at dere kan bruke litt tid på å finne noe som passer for dere. 
 

Lykke til!

Anonymkode: bc5f3...132

[AnonymBruker]

Samme tendens her, snart ni. Vært hyggelig, sympatisk, sosial og empatisk hele veien, men mellom 8 og 9 har noe skjedd og det er tidvis skikkelig opprør. Jeg aksepterer overhode ikke "drittslenging", men ble lei av å mase om alt som skulle gjøres. Hun har nå fått eget kort hvor jeg setter inn penger når hun gjør oppgavene sine OG har husket selv å krysse av på et skjema vi i fellesskap har lagd. Hun har selv bestemt "premien", og summen på andre oppgaver fant vi ut av sammen. Så hvis hun ikke tar ansvaret selv så får hun heller ikke belønningen. Hun smører matpakke, finner klær til skolen, lader mobil, vasker badet og setter inn i oppvaskmaskin samt går ut med søpla. Pengene diponerer hun selv og ville bruke de på roblox. Blir ca 500-600 kr pr mnd hvis hun står på litt. Gaver kjøper jeg ikke uten at hun har godkjent, sjelden jeg treffer helt på smak lenger. Jeg tenker at ihf min datter er preteen og må lære seg litt ansvar for å få den friheten hun selv vil ha. Hun tar bussen selv og jobber litt hjemme for egne penger, ser at det er mindre konflikter hjemme hos oss foreløpig ihf. Vi har ikke innetid eller skjermtid da dette ikke er issues, kommer nok det og etterhvert😅

Anonymkode: 759bc...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner meg så veldig igjen. Har en 9-åring (gutt) som oppfører seg likt. Masse banning, surmuling og klikker for små, tilsynelatende ubetydelige ting som «ta på deg buksa» og «nei, du får ikke spilletid nå». 

Anonymkode: 8dbe4...213

Tror mange av dagens barn også har mer stygt språk. I går hørte jeg barn ropte " hold kjeft" til hverandre. 

Når din " klikker" som du sier. Hvordan er han da?

Anonymkode: 326da...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og det andre?

Anonymkode: 39deb...7ff

skru av trynet

Anonymkode: 75eba...444