AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #1 Skrevet 9. oktober 2022 Jeg passer ikke inn i dagens arbeidsliv der man skal være så selvsikker og sosial, og det stilles så mange krav. Jeg har sosial angst som jeg har hatt hele livet. Jobber «på gulvet» og sliter meg ut. Kunne valgt hva som helst, hadde det ikke vært for mine problemer (det har blitt både fysisk og psykisk, og jeg kan ikke jobbe med hva som helst, eller der jeg må snakke mye foran mange andre.) Før i tiden kunne jeg blitt sekretær eller noe lignende, jobbet på kontor. Men nå er det jo omtrent ikke slike stillinger. Og hvis det er, er det sikkert krav til bachelor og de ser nok etter noen helt andre enn nevrotiske meg. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut i arbeidslivet i 30 år til.. Anonymkode: 22231...063 2 6
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #2 Skrevet 9. oktober 2022 Hei! Jeg har det helt likens. Jobber på kontor. Der er det ikke så mange og heldigvis har jeg ikke så mange frister å forholde meg til. Du finner nok noe som passer for deg🥰 Klem! Anonymkode: ca7ef...06f 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #3 Skrevet 9. oktober 2022 Du kan jo prøve å ta tak i problemene dine? Jeg slet med sosial angst i mange år og tro meg, jeg skjønner godt at det er tungt å gå på jobb, men det finnes faktisk en vei ut av det og i dag er ikke den sosiale angsten et problem for meg lenger. Den er ikke borte, men den er håndterbar 😊 Anonymkode: b1422...216 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #4 Skrevet 9. oktober 2022 Du, som alle andre av ditt slag, skylder selvsagt på ytre faktorer. Hvorfor tar du ikke tak i deg selv, og gjør noe med den mentale helsa di og jobbsituasjonen din? Jeg blir så vanvittig provosert av sånt. 95 % av dagens arbeidstakere har "sosial angst", "angst" og what not. Og selvsagt skal alle andre ta hensyn, du skal slippe å gjøre både det ene og det andre på jobb, fordi du har "sosial angst". Guess what - vi er MANGE som synes ting er og kan være vanskelige og kjipe, men vi gjør det likevel. Det er vår fordømte plikt. Anonymkode: 4a548...f4d 15 4
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #5 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Du kan jo prøve å ta tak i problemene dine? Jeg slet med sosial angst i mange år og tro meg, jeg skjønner godt at det er tungt å gå på jobb, men det finnes faktisk en vei ut av det og i dag er ikke den sosiale angsten et problem for meg lenger. Den er ikke borte, men den er håndterbar 😊 Anonymkode: b1422...216 Jeg har prøvd å jobbe med dette i alle og, har hatt behandlinger, bruker medisiner. Men det er veldig komplekst, og noe jeg må leve med. Takk for svar. Anonymkode: 22231...063 11
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #6 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Du, som alle andre av ditt slag, skylder selvsagt på ytre faktorer. Hvorfor tar du ikke tak i deg selv, og gjør noe med den mentale helsa di og jobbsituasjonen din? Jeg blir så vanvittig provosert av sånt. 95 % av dagens arbeidstakere har "sosial angst", "angst" og what not. Og selvsagt skal alle andre ta hensyn, du skal slippe å gjøre både det ene og det andre på jobb, fordi du har "sosial angst". Guess what - vi er MANGE som synes ting er og kan være vanskelige og kjipe, men vi gjør det likevel. Det er vår fordømte plikt. Anonymkode: 4a548...f4d Jeg har hatt dette siden jeg var barn, og har jobber med det, gått i behandling, bruker medisiner. Men det er noe jeg må leve med. Det er ikke sånn som det nå er der det er «populært» med angst. Jeg kunne jo sykemeldt meg, men jeg jobber i jobben jeg ikke trives med, selv om det er tungt. Anonymkode: 22231...063 6 4 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #7 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Du, som alle andre av ditt slag, skylder selvsagt på ytre faktorer. Hvorfor tar du ikke tak i deg selv, og gjør noe med den mentale helsa di og jobbsituasjonen din? Jeg blir så vanvittig provosert av sånt. 95 % av dagens arbeidstakere har "sosial angst", "angst" og what not. Og selvsagt skal alle andre ta hensyn, du skal slippe å gjøre både det ene og det andre på jobb, fordi du har "sosial angst". Guess what - vi er MANGE som synes ting er og kan være vanskelige og kjipe, men vi gjør det likevel. Det er vår fordømte plikt. Glemte å svare på dette, men guess what. Jeg gjør akkurat det samme som deg, jeg jobber likevel. Anonymkode: 4a548...f4d Anonymkode: 22231...063
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #8 Skrevet 9. oktober 2022 2 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har hatt dette siden jeg var barn, og har jobber med det, gått i behandling, bruker medisiner. Men det er noe jeg må leve med. Det er ikke sånn som det nå er der det er «populært» med angst. Jeg kunne jo sykemeldt meg, men jeg jobber i jobben jeg ikke trives med, selv om det er tungt. Anonymkode: 22231...063 Hva med å skaffe deg jobb hvor du ikke trenger være så sosial? Budbil, langtransport... Anonymkode: 20e4b...fe5 3 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #9 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Du, som alle andre av ditt slag, skylder selvsagt på ytre faktorer. Hvorfor tar du ikke tak i deg selv, og gjør noe med den mentale helsa di og jobbsituasjonen din? Jeg blir så vanvittig provosert av sånt. 95 % av dagens arbeidstakere har "sosial angst", "angst" og what not. Og selvsagt skal alle andre ta hensyn, du skal slippe å gjøre både det ene og det andre på jobb, fordi du har "sosial angst". Guess what - vi er MANGE som synes ting er og kan være vanskelige og kjipe, men vi gjør det likevel. Det er vår fordømte plikt. Anonymkode: 4a548...f4d «Vi er mange som synes ting er og kan være vanskelig og kjipe» altså…du vet at angst ikke bare er «vanskelig og kjipt» ? Det er så vanvittig mye mer enn det. Anonymkode: 9ec8f...b88 15 4
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #10 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): «Vi er mange som synes ting er og kan være vanskelig og kjipe» altså…du vet at angst ikke bare er «vanskelig og kjipt» ? Det er så vanvittig mye mer enn det. Anonymkode: 9ec8f...b88 Nei, vi er lei av å høre om dette. Det er så vanvittig mange av dere, med påståtte diagnoser i kreti og pleti, og det er faktisk ikke akseptabelt. Spesielt ikke, når brorparten av dere ikke gjør noe aktivt for å komme dere ut av disse situasjonene/diagnosene. Mulig TS er et unntak, og det er trist og leit. Vedkommende ser i alle fall ut til å ha forsøkt å gjøre tiltak i egen situasjon. Tror du virkelig det er sant at 90% av barn på ungdomsskole, og elever ved VGS, har en FAKTISK og reell angstdiagnose? Eller depresjonsdiagnose? Det er så blåst. Denne aksepten for å kjenne så jævlig godt etter på ALT som er litt vanskelig eller vondt, er så usunn at man kunne grine. Denne generasjonen går til helvete. Anonymkode: 4a548...f4d 7 5
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #11 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Nei, vi er lei av å høre om dette. Det er så vanvittig mange av dere, med påståtte diagnoser i kreti og pleti, og det er faktisk ikke akseptabelt. Spesielt ikke, når brorparten av dere ikke gjør noe aktivt for å komme dere ut av disse situasjonene/diagnosene. Mulig TS er et unntak, og det er trist og leit. Vedkommende ser i alle fall ut til å ha forsøkt å gjøre tiltak i egen situasjon. Tror du virkelig det er sant at 90% av barn på ungdomsskole, og elever ved VGS, har en FAKTISK og reell angstdiagnose? Eller depresjonsdiagnose? Det er så blåst. Denne aksepten for å kjenne så jævlig godt etter på ALT som er litt vanskelig eller vondt, er så usunn at man kunne grine. Denne generasjonen går til helvete. Anonymkode: 4a548...f4d Jeg jobber i pleieyrket fordi det går greit her i forhold til angsten. Har jobbet her i mange år, og trives hverken her eller med stell og pleie. Det er tungt, og jeg er lei. Men likevel jobber jeg. Før i tiden var det ikke så store krav til alt. Jeg kunne f.eks tenkt meg å være helsesekretær, men det er jo omtrent umulig å få jobb som det nå. Eller jeg ville utdannet meg til noe administrativt, eller noe med godt betalt. Men det er noe jeg ikke kan. Anonymkode: 22231...063
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #12 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg jobber i pleieyrket fordi det går greit her i forhold til angsten. Har jobbet her i mange år, og trives hverken her eller med stell og pleie. Det er tungt, og jeg er lei. Men likevel jobber jeg. Før i tiden var det ikke så store krav til alt. Jeg kunne f.eks tenkt meg å være helsesekretær, men det er jo omtrent umulig å få jobb som det nå. Eller jeg ville utdannet meg til noe administrativt, eller noe med godt betalt. Men det er noe jeg ikke kan. Anonymkode: 22231...063 I 2022, vil ikke folk finne seg i at det skal være lavere krav til kollegaer, fordi de har en eller annen diagnose. Da betyr det at denne personen, ikke kan ha denne jobben. Det er slitsomt nok å være i full jobb, foruten å måtte kompensere for mangler hos kollegaer. Det gjør man allerede nok med tanke på det sinnssykt høye sykefraværet man har her til lands. Ta en ny utdanning, finn en ny jobb som krever lite menneskelig kontakt, bare gjør noe. Dette kan ikke alle andre fikse for deg. Anonymkode: 4a548...f4d 3
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #13 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Nei, vi er lei av å høre om dette. Det er så vanvittig mange av dere, med påståtte diagnoser i kreti og pleti, og det er faktisk ikke akseptabelt. Spesielt ikke, når brorparten av dere ikke gjør noe aktivt for å komme dere ut av disse situasjonene/diagnosene. Mulig TS er et unntak, og det er trist og leit. Vedkommende ser i alle fall ut til å ha forsøkt å gjøre tiltak i egen situasjon. Tror du virkelig det er sant at 90% av barn på ungdomsskole, og elever ved VGS, har en FAKTISK og reell angstdiagnose? Eller depresjonsdiagnose? Det er så blåst. Denne aksepten for å kjenne så jævlig godt etter på ALT som er litt vanskelig eller vondt, er så usunn at man kunne grine. Denne generasjonen går til helvete. Anonymkode: 4a548...f4d Jeg er dnig med deg i noe av det du skriver. Mange som mener de har angst og depresjon sykemelder seg, jobber ikke. Jeg jobber, selv om det er tungt, og snylter ikke på andre, som mange av disse gjør. Ts Anonymkode: 22231...063 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #14 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): I 2022, vil ikke folk finne seg i at det skal være lavere krav til kollegaer, fordi de har en eller annen diagnose. Da betyr det at denne personen, ikke kan ha denne jobben. Det er slitsomt nok å være i full jobb, foruten å måtte kompensere for mangler hos kollegaer. Det gjør man allerede nok med tanke på det sinnssykt høye sykefraværet man har her til lands. Ta en ny utdanning, finn en ny jobb som krever lite menneskelig kontakt, bare gjør noe. Dette kan ikke alle andre fikse for deg. Anonymkode: 4a548...f4d Ja, men hva slags utdanning kunne det vært? Det stilles andre krav til folk nå, enn for en del år siden. Og noen av yrkene som kunne vært enklere for folk som sliter sosialt, finnes ikke lenger pga teknologi og at alt dreier seg om å spare inn penger (for bedrifter.) Anonymkode: 22231...063 3 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #15 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Nei, vi er lei av å høre om dette. Det er så vanvittig mange av dere, med påståtte diagnoser i kreti og pleti, og det er faktisk ikke akseptabelt. Spesielt ikke, når brorparten av dere ikke gjør noe aktivt for å komme dere ut av disse situasjonene/diagnosene. Mulig TS er et unntak, og det er trist og leit. Vedkommende ser i alle fall ut til å ha forsøkt å gjøre tiltak i egen situasjon. Tror du virkelig det er sant at 90% av barn på ungdomsskole, og elever ved VGS, har en FAKTISK og reell angstdiagnose? Eller depresjonsdiagnose? Det er så blåst. Denne aksepten for å kjenne så jævlig godt etter på ALT som er litt vanskelig eller vondt, er så usunn at man kunne grine. Denne generasjonen går til helvete. Anonymkode: 4a548...f4d Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg velger å tro de aller fleste med diagnosert angst faktisk har reelle problemer i hverdagen. Jeg har prøvd alt, men kommer ingen vei. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse i tillegg til andre diagnoser som gjorde at psykologen ikke så noen poeng i å fortsette behandlingen, for jeg kommer aldri til å bli frisk nok til å leve et normalt liv, og jeg ble verre av å gå i behandling. Hva mener du egentlig folk som meg skal gjøre? Slet meg ut i butikk i et år før jeg ble innlagt. Flere ganger ble jeg stum når kunder snakket til meg. Siste dag fikk jeg et sammenbrudd i kassa. Unner ingen i hele verden den ydmykelsen jeg i dag sitter igjen med. Anonymkode: 9ec8f...b88 1 8 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #16 Skrevet 9. oktober 2022 Hater dette jeg også. Vil heller bare kjøre søppel, eller jobbe alene på et lager eller noe. Den sosiale biten er så undøvendig, kunstig, og jævelig. Anonymkode: c8555...04f 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #17 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Hater dette jeg også. Vil heller bare kjøre søppel, eller jobbe alene på et lager eller noe. Den sosiale biten er så undøvendig, kunstig, og jævelig. Anonymkode: c8555...04f Hvorfor gjør du ikke det? Jeg jobber som renholder, hører på musikk og podcast og kan være i min egen verden. Det finnes mange jobber som passer for oss med sosial angst, men vi må jo jobbe litt med oss selv vi også. Anonymkode: ff2ae...5ef 5 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #18 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja, men hva slags utdanning kunne det vært? Det stilles andre krav til folk nå, enn for en del år siden. Og noen av yrkene som kunne vært enklere for folk som sliter sosialt, finnes ikke lenger pga teknologi og at alt dreier seg om å spare inn penger (for bedrifter.) Anonymkode: 22231...063 Jeg er renholder og har sosial angst. Perfekt jobb for sånne som oss. Anonymkode: ff2ae...5ef 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #19 Skrevet 9. oktober 2022 Kommunale jobber kan være mindre krevende, mindre karrierejag og konkurranse. Anonymkode: 3d321...878 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #20 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Nei, vi er lei av å høre om dette. Det er så vanvittig mange av dere, med påståtte diagnoser i kreti og pleti, og det er faktisk ikke akseptabelt. Spesielt ikke, når brorparten av dere ikke gjør noe aktivt for å komme dere ut av disse situasjonene/diagnosene. Mulig TS er et unntak, og det er trist og leit. Vedkommende ser i alle fall ut til å ha forsøkt å gjøre tiltak i egen situasjon. Tror du virkelig det er sant at 90% av barn på ungdomsskole, og elever ved VGS, har en FAKTISK og reell angstdiagnose? Eller depresjonsdiagnose? Det er så blåst. Denne aksepten for å kjenne så jævlig godt etter på ALT som er litt vanskelig eller vondt, er så usunn at man kunne grine. Denne generasjonen går til helvete. Anonymkode: 4a548...f4d Det hjelper ikke å si. Vi har det for godt, tåler ingen kriser og er snowflakes blitt. Det må en reel krise til over tid, skal en få bukt med dette. Anonymkode: 8aa2b...d97 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå