Jeg skammer meg sånn over huset mitt!

[AnonymBruker]

Etter skilsmisse flyttet jeg til et av byens «fattige» strøk, hvor det bor flest folk med lav utdanning, uføre og innvandrere. Huset er et lite, mørkt og trangt rekkehus i midten av en lang rekke, med en bitteliten hage og bygd av dårlige, kjipe materialer på slutten av 70-tallet. 

Alle jeg kjenner på min alder bor i store eneboliger og har i tillegg hytte, båt og ev ferieleilighet i utlandet og utleiebolig. Jeg skammer meg så utrolig mye over huset mitt, livet mitt og at jeg har så lite i forhold til andre. 

Jeg er nesten 50, så enebolig, hytte og alt det andre kommer jeg ikke til å få. Det verste kanskje, for min del, er at jeg alltid har jobbet hardt og tjent bra, og dersom jeg hadde holdt meg singel hadde jeg hatt svært god økonomi nå. Isteden forsørget jeg min late og uøkonomiske eks og gikk ut av ekteskapet med veldig lite av verdi, til tross for all min harde jobbing. 

Andre som skammer/skammet seg over boligen? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: b515e...c88

[Ny Bruker]

Men nå er du singel og tjener fortsatt godt. Puss opp og gjør boligen til din egen.

Endret 9. oktober 2022 av Ny Bruker

[AnonymBruker]

Nei! 
Jeg har en bolig. Er stolt over det i seg selv. Er mange som ikke har det så jeg priser meg lykkelig over at jeg har muligheten til å skaffe meg bolig. 
Er 40 og ufør med minstesats så det har ikke vært noen selvfølge å ha sin egen bolig heller. 
Jeg har ikke verdens vakreste bolig, den er liten, men den er min. Og det er den beste følelsen som finnes

Det er ting som må gjøres med boligen, men har ikke råd til noen totalrenovering. Tar en ting om gangen. Først og fremst så er det viktig for meg å holde ting rent og ryddig. Og så er det å male et og et rom etterhvert som jeg har råd, gjøre små endringer. Det blir finere, litt mer min stil, for hvert år som går

Anonymkode: 5041d...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Etter skilsmisse flyttet jeg til et av byens «fattige» strøk, hvor det bor flest folk med lav utdanning, uføre og innvandrere. Huset er et lite, mørkt og trangt rekkehus i midten av en lang rekke, med en bitteliten hage og bygd av dårlige, kjipe materialer på slutten av 70-tallet. 

Alle jeg kjenner på min alder bor i store eneboliger og har i tillegg hytte, båt og ev ferieleilighet i utlandet og utleiebolig. Jeg skammer meg så utrolig mye over huset mitt, livet mitt og at jeg har så lite i forhold til andre. 

Jeg er nesten 50, så enebolig, hytte og alt det andre kommer jeg ikke til å få. Det verste kanskje, for min del, er at jeg alltid har jobbet hardt og tjent bra, og dersom jeg hadde holdt meg singel hadde jeg hatt svært god økonomi nå. Isteden forsørget jeg min late og uøkonomiske eks og gikk ut av ekteskapet med veldig lite av verdi, til tross for all min harde jobbing. 

Andre som skammer/skammet seg over boligen? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: b515e...c88

Heldig er du! Her sitter jeg, fattig alenemor på 40kvm i en slitt og stygg leilighet og DRØMMER om mer plass og rekkehus. Liker ikke holdningene dine…

Anonymkode: e81db...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Etter skilsmisse flyttet jeg til et av byens «fattige» strøk, hvor det bor flest folk med lav utdanning, uføre og innvandrere. Huset er et lite, mørkt og trangt rekkehus i midten av en lang rekke, med en bitteliten hage og bygd av dårlige, kjipe materialer på slutten av 70-tallet. 

Alle jeg kjenner på min alder bor i store eneboliger og har i tillegg hytte, båt og ev ferieleilighet i utlandet og utleiebolig. Jeg skammer meg så utrolig mye over huset mitt, livet mitt og at jeg har så lite i forhold til andre. 

Jeg er nesten 50, så enebolig, hytte og alt det andre kommer jeg ikke til å få. Det verste kanskje, for min del, er at jeg alltid har jobbet hardt og tjent bra, og dersom jeg hadde holdt meg singel hadde jeg hatt svært god økonomi nå. Isteden forsørget jeg min late og uøkonomiske eks og gikk ut av ekteskapet med veldig lite av verdi, til tross for all min harde jobbing. 

Andre som skammer/skammet seg over boligen? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: b515e...c88

Kanskje du bør prøve å snu tankegangen, godt du kom deg bort fra den parasitten av et pengesluk. Hvis du hadde fortsatt å forsørge eksen hadde du ytt enda dårligere muligheter. Har du barn eller er du alene? Hva med å bytte ut rekkehuset med en fin liten leilighet? 
 

Jeg skammer meg ikke over boligen, men ser jo at mange rundt meg som har holdt sammen der begge er økonomisk fornuftig sitter godt i det i dag. Livet mitt hadde vært annerledes hvis jeg hadde valgt annerledes. Skilsmisse er aldri økonomisk gunstig, bortsett fra når du lever med en mann uten inntekt eller som lever over evne. 

Anonymkode: 9012a...85e

[AnonymBruker]

Er selv skilt og eier bolig. Ikke noen fancy greier, men  den er min. Jeg er utrolig stolt av meg selv, som har klart dette med en inntekt. Tjener midt på treet, bor i en passe stor by og priser deretter. Så jeg tenker jeg har klart meg bra, og som eier kan jeg få det akkurat som jeg ønsker. Hytte var en drøm, men ikke nå lenger. Dyrt om man regner pris per døgn man bruker en hytte, og de pengene vil jeg heller bruke på annet. Jeg fokuserer heller ikke på hva andre har, som jeg ikke har sjans til å få. Da blir man aldri fornøyd  

Anonymkode: 31292...17a

[AnonymBruker]

Synes du først og fremst skal være glad for at du har kommet deg bort fra den mannen! 
Jeg bor også i et «dårlig» strøk sammenlignet med de fleste av mine kollegaer og omgangskrets. Mens de har enebolig i «bedre» strøk har jeg rekkehus. Jeg er imidlertid stolt av hvor jeg bor - jeg har kjøpt helt alene, uten å være avhengig av mann eller foreldres hjelp. Når jeg blir spurt hvor jeg bor svarer jeg stolt - også for å få bukt med de stigmaene som finnes i min omgangskrets.

Anonymkode: f099e...36a

[Gjest ti10]

Ny Bruker skrev (24 minutter siden):

Men nå er du singel og tjener fortsatt godt. Puss opp og gjør boligen til din egen.

Enig, eller kjøp en mindre leilighet i et bedre område.

[AnonymBruker]

Jeg bor i knøttli ten leilighet i et dårlig nabolag . Eier. Kjenner masse på skam.

Anonymkode: ee28f...c13

[Eneri]

Hvis du er alene, evt har 1-2 barn så har du vel nok plass. Nå har du vendt et blad i livet ditt, og har ingen parasitt å fø på lengre. Du har kanskje 20 år igjen i yrkeslivet og mye kan skje på den tiden. 

Puss opp i lyse farger og legg litt penger i å profesjonelt lyssette rom hvis du syns det er for mørkt 

Du kan leie ulike hytter mange ganger i året for lavere sum enn hva det koster det drift, vedlikehold og låneavdrag på eid hytte. 

Hvis hytteturer og utenlandsreiser er viktig for deg, så la det gå litt sport i å se hva du kan ut av dine tilgjengelige midler. Når du som singel ikke bor deg ihjel, men velger en nøktern bolig, får du mer handlingsrom til andre goder i livet ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg bor i knøttli ten leilighet i et dårlig nabolag . Eier. Kjenner masse på skam.

Anonymkode: ee28f...c13

Da får du jobbe med den skammen, eller gjøre noe med boforholdene. 

I-landsproblem 

Anonymkode: 31292...17a

[AnonymBruker]

Bor et lite hus, kommer aldri til å bli rik. Men stolt av å ha eget tak over hodet. 

Anonymkode: dd71a...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Heldig er du! Her sitter jeg, fattig alenemor på 40kvm i en slitt og stygg leilighet og DRØMMER om mer plass og rekkehus. Liker ikke holdningene dine…

Anonymkode: e81db...e50

Jeg er også alenemor. Og jeg har tatt utdanning ved siden av full jobb - i perioder har jeg hatt tre jobber. Blander du følelser og holdninger, tro?

Anonymkode: b515e...c88

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel som deg, skilt og bor i  leilighet. Flyttet fra enebolig da jeg ble skilt siden jeg ikke hadde råd til å beholde huset. Har skilte venninner som bor i hus og eneboliger i 7-8 millionersklassen. Min kostet 2,5 mill. Men gidder ikke bry meg. Hytte kunne jeg ikke tenkt meg. 

Mitt tips er å male i lyse farger, legge nye gulv hvis det trengs og innrede slik du liker det. Gjør det beste ut av det du har. Så kan de andre sitte der med strømregningene i sine svære boliger😊

Anonymkode: 43f56...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er også alenemor. Og jeg har tatt utdanning ved siden av full jobb - i perioder har jeg hatt tre jobber. Blander du følelser og holdninger, tro?

Anonymkode: b515e...c88

Ja vi er flere alenemødre i små leiligheter her. Vi må prøve å være takknemlige for at vi har tak over hodet. 

Anonymkode: 2d34e...b4f

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Heldig er du! Her sitter jeg, fattig alenemor på 40kvm i en slitt og stygg leilighet og DRØMMER om mer plass og rekkehus. Liker ikke holdningene dine…

Anonymkode: e81db...e50

Misliker sterkere holdningene dine, da du ikke klarer å akseptere andre sine følelser fordi det alltid finnes noen som har dårligere. 
 

Jeg er 40 og har ikke mulighet å kjøpe min egne bolig men jeg aksepterer ts sin skamfølelse likevel. 

Anonymkode: b342f...cb3

[Million]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Etter skilsmisse flyttet jeg til et av byens «fattige» strøk, hvor det bor flest folk med lav utdanning, uføre og innvandrere. Huset er et lite, mørkt og trangt rekkehus i midten av en lang rekke, med en bitteliten hage og bygd av dårlige, kjipe materialer på slutten av 70-tallet. 

Alle jeg kjenner på min alder bor i store eneboliger og har i tillegg hytte, båt og ev ferieleilighet i utlandet og utleiebolig. Jeg skammer meg så utrolig mye over huset mitt, livet mitt og at jeg har så lite i forhold til andre. 

Jeg er nesten 50, så enebolig, hytte og alt det andre kommer jeg ikke til å få. Det verste kanskje, for min del, er at jeg alltid har jobbet hardt og tjent bra, og dersom jeg hadde holdt meg singel hadde jeg hatt svært god økonomi nå. Isteden forsørget jeg min late og uøkonomiske eks og gikk ut av ekteskapet med veldig lite av verdi, til tross for all min harde jobbing. 

Andre som skammer/skammet seg over boligen? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: b515e...c88

Hvorfor MÅ du ha rekkehus da? Kan du ikke selge og kjøpe deg leilighet i et litt bedre strøk av byen i stedet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er også alenemor. Og jeg har tatt utdanning ved siden av full jobb - i perioder har jeg hatt tre jobber. Blander du følelser og holdninger, tro?

Anonymkode: b515e...c88

Du tok ikke poenget… 

Anonymkode: e81db...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Etter skilsmisse flyttet jeg til et av byens «fattige» strøk, hvor det bor flest folk med lav utdanning, uføre og innvandrere. Huset er et lite, mørkt og trangt rekkehus i midten av en lang rekke, med en bitteliten hage og bygd av dårlige, kjipe materialer på slutten av 70-tallet. 

Alle jeg kjenner på min alder bor i store eneboliger og har i tillegg hytte, båt og ev ferieleilighet i utlandet og utleiebolig. Jeg skammer meg så utrolig mye over huset mitt, livet mitt og at jeg har så lite i forhold til andre. 

Jeg er nesten 50, så enebolig, hytte og alt det andre kommer jeg ikke til å få. Det verste kanskje, for min del, er at jeg alltid har jobbet hardt og tjent bra, og dersom jeg hadde holdt meg singel hadde jeg hatt svært god økonomi nå. Isteden forsørget jeg min late og uøkonomiske eks og gikk ut av ekteskapet med veldig lite av verdi, til tross for all min harde jobbing. 

Andre som skammer/skammet seg over boligen? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: b515e...c88

Men du eier huset ditt? 

Det gjør ikke jeg, og er snart 45.

Vær glad du i det minste eier boligen din om ikke annet.

Anonymkode: 697a4...3ef

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte meg et lite nydelig rekkehus rett ved en liten by etter brudd. Hadde stort hus, båt ++ . Men er så glad for at jeg eier minst mulig dritt nå. Hytte er ikke noe for meg uansett. Lykke er å bli kvitt eksen, men det er kanskje en annen sak😂 

Jeg hadde nok sett etter en annen bolig om jeg var deg. Kanskje du kommer over noe bedre en dag. 

Anonymkode: d1906...7f4