Økende antall hjemløse briter

[Gjest Adobyen]

Dette Korrespondentbrevet fra Storbritannia forteller om inflasjonen og den økende fattigdommen der.  Folk får ikke endene til å møtes, og de som hadde minst fra før, har ingenting nå.

Det er litt av det samme som skjer hos oss også, selv om det ikke er like galt fatt.  Jeg håper på bedre tider.

Det er ikke bare våre politikere som ikke får det til. Jeg synes at det går igjen over alt.
 

[Topsi]

Tragisk.....

[Maskinfører]

Utrolig trist 

[Smascha]

Adobyen skrev (8 timer siden):

Dette Korrespondentbrevet fra Storbritannia forteller om inflasjonen og den økende fattigdommen der.  Folk får ikke endene til å møtes, og de som hadde minst fra før, har ingenting nå.

Det er litt av det samme som skjer hos oss også, selv om det ikke er like galt fatt.  Jeg håper på bedre tider.

Det er ikke bare våre politikere som ikke får det til. Jeg synes at det går igjen over alt.
 

Uff, farlege greier. Får litt 30-talls-vibber av det heile 😕  

[Gjest Adobyen]

Smascha skrev (3 timer siden):

Uff, farlege greier. Får litt 30-talls-vibber av det heile 😕  

Ja, det kan du si.. de snakker også om å kutte 200 000 stillinger offentlig ansatte, samtidig som noen truer med streik for mer lønn.  

[Entern]

Fryktelig ☹️

[Gjest Adobyen]

I Storbritannia blir dette nå vurdert på ramme alvor, men jeg er usikker på om det vil være til hjelp eller skade. Jeg tenker det siste.

Mange snakker om å kutte i offentlige utgifter og hentyder til antall ansatte, også her hjemme.  De som jobber slike steder forteller om stadig flere oppgaver, stillinger som står ubesatt for å spare penger, økt krav til effektivitet, begrenset areal som tvinger dem til kontorlandskap.  Stadig kontroll av hva arbeidstiden brukes til, mindre reisevirksomhet, kortere frister osv. Statsetatene har vært igjennom mange omorganiseringer og nye reformer, nye krav.  

Det er ingen som har blitt oppsagt, men mange har blitt flyttet rundt og fått tilført nye oppgaver, og pensjonerte blir ikke erstattet. De som ikke har kunnet flytte etter arbeidsplassene, har selv sagt opp.

Ute blant folk snakkes det som at de offentlig ansatte omtrent går oppå hverandre og er fullstendig unyttige. 

Hvilke offentlige arbeidsplasser ville kritikerne kuttet ut?  Hvilke tjenester er minst behov for?  Jeg skjønner ikke dette.  Min eks var ansatt i skatteetaten.

[Imariuz]

Adobyen skrev (4 timer siden):

Ute blant folk snakkes det som at de offentlig ansatte omtrent går oppå hverandre og er fullstendig unyttige. 

Hvilke offentlige arbeidsplasser ville kritikerne kuttet ut?  Hvilke tjenester er minst behov for?  Jeg skjønner ikke dette.  Min eks var ansatt i skatteetaten.

Statsbudsjettet er på 1500 milliarder i året, klart man kan spare mye om man vil.

Innovasjon Norge, Eksportkreditt, Forskningsrådet, Sametinget, Fjordfiskenemda, Fylkeskommunene og fylkesmannen kunne man lagt ned og oppgavene kunne man overført til privat sektor. For å komme med noen eksempler på overflødig byråkrati. Helseog omsorgssektoren kunne man i stor grad privatisert og latt brukerne betale for selv via forsikringer med mindre de har lav inntekt eller av andre grunner trenger støtte. Man kan gå tilbake til 9 årig grunnskole og spare 4 milliarder og mange arbeidsplasser her. 

Det er også mye å hente på å øke produktiviteten, derfor innførte man ABE-reformen som gjorde at man må øke produktiviteten hvert år for å unngå kutt i bevilgningene. Dette kan økes enda mer og spare oss for å måtte betale for mange overflødige offentlig ansatte.

[Gjest Adobyen]

Imariuz skrev (44 minutter siden):

Statsbudsjettet er på 1500 milliarder i året, klart man kan spare mye om man vil.

Innovasjon Norge, Eksportkreditt, Forskningsrådet, Sametinget, Fjordfiskenemda, Fylkeskommunene og fylkesmannen kunne man lagt ned og oppgavene kunne man overført til privat sektor. For å komme med noen eksempler på overflødig byråkrati. Helseog omsorgssektoren kunne man i stor grad privatisert og latt brukerne betale for selv via forsikringer med mindre de har lav inntekt eller av andre grunner trenger støtte. Man kan gå tilbake til 9 årig grunnskole og spare 4 milliarder og mange arbeidsplasser her. 

Det er også mye å hente på å øke produktiviteten, derfor innførte man ABE-reformen som gjorde at man må øke produktiviteten hvert år for å unngå kutt i bevilgningene. Dette kan økes enda mer og spare oss for å måtte betale for mange overflødige offentlig ansatte.

Selv kjenner jeg ikke til hvilke funksjoner alle disse enhetene har, om de har for mange ansatte i forhold til oppgavene, om oppgavene er nødvendige og om evt andre kan overta dem.  Akkurat dette med å velte utgiftene til pleie og omsorg over til privat finansiering er jeg uenig i. Da må de innføre det fra man blir født og omarbeide skattesystemet slik at befolkningen kan skaffe slike forsikringer. Det vil kunne ekskludere de som er født syke, og de som blir fattige og ikke evner å betale forsikringene.  Et slikt system har jeg ikke kunnskap nok til å vurdere, men det er nok på agendaen i enkelte ytterliggående partier allerede.

For å gjøre slike store reformer, må jo dette utredes av de som kan det. Jeg har nok ikke så mye jeg skulle ha sagt i så tilfelle.  

[Imariuz]

Adobyen skrev (4 minutter siden):

Selv kjenner jeg ikke til hvilke funksjoner alle disse enhetene har, om de har for mange ansatte i forhold til oppgavene, om oppgavene er nødvendige og om evt andre kan overta dem.  Akkurat dette med å velte utgiftene til pleie og omsorg over til privat finansiering er jeg uenig i. Da må de innføre det fra man blir født og omarbeide skattesystemet slik at befolkningen kan skaffe slike forsikringer. Det vil kunne ekskludere de som er født syke, og de som blir fattige og ikke evner å betale forsikringene.  Et slikt system har jeg ikke kunnskap nok til å vurdere, men det er nok på agendaen i enkelte ytterliggående partier allerede.

Det er eksempler på overflødige offentlig ansatte og byråkrater, oppgavene til disse etatene, departmentene og direktoratene kunne vært privatisert og overlatt til privat sektor. Det mangler ikke på muligheter til å kutte offentlig forbruk og ansatte, det mangler på vilje blant politikerne.

Det er å bruke kjøttøksa på offentlig sektor britene og mange andre også trenger for å få offentlig forbruk ned og få inflasjon og rente ned og få igang veksten igjen. Slik man gjorde på 80-tallet i mange land.

Endret 9. oktober 2022 av Imariuz

[Gjest Adobyen]

Imariuz skrev (1 minutt siden):

Det er eksempler på overflødige offentlig ansatte og byråkrater, oppgavene til disse etatene, departmentene og direktoratene kunne vært privatisert og overlatt til privat sektor. Det mangler ikke på muligheter til å kutte offentlig forbruk og ansatte, det mangler på vilje blant politikerne.

Du har et ganske enkelt og ensporet syn på sakene du…. Jeg har nok lett for å overkomplisere og konsekvensanalysere endringsforslagene ihjel, er klar over det. Vi to blir nok ikke enige 😂

[Imariuz]

Adobyen skrev (4 minutter siden):

Du har et ganske enkelt og ensporet syn på sakene du…. Jeg har nok lett for å overkomplisere og konsekvensanalysere endringsforslagene ihjel, er klar over det. Vi to blir nok ikke enige 😂

Det jeg skriver er ganske grunnleggende samfunnsøkonomi, og det historien har vist oss gang på gang: at en stat som skatter for mye, regulerer for mye og tar på seg for mange oppgaver fører til økonomisk stagnasjon og inflasjon og at veien ut av det er deregulering, utgiftskutt og økonomisk liberalisering. Akkurat som vi gjorde på 80-tallet.

[Daraya]

Imariuz skrev (14 timer siden):

Statsbudsjettet er på 1500 milliarder i året, klart man kan spare mye om man vil.

Innovasjon Norge, Eksportkreditt, Forskningsrådet, Sametinget, Fjordfiskenemda, Fylkeskommunene og fylkesmannen kunne man lagt ned og oppgavene kunne man overført til privat sektor. For å komme med noen eksempler på overflødig byråkrati. Helseog omsorgssektoren kunne man i stor grad privatisert og latt brukerne betale for selv via forsikringer med mindre de har lav inntekt eller av andre grunner trenger støtte. Man kan gå tilbake til 9 årig grunnskole og spare 4 milliarder og mange arbeidsplasser her. 

Det er også mye å hente på å øke produktiviteten, derfor innførte man ABE-reformen som gjorde at man må øke produktiviteten hvert år for å unngå kutt i bevilgningene. Dette kan økes enda mer og spare oss for å måtte betale for mange overflødige offentlig ansatte.

Mye neoliberalisme her.

Helse og omsorg må aldri bli privatisert, ingen skal tjene penger på syke og eldre. Det skal være kostnadsdekkende men ikke for profitt. Staten vil ikke betale mer enn kostnader og da blir det slik at de ansatte som blir utpresset for å få profitt til eiere.

Jeg kjenner skatteetaten litt nærmere, de har jevnt og trutt vokst fra vel 5.500 til 8.000 på 15 år. De har fått litt ekstra oppgaver men med mye automatisering burde de likevel hatt færre istedet for flere ansatte. Slik er det i mange etater. Kutt ned til kjernevirksomhet, Norge må se litt til sammenlignbare land som Danmark eller Finland, de klarer fint å organisere sitt offentlige med langt færre folk.

Til tema husløse briter. Det som smerter mest er økt rente sammen med enda sterkere prisøkning på energi. Britene har som regel fastrente, men da er som oftest kun 2 år bindingstid. Mange har svært lang nedbetalingstid i tillegg slik at også folk litt lengre opp i åra fremdeles har mye lån.

Flytende rente er for de som kan tåle rentetopper. Det gjelder også for Norge. De som klager nå var rett og slett for gjerrig til å betale 0,5 til 0,7 prosent ekstra for fastrente for et år siden. Det er jo sant at flytende er billigst på sikt, differansen til fastrente er en slags forsikring man må betale dersom man ikke tåler høyere rente.

[Gjest Adobyen]

Daraya skrev (29 minutter siden):

Mye neoliberalisme her.

Helse og omsorg må aldri bli privatisert, ingen skal tjene penger på syke og eldre. Det skal være kostnadsdekkende men ikke for profitt. Staten vil ikke betale mer enn kostnader og da blir det slik at de ansatte som blir utpresset for å få profitt til eiere.

Jeg kjenner skatteetaten litt nærmere, de har jevnt og trutt vokst fra vel 5.500 til 8.000 på 15 år. De har fått litt ekstra oppgaver men med mye automatisering burde de likevel hatt færre istedet for flere ansatte. Slik er det i mange etater. Kutt ned til kjernevirksomhet, Norge må se litt til sammenlignbare land som Danmark eller Finland, de klarer fint å organisere sitt offentlige med langt færre folk.

Til tema husløse briter. Det som smerter mest er økt rente sammen med enda sterkere prisøkning på energi. Britene har som regel fastrente, men da er som oftest kun 2 år bindingstid. Mange har svært lang nedbetalingstid i tillegg slik at også folk litt lengre opp i åra fremdeles har mye lån.

Flytende rente er for de som kan tåle rentetopper. Det gjelder også for Norge. De som klager nå var rett og slett for gjerrig til å betale 0,5 til 0,7 prosent ekstra for fastrente for et år siden. Det er jo sant at flytende er billigst på sikt, differansen til fastrente er en slags forsikring man må betale dersom man ikke tåler høyere rente.

Etter det jeg har fått kjennskap til, er det få offentlige etater som har gjennomgått større endringer og omorganiseringer enn skatteetaten. Dette ble skrevet om etaten i 2016 Om etaten  Det har vært store endringer også i årene før. Det som vi forbinder med de gamle ligningskontorene er nok historie nå.  

[Daraya]

Adobyen skrev (1 minutt siden):

Etter det jeg har fått kjennskap til, er det få offentlige etater som har gjennomgått større endringer og omorganiseringer enn skatteetaten. Dette ble skrevet om etaten i 2016 Om etaten  Det har vært store endringer også i årene før. Det som vi forbinder med de gamle ligningskontorene er nok historie nå.  

Det stemmer, en del av tolletaten har flyttet over med arbeidsoppgaver, mange ligningskontorer har blitt slått sammen osv. Likevel har det ikke blitt noe særlig av synergieffekter og effektivisering, i hvert fall ikke på antall ansatte.

[Sportydame]

Daraya skrev (43 minutter siden):

Mye neoliberalisme her.

Helse og omsorg må aldri bli privatisert, ingen skal tjene penger på syke og eldre. Det skal være kostnadsdekkende men ikke for profitt. Staten vil ikke betale mer enn kostnader og da blir det slik at de ansatte som blir utpresset for å få profitt til eiere.

Jeg kjenner skatteetaten litt nærmere, de har jevnt og trutt vokst fra vel 5.500 til 8.000 på 15 år. De har fått litt ekstra oppgaver men med mye automatisering burde de likevel hatt færre istedet for flere ansatte. Slik er det i mange etater. Kutt ned til kjernevirksomhet, Norge må se litt til sammenlignbare land som Danmark eller Finland, de klarer fint å organisere sitt offentlige med langt færre folk.

Til tema husløse briter. Det som smerter mest er økt rente sammen med enda sterkere prisøkning på energi. Britene har som regel fastrente, men da er som oftest kun 2 år bindingstid. Mange har svært lang nedbetalingstid i tillegg slik at også folk litt lengre opp i åra fremdeles har mye lån.

Flytende rente er for de som kan tåle rentetopper. Det gjelder også for Norge. De som klager nå var rett og slett for gjerrig til å betale 0,5 til 0,7 prosent ekstra for fastrente for et år siden. Det er jo sant at flytende er billigst på sikt, differansen til fastrente er en slags forsikring man må betale dersom man ikke tåler høyere rente.

Skatteetaten har delvis økt til 8.000 ansatte fordi statens innkrevingssentral + alle skattefogdene som tidligere var ansatt i kommunene, nå er innlemmet i skatteetaten.

I tillegg jobber det vanvittig mange private konsulenter i skatteetaten, fordi de sliter med å få tak i kompetente folk fordi lønnen selvfølgelig ligger lavere i det offentlige enn i det private, og mange rømmer fra det offentlige til det private grunnet dette. 

[Daraya]

Sportydame skrev (4 minutter siden):

Skatteetaten har delvis økt til 8.000 ansatte fordi statens innkrevingssentral + alle skattefogdene som tidligere var ansatt i kommunene, nå er innlemmet i skatteetaten.

I tillegg jobber det vanvittig mange private konsulenter i skatteetaten, fordi de sliter med å få tak i kompetente folk fordi lønnen selvfølgelig ligger lavere i det offentlige enn i det private, og mange rømmer fra det offentlige til det private grunnet dette. 

En skremmende tanke, tatt i betraktning at skatteetaten allerede betaler bedre enn de fleste (alle?) andre etater og likevel må de ha innleide i tillegg. Så det er ikke 8.000 ansatte men enda flere når man regner med eksterne. Om jeg husker korrekt har de outsourced hele sin interne brukerstøtte  f.eks. Hva med alle etatsansatte som jobbet der før? Oppsagt alle sammen eller gått av med pensjon? Jeg tipper at de fleste bare ble omplassert.

[Sportydame]

Daraya skrev (5 minutter siden):

En skremmende tanke, tatt i betraktning at skatteetaten allerede betaler bedre enn de fleste (alle?) andre etater og likevel må de ha innleide i tillegg. Så det er ikke 8.000 ansatte men enda flere når man regner med eksterne. Om jeg husker korrekt har de outsourced hele sin interne brukerstøtte  f.eks. Hva med alle etatsansatte som jobbet der før? Oppsagt alle sammen eller gått av med pensjon? Jeg tipper at de fleste bare ble omplassert.

Omplassert med nye oppgaver ja. 

Oppgavene har dog økt, og outsourcingen og alle omorganiseringene fører også til flere oppgaver internt, samt nye systemer (IT) krever mye ekspertise for tilpasning/utvikling og forvaltning.

Mange har faktisk sluttet for å begynne i NAV (de betaler opptil et par hundre tusen mer pr år for utviklere)

[Imariuz]

Daraya skrev (1 time siden):

Helse og omsorg må aldri bli privatisert, ingen skal tjene penger på syke og eldre. Det skal være kostnadsdekkende men ikke for profitt. Staten vil ikke betale mer enn kostnader og da blir det slik at de ansatte som blir utpresset for å få profitt til eiere.

Hvorfor er det så grusomt ille at folk i Norge tar en større del av regningen for egen helse, slik det er i mange andre land rundt oss? Dagens modell hvor staten både finansierer og drifter mye av helse og omsorgstjenestene har gitt oss dårligere kvalitet og er svært dyrt.

Daraya skrev (1 time siden):

Jeg kjenner skatteetaten litt nærmere, de har jevnt og trutt vokst fra vel 5.500 til 8.000 på 15 år. De har fått litt ekstra oppgaver men med mye automatisering burde de likevel hatt færre istedet for flere ansatte. Slik er det i mange etater. Kutt ned til kjernevirksomhet, Norge må se litt til sammenlignbare land som Danmark eller Finland, de klarer fint å organisere sitt offentlige med langt færre folk.

Ja, offentlig byråkrati eser ut, uansett hvem som sitter i regjering. Fremfor å fjerne oppgaver og gjøre skattesystemet flatere for å spare arbeidskraft, fortsetter man å tviholde på alle fradragene som gjør det byråkratisk og tidkrevende.

[Blitz21]

Sånn skjer når vesten vil bevise noe i Ukraina istedenfor å hjelpe eget folk.