Folk som ikke har hatt store utfordringer i livet virker helt blåst

[AnonymBruker]

Jeg synes det er som å prate inn i blomstertapeten...

De er totalt uinteressante å snakke med... litt som en robot🤷‍♀️ 

Det er ingen dybde der, virker det som.

Anonymkode: 21619...480

[AnonymBruker]

Enig med deg. Det er stort sett mennesker som har levd litt som bryr seg om medmenneskene sine. Du vil aldri høre en person med livserfaring si «jammen det er jo bare å…». Livet er dessverre ikke så enkelt. Det er bare livssurferne som tror at alt kan ordnes med innsats og stå på vilje.

Anonymkode: 952ad...37e

[AnonymBruker]

Hvor store utfordringer må de hatt? 
Er ikke alle som vil snakke om de utfordringer de har hatt heller, de velger å se fram og ikke dvele ved det som har vært. 

Anonymkode: 48b26...383

[AnonymBruker]

Dette er jo helt naturlig. Vi er skapninger som vokser av erfaringer, og smerte eller andre utfordringer er ofte noe av det som tvinger fram mest vekst, på det personlige plan. Det er derimot mange som har gått gjennom harde ting som ikke modnes av det, men som låser seg selv fast i offermentaliteten. Disse synes jeg er vanskeligst å omgås, og jeg tar avstand. De som derimot er "naive" for det vonde i verden fordi de ikke har opplevd noe av det selv, det kan av og til være forfriskende å være rundt. Det får meg til å savne dagene hvor jeg selv var intetanende om alt man skal måtte gå gjennom, og hvor ille ting kan gå. Det kan minne meg på å få meg ut av hodet, og huske å bare kose meg

Anonymkode: f605e...d52

[AnonymBruker]

Men altså; tror du virkelig at alle mennesker ønsker å fortelle om sine vanskeligheter, traumer og/eller personlige problemer til deg da?

Du vet; stillest vann har dypeste grunn...

Anonymkode: 424fe...fcd

[makkapakka]

Syns jeg er bra blåst med for mange utfordringer også og liker meg best med blomstertapeten, orker ikke disse sjansene med store fallgruver lenger.

[Gjest supernova_87]

Jeg har mange venner som ikke har hatt særlig store utfordringer i livet som er kunnskapsrike, reflekterte, interessante og morsomme. Så tror ikke det handler utelukkende om livserfaring. Det er klart det er med flere av dem at jeg kan dele noe om mine (store) utfordringer og de ikke helt forstår, og en sjelden gang de sier ting som er helt blåst, men de er jo ikke blåst som mennesker for det. 

Og så har jeg noen venner som selv har hatt store utfordringer og som periodevis sier ting som er helt blåst nettopp fordi de ikke har kapasitet til å se andre. 

Synes egentlig ofte det er de med livserfaring, men som ikke har evnet å bearbeide den, som har en tendens til å si "men det er jo bare å", fordi de selv har bare tatt seg sammen, og møter derfor andre på den måten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men altså; tror du virkelig at alle mennesker ønsker å fortelle om sine vanskeligheter, traumer og/eller personlige problemer til deg da?

Du vet; stillest vann har dypeste grunn...

Anonymkode: 424fe...fcd

Altså, jeg synes ikke de er noe stille akkurat. Det bare virker så tomt oppi der med en gang det handler om noe annet enn "hei og goddag og vær og vind"

Anonymkode: 21619...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså, jeg synes ikke de er noe stille akkurat. Det bare virker så tomt oppi der med en gang det handler om noe annet enn "hei og goddag og vær og vind"

Anonymkode: 21619...480

Du er ikke litt dømmende og frekk syns du? 

Anonymkode: d6d57...6fa

[AnonymBruker]

Da har du kanskje møtt feil folk. Det er mange som heldigvis slipper de store utfordringene, men som både er samfunnsengasjerte, empatisle og reflekterte. Det er også de som har hatt utfordringer som blir hengende i temaet og aldri kommer seg videre. 

Anonymkode: 3ddd6...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg synes det er som å prate inn i blomstertapeten...

De er totalt uinteressante å snakke med... litt som en robot🤷‍♀️ 

Det er ingen dybde der, virker det som.

Anonymkode: 21619...480

Jeg har hatt mange store utfordringer i løpet av hele livet, utfordringer pga familie. 

Nå er jeg passert 40 og jeg må si det at jeg føler meg helt blåst når jeg prater med folk som ikke står meg nær. Jeg er overhode ikke på bølgelengde med de fleste. Mitt fokus og mine verdier samsvarer ikke med jevnaldrende, noe som er ensomt. 

Men så skjønner jeg det at jeg analyserer folk og bryr meg mer om andres sinn og helse, mens de fleste andre holder sitt fokus kun innen deres egen person. 

 

Anonymkode: ca3f8...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg synes det er som å prate inn i blomstertapeten...

De er totalt uinteressante å snakke med... litt som en robot🤷‍♀️ 

Det er ingen dybde der, virker det som.

Anonymkode: 21619...480

De er ikke interessert i å snakke om utfordringene dine?

Hvordan vet du at de ikke har hatt utfordringer?

Anonymkode: b9dbf...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men altså; tror du virkelig at alle mennesker ønsker å fortelle om sine vanskeligheter, traumer og/eller personlige problemer til deg da?

Du vet; stillest vann har dypeste grunn...

Anonymkode: 424fe...fcd

De trenger ikke å fortelle. Man merker det om de har svevd på ei rosa sky gjennom livet. 
 

Eksempel, en bekjent ringer for å klage: «i dag var det VIRKELIG fredag den 13. her! Du aner ikke hva som har skjedd! 
 

jeg: herregud, hva har skjedd?

person: tacokjøttet var dårlig så måtte tilbake i butikken og bytte den! Og Internett slutta å funke et kvarter så sønnen ble forbanna ei stund! 
 

Er DET største problemet mitt en hvilken som helst dag, regner jeg det som en GOD dag… 

Anonymkode: 75633...e59

[AnonymBruker]

Tror egentlig de fleste lager seg en liten livsløgn om hvorfor akkurat jeg er så spesiell eller sterk på en eller annen måte. Du vet jo ganske sjeldent aldri helt i detalj hva motparten har gått igjennom i løpet av et liv, så det er fort gjort å konkludere med det du bare ser i overflaten.

 

I tillegg, det er mange som har lett for å overdrive hvilken urett en selv tidligere har stått ovenfor. Hvis en tar et steg eller to tilbake, så er det ofte ganske enkelt å velge anstendige stier som leder til OK liv. Det er jo godt for egoet å tenke at "jeg er jammen litt av en kriger pga jeg var gjennom a, b og c", men virkeligheten er kanskje at a, b og c er jo noe mennesker flest hadde greid seg helt gjennomog at disse bokstavene eller hindrene kanskje ikke er så betydningsfulle likevel. 

 

 

Anonymkode: 17fcc...1dc

[AnonymBruker]

 

men for all del, sikkert mye sannhet i det. Her er en dokumentar om rikinger lagd av en som er rik selv. Er en stund siden jeg har sett den med tråden fikk meg til å tenke på den igjen. Det er noen øyeblikk der det skinner gjennom at de ikke har lvd med særlig store utfordringer i løpet av livet ja

Anonymkode: 17fcc...1dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er ikke litt dømmende og frekk syns du? 

Anonymkode: d6d57...6fa

Jo, det er jeg absolutt

Anonymkode: 21619...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror egentlig de fleste lager seg en liten livsløgn om hvorfor akkurat jeg er så spesiell eller sterk på en eller annen måte. Du vet jo ganske sjeldent aldri helt i detalj hva motparten har gått igjennom i løpet av et liv, så det er fort gjort å konkludere med det du bare ser i overflaten.

 

I tillegg, det er mange som har lett for å overdrive hvilken urett en selv tidligere har stått ovenfor. Hvis en tar et steg eller to tilbake, så er det ofte ganske enkelt å velge anstendige stier som leder til OK liv. Det er jo godt for egoet å tenke at "jeg er jammen litt av en kriger pga jeg var gjennom a, b og c", men virkeligheten er kanskje at a, b og c er jo noe mennesker flest hadde greid seg helt gjennomog at disse bokstavene eller hindrene kanskje ikke er så betydningsfulle likevel. 

 

 

Anonymkode: 17fcc...1dc

Har fått servert livshistorien til ei jeg ikke kjenner engang, hvor hun fremstiller eksen som rene Satan pga han lurte henne for litt penger. Dette snakker hun om til Alle og enhver. Jeg er voldsoffer og havna på sykehus pga grov vold. Overlevde drapsforsøk. Osv osv. da er litt pengesvindel småtteri til sammenligning. Men jeg forteller ikke noe om det men tenker mitt når vedkommende går omkring og forteller disse tullete historiene sine til alle og enhver. De er helt blåste enkelte…

Anonymkode: 75633...e59

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har hatt mange store utfordringer i løpet av hele livet, utfordringer pga familie. 

Nå er jeg passert 40 og jeg må si det at jeg føler meg helt blåst når jeg prater med folk som ikke står meg nær. Jeg er overhode ikke på bølgelengde med de fleste. Mitt fokus og mine verdier samsvarer ikke med jevnaldrende, noe som er ensomt. 

Men så skjønner jeg det at jeg analyserer folk og bryr meg mer om andres sinn og helse, mens de fleste andre holder sitt fokus kun innen deres egen person. 

 

Anonymkode: ca3f8...a6b

Hvilke verdier og fokus har du da? 

Og hvilke verdier og fokus opplever du at andre har? 

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tror egentlig de fleste lager seg en liten livsløgn om hvorfor akkurat jeg er så spesiell eller sterk på en eller annen måte. Du vet jo ganske sjeldent aldri helt i detalj hva motparten har gått igjennom i løpet av et liv, så det er fort gjort å konkludere med det du bare ser i overflaten.

I tillegg, det er mange som har lett for å overdrive hvilken urett en selv tidligere har stått ovenfor. Hvis en tar et steg eller to tilbake, så er det ofte ganske enkelt å velge anstendige stier som leder til OK liv. Det er jo godt for egoet å tenke at "jeg er jammen litt av en kriger pga jeg var gjennom a, b og c", men virkeligheten er kanskje at a, b og c er jo noe mennesker flest hadde greid seg helt gjennomog at disse bokstavene eller hindrene kanskje ikke er så betydningsfulle likevel. 

Anonymkode: 17fcc...1dc

Det er faktisk ganske humoristisk når mennesker som gjør det tydelig at de ikke har opplevd særlig stor urett sier sånn "JA, jeg skjønner AKKURAT hva du mener" og så legger ut om den "lignende" erfaringen og hvor sterk de er som kom seg gjennom det. Og så er det som å sammenligne en brukket negl med amputasjon av 3 kroppsdeler. 

[AnonymBruker]

Etter min erfaring har det ikke så mye med erfarte utfordringer å gjøre, men heller type personlighet. Jeg har møtt mennesker med lite utfordringer som er kjempeinteressante å snakke med, og jeg har møtt folk som har hatt mange og store utfordringer i livet og som ender opp som "livets harde skole" og er særdeles enkle å prate med.

Anonymkode: f994f...ec4