Barndommen min ble ødelagt av mitt søsken med spesielle behov

[AnonymBruker]

Ts, før du får barn må du tenke på om du klarer å ta vare på et barn på spekteret selv. Autisme og adhd er dessverre ganske arvelig. Jeg har en far med adhd og har fått ei jente med autisme. Hun er langt fra voldelig, mer flink pike, men du vet aldri hva du får. Hvis du hadde blitt mer traumatisert av å få et barn med diagnose så ville jeg tenkt meg om, fordi du har nok statistisk sett høyre sansynlighet for å få et barn på spekteret enn andre. Forekomsten er ca 5-8% for å få barn på spekteret hvis du har et søsken med diagnosen. 

Anonymkode: 9d5da...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du må ikke få barn ts, det går an å leve et helt fint liv uten. Jeg tenker som andre her at fosterhjem kan være en ide. Nå har ikke jeg blitt traumatisert på den måten som du beskriver, men jeg har opplevd andre traumer. Disse har innhentet meg som voksen etter jeg fikk barn, og det er ganske tøft til tider. 
Jeg tenker mer og mer at det er så viktig å ta på seg masken sin først, før man setter den på andre. Dvs her, ta vare på deg selv først, før du evt får barn. Selvkjærlighet og omsorg til seg selv er utrolig viktig for å leve et fullverdig liv.❤️

Anonymkode: 30ede...43d

Jeg er ikke enig i at fosterhjem er en god løsning hvis TS er veldig redd for å få et barn med spesielle behov. Fosterbarn har ofte mye vondt i bagasjen, kan ha vært utsatt for rusmisbruk før de ble født etc. TS, enig i at du bør få (mer) hjelp til å bearbeide traumene. Og du må heller ikke få barn. Det er arvelige komponenter ved både ADHD og autisme.
Realiteten er også at man aldri kan få en garanti for å få et diagnosefritt barn. Og selv om alt ser normalt ut, kan barnet få sykdommer eller skader som kan endre livet totalt. Det kommer man dessverre ikke unna. 
Hilsen mamma til et barn med en diagnose 

Anonymkode: aaf94...514

[Toyah]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser det på måten hun skriver på og måten hun svarer under en del innlegg på.  Ts står fritt til å si at broren har ødelagt livet hennes, men jeg tror ikke dette vil hjelpe henne i det lange løp, og at hun for egen del bør frigjøre seg fra det narrativet. 

Det betyr på ingen måte at jeg ikke anerkjenner at ts har hatt veldig traumatiske opplevelser i barndommen, men når hun har gått til psykolog i flere år og ikke har kommet videre, så er det kanskje på tide å prøve en ny strategi. 

Anonymkode: 0a39d...f74

Jeg ser hvor du vil hen og jeg er enig med deg.

Det nytter ikke å legge "skyld" på en som ikke kan noe for handlingene som er utført. Vi har i alle fall jobbet med det her hjemme og med hell. Det er ikke storebror sin feil at det ble sånn. Vi må skille mellom handlinger og person. 

Jeg har tatt en del av skylden, på det jeg ser at jeg kunne ha handlet annerledes på. Det var MIN jobb å gjøre de to yngste trygge og den jobben klarte jeg ikke, godt nok. Samtidig har jeg gjort så godt jeg kunne. Men jeg har sagt unnskyld til mine barn, for det jeg burde ha gjort annerledes. Det er alltid lett å være etterpåklok. 

 

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Ser mange SPRØ innlegg i denne tråden, og dette er jo bare ett av dem. Men HALLO? Ikke traumatisert? Hva får deg til å si det. Situasjonen TS beskriver høres jo ut som et klassisk eksempel på hva som må til for å utvikle kompleks PTSD. Man lever i frykt for sin egen helse og velferd hver eneste dag i årevis. I årene man skal utvikle seg, og trygghet er essensielt. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ikke i det hele tatt, han bor i bolig og er staten sitt problem. Han har flere voksne på seg hele tiden på grunn av voldsom utagering. De som jobber med han kan bare jobbe med gan en kort stund av gangen fordi det er så krevende, men vi levde med han 24/7😬

 

ts

Anonymkode: 1d4e4...946

For å snu på det:

Dette er ekstremvariant av atferdsproblemer jeg vil tro handler om annet enn Asperger/adhd? 
 

Han må jo ha ganske alvorlig psykisk lidelse/ekstrem variant av etellerannet.

Men, jeg forstår at du er engstelig. Jeg kan vel bare si at de fleste jo ikke blir SÅ preget og dårlige av noen sykdommer. 
 

NIPT vil ikke vise noe av disse to her, og om dere skulle få barn med en diagnose så er det likevel langt til så uttalte former. 
 

Det er umulig å sikre seg fra at livet skjer - selv med garanti for at et barn ikke får disse to tilstandene. 

Et annet poeng her er jo at du ikke ble rammet - og bærer kanskje ikke disse genene.

Såvidt meg forstått kan man se noen av genene på blodprøver, og man kan da ha gener som tilsier at «dette ser vi gjerne hos 20% av de med autisme». 
Noen gentyper har mildere utslag på diverse symptomer enn andre. Og det skal du kunne få innsikt i, men du bør tenkte godt gjennom HVA du vil vite og hvorfor. 
 

Ikke etterspør informasjon du ikke virkelig vil vite. 

[AnonymBruker]

Trolig så vil ts ikke være godkjent som fostermor pga den traumatiske fortiden... 

 

Anonymkode: ad670...08a

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ser det på måten hun skriver på og måten hun svarer under en del innlegg på.  Ts står fritt til å si at broren har ødelagt livet hennes, men jeg tror ikke dette vil hjelpe henne i det lange løp, og at hun for egen del bør frigjøre seg fra det narrativet. 

Det betyr på ingen måte at jeg ikke anerkjenner at ts har hatt veldig traumatiske opplevelser i barndommen, men når hun har gått til psykolog i flere år og ikke har kommet videre, så er det kanskje på tide å prøve en ny strategi. 

Anonymkode: 0a39d...f74

Du ser måten TS skriver et par innlegg på KG på, og konkluderer med at du har bedre innsikt enn hennes behandler i hvor langt hun har kommet videre, og hvilken strategi de bør gå for? Jøss. 

Anonymkode: 9401d...4ba

[Pipaluk]

Sensi skrev (1 time siden):

Hvor sterkt er barneønsket for dere da? Man må ikke få barn. På sikt kan dere vurdere å være fosterforeldre med mulighet for å adoptere. 

Da er i hvertfall sjansen stor for å få et barn som enten har reaktiv tilknytningsforstyrrelser eller ulike grader av ADHD/autisme. Om man først får ett barn med det så vil ts antakelig ikke ønske at barnet får søsken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg ser det på måten hun skriver på og måten hun svarer under en del innlegg på.  Ts står fritt til å si at broren har ødelagt livet hennes, men jeg tror ikke dette vil hjelpe henne i det lange løp, og at hun for egen del bør frigjøre seg fra det narrativet. 

Det betyr på ingen måte at jeg ikke anerkjenner at ts har hatt veldig traumatiske opplevelser i barndommen, men når hun har gått til psykolog i flere år og ikke har kommet videre, så er det kanskje på tide å prøve en ny strategi. 

Anonymkode: 0a39d...f74

Jeg tenker at du skal være forsiktig med å uttale deg så bombastisk om andres opplevelser og følelser. Du sitter ikke med fasiten her. 

Anonymkode: 80171...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du skal være forsiktig med å uttale deg så bombastisk om andres opplevelser og følelser. Du sitter ikke med fasiten her. 

Anonymkode: 80171...49b

Jeg skjønner ikke hva du mener er bombastisk. Det jeg skriver er grunnet i sunn fornuft og livserfaring. Ts må selv velge hva hun vil ta til seg av råd. Jeg gir det rådet jeg mener ts trenger, ikke det hun ønsker å høre. 

Så må andre gjerne være enige eller uenige.

Anonymkode: 0a39d...f74

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg ser det på måten hun skriver på og måten hun svarer under en del innlegg på.  Ts står fritt til å si at broren har ødelagt livet hennes, men jeg tror ikke dette vil hjelpe henne i det lange løp, og at hun for egen del bør frigjøre seg fra det narrativet. 

Det betyr på ingen måte at jeg ikke anerkjenner at ts har hatt veldig traumatiske opplevelser i barndommen, men når hun har gått til psykolog i flere år og ikke har kommet videre, så er det kanskje på tide å prøve en ny strategi. 

Anonymkode: 0a39d...f74

hun sier jo ikke at broren gjorde det med viten og vilje. Klart det ikke er hans feil på den måten, all den tid han ikke kunne noe for det, likevel er det pga han at barndommen hennes ble som den ble

[Pipaluk]

Jeg føler med deg. Jeg har møtt mange familier, hvor ett av barna har en diagnose som har gjort dem voldelige. Jeg har tenkt at å være søsken i den familien må gå inn under " vold i nære relasjoner".   Barn er jo som oftest lojale mot foreldrene og foreldrene vet ofte ikke hvor mye dette påvirker barndommen deres. 

Nå er det ikke sånn at det å ha Asperger og ADHD gjør at en person blir slem. Så i tilfellet med broren din, så tenker jeg at det må ha vært flere faktorer som har ført til disse vanskene.  Er det flere i slekten som har hatt de samme vanskene?

 

Endret 8. oktober 2022 av Pipaluk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Selvfølgelig hadde barndommen vært annerledes om ts hadde vært enebarn, om den hadde vært bedre eller verre vet msn ikke med sikkerhet, men den ville mest sannsynlig vært bedre. Å late som noe annet er å lukke øynene for den informasjonen som faktisk foreligger. Og Ts er ikke alene. Barn med søsken med sørlige behov er en utsatt gruppe og noe foreldre blir informert om uten at de alltid klarer å utjevne. Å leve med trusler om vold i årevis, kan traumatisere hvem det skulle være, men særlig en part som er fysisk underlegen den voldelige.

Innlegg som dette kan man ikke ta seriøst mener jeg.

Ts, snakk med lege om dette. 

Anonymkode: 7e0ad...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Hun hadde ikke blitt angrepet av en som ikke eksisterte og moren hadde heller ikke fått kjeven brukket om han var i orden.

Anonymkode: eed99...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva du mener er bombastisk. Det jeg skriver er grunnet i sunn fornuft og livserfaring. Ts må selv velge hva hun vil ta til seg av råd. Jeg gir det rådet jeg mener ts trenger, ikke det hun ønsker å høre. 

Så må andre gjerne være enige eller uenige.

Anonymkode: 0a39d...f74

Du skrev faktisk i ditt første innlegg at ts ikke kan si at broren ødela barndommen hennes. Du ser ikke at det er å ugyldiggjøre hennes følelser og opplevelse av egen oppvekst? 
Greit å gi råd, men ikke på den måten der. Litt ydmyk bør man være når man uttaler seg om andres vanskelige opplevelser. 

Anonymkode: 80171...49b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Her du helt idiot eller liker du bare å provosere? Tenker uansett du kan ta med dritten din å spre den en annen plass. 

Anonymkode: 9321f...f29

[emilie123]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Hva kan få deg til å skrive slikt. Du aner overhode ikke hva du snakker om. Det å bo i utrygghet gir ofte skader på en eller annen måte.

[AnonymBruker]

Fikk pgså barndommen ødelagt av et voldelig søsken som slo meg hver dag, kasta meg ned trapper, kasta meg i veggen, dro meg i håret, ja mye vold.

Synd ikke sånne havner på hjem sånn de gjorde i gamledager.

Anonymkode: 6d429...db2

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk pgså barndommen ødelagt av et voldelig søsken som slo meg hver dag, kasta meg ned trapper, kasta meg i veggen, dro meg i håret, ja mye vold.

Synd ikke sånne havner på hjem sånn de gjorde i gamledager.

Anonymkode: 6d429...db2

Jeg jobbet noen år på en bolig for barn med utviklingshemming.  Jeg har den største forståelsen for at ikke alle barn kan og bør bo hjemme, spesielt med tanke på andre søsken i hjemmet.  De skal tross alt vokse opp og ha en normal barndom de også. 

Dessuten er jeg ikke så sikker på at de barna alltid  har det best ved å bo hjemme. I bolig har de folk på seg  24/7.  De har stramme rutiner, noen kan kjøre barnet på biltur, hvis det roer hen ned. Det blir en livsstil og et liv for barnet det også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du skrev faktisk i ditt første innlegg at ts ikke kan si at broren ødela barndommen hennes. Du ser ikke at det er å ugyldiggjøre hennes følelser og opplevelse av egen oppvekst? 
Greit å gi råd, men ikke på den måten der. Litt ydmyk bør man være når man uttaler seg om andres vanskelige opplevelser. 

Anonymkode: 80171...49b

Jeg står for det jeg skrev. Det er direkte, ja, og sikkert ubehagelig. Det står for øvrig ikke at jeg mener at barndommen til ts ikke ble ødelagt. 

Anonymkode: 0a39d...f74